Debatt ● Ronald M. Synnes og Yan Zhao

Har akademia fått fripass i arbeidet mot rasisme?

Forskningssektoren er fraværende i regjerings arbeid mot rasisme og diskriminering. Er denne sektoren så annerledes enn andre sektorer når det kommer til rasisme? Tvert imot, skriver førsteamanuensis Ronald M. Synnes og professor Yan Zhao.

Fra venstre førsteamanuensis Ronald M. Synnes (UiA) og professor Yan Zhao (Nord Universitet) som også er medlemmer av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF-komiteen).
Førsteamanuensis ved UiA og medlem av KIF-komiteen Ronald M. Synnes
Professor ved Nord universitet og medlem av KIF-komiteen Yan Zhao
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I fjor lanserte regjeringen en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering for 2024–2027. Handlingsplanen er ment for store deler av arbeidslivet og sentrale institusjoner som skole, forsvar, politi og sykehus. Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til at:

«Rasisme og diskriminering kan skje overalt, på jobben, på skolen og i lokalsamfunnet. Forskning viser at arbeidsgivere bruker etnisitet, hudfarge og norskhet når de sorterer mellom søkere og velger hvilke typer arbeidstakere de vil ansette.» 

Likevel inkluderer ikke den nye handlingsplanen universitets-, høgskole- og instituttsektoren (UHI-sektoren) – en sektor med så mange som 39 800 forskere og faglig personale og 298 000 studenter. Likestilling, i betydning etnisk bakgrunn, har dessuten blitt utelatt i Kultur- og likestillingsdepartementets arbeid med en ny nasjonal strategi for likestilling som også omhandler høyere utdanning og forskning. Så spørsmålet er: Er den norske forskningssektoren så eksepsjonelt annerledes enn andre sektorer når det kommer til rasisme? Det er neppe tilfelle. 

På tross av akademias identitet som «ikke-rasistisk og likestilt», viser nyere undersøkelser at på samme måte som andre sektorer i det norske samfunnet har forskningssektoren store utfordringer med å inkludere ulike etniske minoriteter. 

På samme måte som i andre sektorer kan mye forklares med språkkunnskap, kompetanse, alder og kjennskap til arbeidslivet i Norge. Men ikke alt. 

Rasisme i UHI-sektoren handler veldig ofte om det etniske minoriteter opplever som subtile former av hvithet, norskhet, fargeblindhet, koloniale ideer og rasialisering. At forskningsorganisasjonene har problemer med rasisme og diskriminering, bunner stor sett i mangel på refleksjon og vilje på ledernivå til å gjøre noe med forholdene. På tross av at universitetenes studentmasse nå er ganske mangfoldig, er gruppen som underviser og styrer akademia veldig homogen. 

Vi i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (KIF-komiteen) er vel informert om utfordringene knyttet til etnisitet og hvordan dette påvirker likestilling i akademia. SSB-mangfoldstatistikken fra 2023 viser at kun 0,7 prosent av forskerne er etterkommere av innvandrere i norsk akademia, selv om disse utgjør 1,5 prosent av alle sysselsatte i Norge, og hele 4,4 prosent av studentene ved norske universiteter. 

Representasjonen er så lav i akademia at norske stipendiater med innvandrerforelder rapporterer at «Folk får helt sjokk når de får høre at jeg skal ta doktorgrad». Innvandrere med utdanning fra Norge er også underrepresentert. Mange fag i norske universiteter og høyskoler er preget av mangfold når det gjelder studenter, mens undervisningspersonalet preges av homogenitet og hvithet. 

SSB-mangfoldstatistikken viser også at det norske mangfoldet i universitetssektoren er importert og kommer av en internasjonaliseringsprosess. Det vi gjerne kaller internasjonale eller utenlandske forskere. I stor kontrast til andelen etterkommere, er 34 prosent av forskerne innvandrere. I all hovedsak kommer de fra toppuniversiteter i Europa, med Tyskland og Sverige på toppen av listen. 

I likhet med etterkommere i akademia, viser statistikk at disse også er overrepresentert i midlertidige stillinger og få er i lederstillinger. Utenlandske forskere har både dårligere arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø enn sine norske kolleger. 

En nasjonal strategi som inkluderer arbeid mot rasisme i forskningssektoren er viktig i møtet med motstand, og det er viktig for å oppnå resultater og fremgang i arbeidet for likestilling og demokratiet i Norge.

I media blir ofte utenlandske forskere fremstilt som lite engasjerte og lite opptatte av norske forhold, samtidig viser tidsbruksundersøkelsen til Nifu at disse har en stor arbeidsbelastning og bidrar i stor grad ved forskningsinstitusjonene. Det gjelder blant annet med innhenting av prosjektfinansiering, samt akademisk ressurser for å heve det vitenskapelige nivået til de ulike universitetene i Norge. 

Mange forskerkollegaer mistenkeliggjøres på bakgrunn av etnisk opprinnelse og den økende kontrollen fra norske sikkerhetsmyndigheter kan føre til mangfoldet og kompetanse i flere feltet går tapt.  

SHOT-undersøkelsen fra 2022 viser at 4,2 prosent av studenter i Norge opplever diskriminering på bakgrunn av etnisk opprinnelse- Dette er den nest vanligste formen for diskriminering blant studenter i Norge. En annen undersøkelse viser at 1 av 4 studenter har opplevd eller sett at andre har opplevd rasisme i klasserom i høyere utdanning. Samtidig rapporterer mange forskere med minoritetsbakgrunn at de også opplever rasisme og må bruke tid for å bli ansett som legitime kunnskapsbærere og foreleser. 

I noen sammenhenger ser man en tendens til at kolleger insinuerer eller antar at kollegene med minoritetsbakgrunn mangler faglig kompetanse på «norske felt» med begrunnelse i nasjonalitet. Samtidig blir kunnskap om rasisme og de mange opplevelsene med diskriminering bagatellisert og definert som ikke relevant. Det blir gjort av ledelsen og kolleger.

Men hvorfor er det så viktig med en egen nasjonal strategi for likestilling som også tar med etnisk bakgrunn?

En egen strategi som adresserer forskningssektoren, vil være en anerkjennelse av problemstillingene vi tar opp i denne kronikken. Det vil også bety en legitimering av innsatsen som mange enkeltaktører og norske forskningsinstitusjoner gjør i dag. En nasjonal strategi som inkluderer arbeid mot rasisme i forskningssektoren er viktig i møtet med motstand, og det er viktig for å oppnå resultater og fremgang i arbeidet for likestilling og demokratiet i Norge. 

Forskningsinstitusjoner er i en særstilling i samfunnet ved at de har en definisjonsmakt og er med å utvikle kunnskapen som vi baserer vårt samfunn på. At regjeringen adresserer rasismen, men uten å inkludere denne sektoren, fremstår for oss som en aksept for rasismen i akademia og virker som at sektoren har fått fripass. Det er det ingen grunn til å utstede.

debatt akademia diskriminering nord universitet likestilling rasisme uia
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS