Har forsket i Vatikanstatens arkiver, nå er hun medlem av The British Academy

— Det var en veldig stor overraskelse og en stor ære. Jeg hadde aldri forestilt meg at dette skulle skje, sier professor Kirsi Salonen ved Universitetet i Bergen. 

Middelalderforskeren trodde først at det var spam da hun fikk den første e-posten, men mistenksomheten ble raskt snudd til glede. 

Hun har ikke fått noen begrunnelse for hvorfor akkurat hun er utnevnt som medlem av The British Academy. I likhet med mange andre vitenskapsakademier handler det om å bli anbefalt av nåværende medlemmer — i tillegg til akademiske meritter. 

— Jeg antar at grunnen er at jeg har forsket så lenge på kirkelig og pavelig administrasjon, sier hun.

forskningsmidler

Åslaug sitt prosjekt får over 150 millioner kroner fra ERC

Blant de første i verden

At historikere fordyper seg i gulnede dokumenter i eldre arkiver, er ikke uvanlig. Men Kirsi Salonen var en av de første i hele verden som fikk tilgang til arkivet til det pavelige pønitensiariat. Der har hun siden 1996 drevet med banebrytende forskning på kirkehistorie og rettshistorie med utgangspunkt i dette arkivmaterialet. 

Forskningen ga henne unik innsikt i hverdagslivet i middelalderen siden dokumenter i dette arkivet forteller om mange ulike hendelser, for eksempel der mennesker som drakk øl, sloss og syndet — og måtte be paveembetet om syndsforlatelse. 

Nå har trolig arbeidene med de myteomspunne arkivene bidratt til å gi henne innpass inn i den ærverdige bygningen til The British Academy. Foreløpig har undervisning og andre forpliktelser gjort at hun ikke har deltatt på akademiets møter i London, men i mai passer det at hun kan delta.

— Det er en fantastisk 1800-talls bygning, så jeg må bare dra og besøke akademiet, sier Salonen entusiastisk. 

Akademiet er Storbritannias nasjonale vitenskapsakademi for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Det har over 800 medlemmer, og det å bli innvalgt er en anerkjennelse for særlig verdifulle bidrag innenfor en av disse fagfeltene.

I år var det 86 forskere som fikk beskjed om at de fikk medlemskap i akademiet. 30 av dem kommer fra internasjonale institusjoner. Kirsi Salonen er den eneste fra de nordiske landene. 

EU

Historieprofessor fikk 11.300 om dagen for EU-rapport

— Ble helt forhekset

Kirsi Salonen er født i Finland og disputerte i 2001. Avhandlinga handler om forbindelsen mellom det pavelige pønitensiariat og den svenske kirkeprovinsen i senmiddelalderen. Embetet tok imot skriftemål og ga syndsforlatelse for alvorlige kirkelige hendelser. I saker som biskopene ikke kunne gi syndsforlatelse for, måtte henvendelser gå til paven.

Saker som var opp til behandling i dette embetet, var for eksempel å ha drept en prest, at en munk eller nonne rømte fra et kloster, eller at noen spiste noe som ikke var tillatt under fasten. 

Da måtte de skrive til paven, redegjøre for hva de hadde gjort og be om syndsforlatelse. Deretter ga embetet, på pavens vegne, absolusjon. Andre tilfeller var at man ville gjøre noe som stred mot den katolske kirkas lover, det som kalles kanonisk rett, og få tillatelse til dette. For eksempel å gifte seg med en nær slektning, eller bli prest selv om man var et uekte barn. 

— Jeg ble helt forhekset av materialet da jeg skrev på avhandlinga. Det var fantastiske detaljer om hverdagsliv. 

historie

Førsteamanuensen skulle berre hjelpa mor med å rydda. Det vart starten på eit spesielt prosjekt

Voldelige prester

Historikeren skildrer levende hendelser som skjedde i middelalderen. En av dem er fra Sverige.

Ifølge dokumentet gikk en prest ved navn Everhardus nedover ei gate i Söderköping da hans rival Håkan kastet en stein mot ham fra vinduet i huset hans. Everhardus plukket steinen og kastet den tilbake mot vinduet. Han traff ikke Håkan, men kona, som ble skadet.

— Everhardus var en ung studentprest og han fikk problemer fordi han hadde skadet en uskyldig kvinne, og måtte be om syndsforlatelse. Det var mange slike saker. Det var typisk med alkohol i Skandinavia, studentliv, gravøl og bryllupsøl, hvor det endte med slagsmål. 

En sak fra Norge handler om presten Amund Håkonsson og lekmannen Olav Koch, som kranglet. I løpet av striden, hevet Amund sin lille øks mot lekmannens store øks. Da løsnet jernbladet fra skaftet og falt etter et luftig svev i hodet på Olav som døde. Ifølge Salonen var det ikke Amunds meninga å hogge Olav, men vi kan ikke vite om det er sant. 

— I prinsippet burde historien være sann fordi den lokale biskopen skulle undersøke den. Fant han ut at Amund ikke fortalte sannheten, fikk ikke presten syndsforlatelse. Det var veldig ofte prester som var involvert i at andre døde. Da kunne de ikke fungere som prester. Derfor var det veldig viktig å få et pavelig brev, som viste at de ikke var drapsmenn. Det er mange slike saker. 

Min doktorgrad

Christina forsket på møtestedene til fortidens romere

Var også ansatt i arkivet

Salonen forteller at adgangen til Vatikanstatens arkivet krever særskilt adgang, men de er ikke så spesielle som mytene skal ha det til. 

— I Dan Browns roman Engler og demoner påstås det at det er umulig å komme inn i vatikanarkivet og at man må ha et personlig anbefalingsbrev fra paven. Det stemmer ikke. Jeg fikk adgang ved å vise til et anbefalingsbrev fra min professor, og fordi jeg hadde mastergrad og arbeidet med et relevant forskningsprosjekt. 

Middelalderforskeren var faktisk også ansatt i halvannet år i Vatikanarkivet. De trengte noen som kunne tysk og italiensk fordi paven ville åpne for forskningsmateriale som hadde med Tyskland å gjøre. 

— Det var litt uvanlig for en skandinavisk protestant, smiler hun.

humaniora

65 humaniora-fag er lagt ned de siste 20 årene

— Som et barn i godteributikk

Kirsi Salonen stoppet ikke med én doktorgradsavhandling. I tillegg har hun en annen doktorgrad om rettshistorie. Sistnevnte ga henne tilgang til enda et arkiv med dokumenter fra Vatikanstatens høyesterett, Sacra Romana Rota.

— Da var det mange saker som handlet om hvem som skulle få prestetjeneste når to var utnevnt til samme tjeneste. Dokumentasjonen i Rota-arkivet er ikke så rikelig med detaljer om hverdagslivet som pønitensiararkivet. Jeg var den første internasjonalt som noensinne gikk gjennom dette materialet. Begge avhandlingene var i den sammenhengen banebrytende. 

Vatikanarkivet ble åpnet i 1880-årene for forskere, før det var det fullstendig lukket. Historikeren P.A. Munch var en av de få som fikk adgang til arkivmaterialet før åpninga fordi han kjente arkivdirektøren. Han fikk samlet mye materiale som seinere ble publisert. 

— Da jeg i 1996 kom inn der, var arkivet veldig gammeldags. Det var ergonomisk dårlige trestoler og gammeldagse bord. Men så ble det en gjennomgående renovasjon på starten av 2000. Da ble det veldig bekvemt med gode stoler, og Vatikanarkivet ble et moderne arkiv. Det er nesten nostalgisk hvor mye som har forandret seg på 30 år. Det er godt at jeg var ung den gangen, hadde jeg vært i 50-årsalderen den gangen hadde jeg ikke gjort dette. 

Vatikanarkivet fascinerer Kirsi Salonen fortsatt. 

— Jeg er fortsatt som et barn i en godteributikk når jeg kommer dit. Det blir sånn at jeg har lyst til å gjøre dette og dette, men jeg har ikke tid til alt. 

Vil forske på norsk middelalder

Salonen har vært professor ved Universitetet i Bergen i tre år. Hun leder forskergruppa Middelalderhistorie — religion og hverdagsliv. Hun leder også forskningsprosjektet SCISMA ved Universitetet i Turku. 

Nå framover har Salonens forskergruppe planer om å publisere mer om norsk kirkehistorie. Hun sier hun har veldig gode master- og bachelorstudenter. De har prøvd å søke etter litteratur, men det er veldig få moderne publikasjoner om Norges middelalderlige kirkehistorie. 

— Vi vil gjøre noe med saken. Når vi sitter i Bergen og ser Håkonshallen og alle kirkene, så blir vi nysgjerrige på hva som harP skjedd i fortida og vil forske på det. I framtida tror jeg det blir mye forskning av norsk kirkehistorie og samfunn i middelalPderen. Jeg vet ikke ennå hva det blir, men det er dette jeg er blitt interessert i nå.