Åslaug sitt prosjekt får over 150 millioner kroner fra ERC

— Disse midlene vil gi helt ny kunnskap om middelalderens bokkultur, sier Åslaug Ommundsen til Khrono. 

Hun har sitt daglige virke ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen (UiB). I over 20 år har den nå 52 år gamle professoren forsket på det latinskspråklige håndskriftsmaterialet fra middelalderen.

Til våren er det oppstart for det nordiske forskningsprosjektet The Medieval Book and Networks of Northern Europe c. 1000-1500: Texts, Crafts, Fragments, der forskere fra alle de nordiske landene er representert.

Åslaug Ommundsen er en av fire prosjektledere for prosjektet, som nå kan juble for at de er ett av i alt 57 prosjekter som Det europeiske forskningsrådet (ERC) har plukket ut som årets mottakere av såkalte Synergy Grants.

Har fått ekstra midler

Synergy Grants tildeles banebrytende forskning og har tradisjonelt gått til  forskningsgrupper som ledes av to til fire forskere.

Den maksimale summen et prosjekt kan få, er i utgangspunktet 10 millioner euro, men det er mulig å få enda mer dersom det foreligger ekstraordinære årsaker. Ommundsens prosjekt har fått tildelt 13 millioner euro, omregnet til rundt 155 millioner norske kroner etter dagens kurs.

— Grunnen til det er at vi trenger avansert utstyr for å utføre analyser av pergamentet som middelalderbøkene ble laget av, forteller Ommundsen.

Hun sier at tildelingen av midlene betyr enormt mye for forskningsgruppen bak prosjektet, og at det forhåpentligvis vil komme hele fagfeltet til gode.

— For oss betyr denne støtten at vi kan løfte studiet av middelalderens bokkultur opp på et helt nytt nivå. Vi vil få utnyttet de nordiske bokfragmentene som kildemateriale på en helt ny måte, ettersom vi nå får involvert naturvitenskapen. Vi kunne studere både skriften, materialet bøkene er laget av, selve teksten og den historiske konteksten. Sammen vil vi få resultater som vi aldri hadde kommet frem til dersom vi ikke hadde kunnet samarbeide på denne måten, forteller Ommundsen.

Mer konkret kunnskap

Samarbeidet på tvers av fagfelt og land er med andre ord den store nøkkelen for prosjektet som har oppstart til våren.

— Det er et nordisk samarbeid med et europeisk perspektiv. Alle de nordiske landene har store samlinger med bokfragmenter fra middelalderen som samlet teller opp mot 50.000 enkeltbiter. Dette er et fantastisk kildemateriale, men det er også et krevende puslespill og vi må ta ekstra grep om for å få maks uttelling av forskningen.

— Som følge av forskningen vår vil vi forhåpentligvis få mye mer konkret kunnskap om hvordan bøker og de lærde nettverkene bidro til å knytte Europa sammen og koble Europa sammen med de nordiske regionene, sier Ommundsen.

Hun understreker at prosjektet har vært avhengig av støtte fra mange hold for å nå opp. Ved Universitetet i Bergen har middelalderfeltet vært et langsiktig satsingsområde, noe som ifølge Ommundsen har hatt stor betydning. 

Professoren vil ellers trekke fram samarbeidet med arkiver og biblioteker.

— Det nordiske samarbeidet rundt bokfragmentene er en fagtradisjon som er utviklet over generasjoner. De nordiske arkivene og bibliotekene har bygget opp gode fagmiljøer som bidrar til å skape gode forskningsnettverk rundt sine respektive samlinger. Det er et privilegium å ha offentlige samlinger av denne typen som legger stor vekt på betydningen av forskning, sier Ommundsen.

Prosjektet som har oppstart til våren, har en tidsramme på seks år.

6,8 milliarder kroner

Til sammen deles det ut rekordmye penger som Synergy Grants i 2024, nærmere bestemt 571 millioner euro, noe som etter dagens kurs tilsvarer 6,8 milliarder kroner. I fjor ble det delt ut 4,7 milliarder kroner.

Totalt er 201 forskere er involvert i de 57 prosjektene. Forskerne kommer fra de fleste landene i Europa, i tillegg til noen få fra USA, Australia og Sør-Korea.

I tillegg til Åslaug Ommundsen er følgende forskere i Norge involvert i prosjekter som får midler i 2024. Summene er omregnet til norske kroner etter dagens kurs:

• Professor Jonas Scherner ved NTNU er en av fire forskere bak prosjektet The Hidden Weapon. Blockade in the Era of the Two World Wars. Prosjektet har blitt tildelt 118 millioner kroner.
• Professor Antony Brown ved UiT Norges arktiske universitet er en av fire forskere bak prosjektet Molecular Ecology of Medieval European Landscapes. Prosjektet har blitt tildelt 161 millioner kroner.
• Professorene Linda Wheeldon og Allison Wetterlin ved Universitetet i Agder er to av fire forskere bak prosjektet Phonological cognisance and allied linguistic representations: acquisition, bilingualism, change and script. Prosjektet har blitt tildelt 120 millioner kroner, og er det første ved Universitetet i Agder som blir tildelt ERC-midler.
• Professor Mila Vilchanova ved NTNU er en av fire forskere bak prosjektet The system of shape representations in cognition, development and across languages. Prosjektet har blitt tildelt 125 millioner kroner.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, sier til Khrono at det er veldig gode nyheter at det er norsk deltakelse i hele fem av de 57 prosjektene som får finansiering fra ERC Synergy Grants i år. 

— Dette viser tydelig at norske forskere hevder seg svært godt i konkurransen blant noen av de aller beste forskerne i verden. Gratulerer til alle vinnerne, og det er positivt å se at det er stadig flere universiteter som når opp i konkurransen, sier Sundli Tveit.