LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
USA
Dette mener Kamala Harris om høyere utdanning
Kamala Harris har ikke utmerket seg på høyere utdanningsfeltet som visepresident. Men hun har tidligere tatt til orde for å fjerne studieavgift i deler av utdanningssektoren og for utsatte grupper.
Publisert
Søndag kveld ble det klart at Joe Biden (81) trekker sitt kandidatur som demokratenes presidentkandidat. I et brev, publisert blant annet på X, skriver Biden at det er best for partiet, og nasjonen, at han ikke søker gjenvalg i presidentvalget i november.
Avgjørelsen om å trekke kandidaturet skjer etter tre uker med kritikk og intern uro i det demokratiske partiet etter det mange mente var en katastrofal debatt mot den republikanske kandidaten Donald Trump.
Nå, med mindre enn en måned igjen til demokratenes landsmøte i Chicago, lurer alle på hvem som skal ta opp kampen mot Trump.
Mange, inkludert Biden, peker nå på visepresident Kamala Harris (59) som hans arvtager.
Første kvinne?
Skulle Harris bli valgt til USAs 47. president, vil hun skrives inn i historiebøkene av flere grunner. Hun vil være den første kvinnen som innehar embetet, den første av indisk og jamaicansk herkomst, og den første presidenten som har sin utdannelse fra en såkalt HBCU.
Forkortelsen står for «Historically black colleges and universities», og er høyere utdanningsinstitusjoner som ble opprettet for svarte studenter i en tid da de ikke hadde adgang til andre læresteder.
Harris har kalt sine år ved prestisjetunge Howard University i Washington D.C. for en formativ fase av livet. Etter fire år som student i statsvitenskap og økonomi på starten av 1980-tallet, bar ferden videre til University of California og det som skulle bli hennes yrkeskarriere, jussen.
Det er også her hennes befatning med høyere utdanning slutter. Da hun stilte som presidentkandidat i 2020, inneholdt valgplattformen hennes lite om høyere utdanning.
Flere prestisjeprosjekter
Harris blir ansett å ligge til venstre for Biden i sin politikk, og hun støttet blant annet Bernie Sanders plan om gratis høyere utdanning i 2017.
Hun brukte også deler av denne planen i sin valgkamp og gikk til valg med et løfte om gratis høgskoleutdannelse (community college, red.anm.) til alle og gratis fireårig universitetsutdannelse til alle studenter som fra husholdninger med en samlet årsinntekt under 125.000 dollar, omtrent 1.150.000 kroner med valutakursen i 2020.
Som visepresident har hun ikke gjort seg bemerket på høyere utdanningsfeltet, men hun vil trolig jobbe videre med noen av de store prestisjeprosjektene hun og Biden har jobbet med i de tre og halvt årene de har vært i Det hvite hus. Mange av dem har møtt motstand i Kongressen og i rettssystemet.
Blant disse er «Student Debt Relief Plan», den storstilte planen som Biden og hans administrasjon har satt i gang for å håndtere den svimlende studiegjelden amerikanerne har.
Så langt har fem millioner amerikanere fått slettet 168,5 milliarder dollar i gjeld, men Biden har møtt motstand, blant annet i Høyesterett, som i 2023 satte ned foten og bestemte at presidenten ikke hadde myndighet til å ettergi studiegjeld.
Pluss og minus
Et annet av løftene Biden og Harris gikk til valg på, var å doble antall «Pell Grants», et stipend til studenter som har ekstraordinære økonomiske utfordringer i forbindelse med sin utdannelse. De har ikke klart å innfri løftet, men antall tildelte stipend har økt med 16 prosent i løpet av årene ved makten, ifølge Inside Higher Education.
Biden og Harris har også fått positiv omtale for økte budsjettoverføringer til HBCU-institusjoner, som den Harris selv gikk på. Totalt har disse universitetene fått 16 milliarder dollar mer de fire siste årene.
Et annet prestisjeprosjekt for Biden og Harris har vært en oppdatering av «Free Application for Federal Student Aid», en tjeneste som gjør at økonomisk utsatte studenter kan søke om støtte. Prosjektet har vært plaget av tekniske utfordringer, og mange studenter med økonomiske utfordringer har ikke fått tilgang til den hjelpen de skulle få.
Heller ikke planene om å gjøre de lokale høgskolene gratis, har vært mulig å få igjennom Kongressen. Men budsjettforslagene har gjort det mulig å få andre tiltak i delstatene opp å gå, ifølge David Baime i American Association of Community Colleges.
