Statsråd Iselin Nybø tar Dagbladets måling om synlighet alvorlig, men hun legger til at det ikke er spesielt mange i media, utover Khrono og Forskerforum, som er interessert i temaet høyere utdanning og forskning . Foto: Siri Øverland Eriksen
Statsråd Iselin Nybø tar Dagbladets måling om synlighet alvorlig, men hun legger til at det ikke er spesielt mange i media, utover Khrono og Forskerforum, som er interessert i temaet høyere utdanning og forskning . Foto: Siri Øverland Eriksen

Nybø er blant de minst synlige

Statsrådsmåling. Forsknings- og høyere utdanningsministeren er blant regjeringens minst synlige statsråder. — Vanskelig å få gjennomslag i media på høyere utdanning og forskning, sier Iselin Nybø.

Publisert   Sist oppdatert

Venstres statsråder i regjeringen har blitt mer usynlige i hvert sitt departement, skriver Dagbladet. Den mest usynlige av dem alle, ifølge avisen, er forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Et økende antall velgere har ingen mening om klima- og miljøminister Ola Elvestuen eller forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø gjør en god, middels eller dårlig jobb. Dette ifølge en Ipsos-måling utført for Dagbladet.

Over halvparten av velgerne (53 prosent) svarer «vet ikke» på spørsmålet om innsatsen i regjeringen er god eller dårlig.

Jeg tar jo selvfølgelig målingen alvorlig, og skal ikke bagatellisere. Det er viktig for meg å få synliggjort Venstres politikk og det er viktig for regjeringen å få synliggjort politikken vår for høyere utdanning og forskning,
Iselin Nybø (V)
Forsknings- og høyere tudanningsminister

Selv blant velgerne med høyere utdanning sier 48 prosent at de ikke har noen mening om Nybøs innsats. Tilsvarende svarer seks av ti med fullført grunnskole «Nybø hvem?» på det samme spørsmålet.

Nybø tar målingen alvorlig

Statsråd Iselin Nybø selv har lest alle tallene i målingen, også de som Dagbladet ikke har publisert og ser at det er noen nyanser der.

— Høyere utdanning og forskningspolitikk er ikke noe område som skaper mye blæst i media. Det er ikke mange konfliktområder og vanskelig å løfte, sier hun til Khrono.

— Men hva synes du om den dårlige målingen?

— Jeg tar jo selvfølgelig målingen alvorlig, og skal ikke bagatellisere. Det er viktig for meg å få synliggjort Venstres politikk og det er viktig for regjeringen å få synliggjort politikken vår for høyere utdanning og forskning, sier Nybø.

Men hun legger til at det ikke er spesielt mange utover Khrono og Forskerforum som er interessert i temaet.

— Jeg har for eksempel vært i en debatt i NRKs Dagsnytt18 om Plan S som er et av de store diskusjonstemaene i sektoren nå. Jeg fikk noen meldinger i etterkant om at det var mange som ikke skjønte hva vi snakket om, sier hun.

Hun legger heller ikke skjul på at det er spesiell interesse rundt hennes moderparti Venstre som har dårlige meningsmålinger.

Her er det kakefest hos Norsk studentorganisasjon etter budsjettforliket i 2015, og Venstres Iselin Nybø som da var i opposisjon kunne vise til seier for bygging av flere studentboliger under daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.h.). Daværende NSO-leder, Andres Kvernmo Langset (t.v.). Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Her er det kakefest hos Norsk studentorganisasjon etter budsjettforliket i 2015, og Venstres Iselin Nybø som da var i opposisjon kunne vise til seier for bygging av flere studentboliger under daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (t.h.). Daværende NSO-leder, Andres Kvernmo Langset (t.v.). Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

— Det er også viktig for høyere utdanningssektor at du er synlig ?

— Jeg styrer en portefølje som er viktig både når det gjelder fremtidens bærekraftige velferdssamfunn og for omstillingen samfunnet skal gjennom. Budsjettet er på 60 milliarder kroner og jeg skal gjøre hva jeg kan for å løfte vår sektor i media, for det er viktig at folk ser hvilken betydning skattepengene våre har på dette feltet, sier hun.

— Dersom Dagbladet hadde ringt meg om denne målingen hadde jeg bestemt meg på forhånd at jeg, på en humoristisk måte, skulle foreslå at avisen brukte litt mer spalteplass på dette viktige området. Da hadde kanskje flere hatt en oppfatning av om jeg gjør en god eller dårlig jobb. Men enda viktigere ville mer spalteplass vært et bidrag til å synliggjøre den sammenhengen det er mellom satsing på utdanning og forskning og på samfunnets skaperkraft, sier Nybø.

Gjennomsnittet av meningsmålingene som er publisert så langt i februar viser at Venstre ligger helt nede på 2,9 prosent i oppslutning, ifølge nettstedet Poll of polls.

Unge Venstre: Veldig deprimerende

Unge Venstres leder Sondre Hansmark Persen mener tallene er oppsiktsvekkende.

— Dette er veldig deprimerende tall. At vi har null i grunnfjell er kanskje ikke så overraskende, siden vi har vært under sperregrensen på snittet av målingene helt siden i fjor sommer. Men det er veldig overraskende at vi er blitt mindre synlige på de områdene der vi har statsrådsposter og som er viktige for oss, sier han til Dagbladet, og mener det bør legges en ny statsrådskabal:

En del av seierene vi fikk til for studentene fikk vi til i opposisjon på Stortinget, og vi har ikke klart å presentere like mange seiere i regjering.
Sondre Hansmark Persen
Leder, Unge Venstre

— Vi må spille inn synlige profiler, og vi må gjøre det nå. Det blir for seint å gjøre det rett før stortingsvalget i 2021, sier Hansmark Persen og peker på statssekretær Sveinung Rotevatn som Unge Venstres statsrådsfavoritt.

Ifølge avisen slår han ring rundt partileder Trine Skei Grande og vil ellers ikke si hvem han mener bør ut. Til Khrono bekrefter han at han fortsatt står ved det han sa til Dagbladet.

— Mener du kanskje at Sveinung Rotevatn bør overta for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø?

— Om ikke noen skal byttes ut så bør Venstre bytte departementer. Hvilke departement man får, har noe å si for synligheten, mener Unge Venstre-lederen.

— For det er ikke så mange som er opptatt av høyere utdanning?

— Høyere utdanning er viktig for Venstre. En del av seirene vi fikk til for studentene fikk vi til i opposisjon på Stortinget, og vi har ikke klart å presentere like mange seire i regjering, sier Hansmark Persen.

På kant med studentbevegelsen

— Kutt i studiestipender har ikke vært noen seierssak?

— Nei, her har vi kommet på kant med studentbevegelsen. Vi var nødt til å finne 200 millioner kroner til en lærernorm som Venstre var i mot, men som Kristelig folkeparti fikk igjennom, sier han, som gjerne hadde sett at Venstre hadde ansvaret for hele Kunnskapsdepartementet og integrering og ikke bare høyere utdanning og forskning.

Sondre Hansmark Persen, leder i Unge Venstre, synes det er deprimerende med usynlige venstrestatsråder. Foto: Venstre
Sondre Hansmark Persen, leder i Unge Venstre, synes det er deprimerende med usynlige venstrestatsråder. Foto: Venstre

Unge Venstre-lederen viser til at sist partiet satt i regjering, i Bondevik 2, hadde de ansvaret for samferdsel, justis og landbruk, alle større departementer enn høyere utdanning, miljø og kultur, som er postene Venstre besitter i dag.

— Hva skal til for at Nybø kommer på banen og blir litt mer synlig enn hun har vært så langt?

— Det aller viktigste er at hun klarer å følge opp Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), som viste at landets studenter sliter veldig psykisk - og så må vi bare få til 1,5 G i studiestøtte, sier Hansmark Persen.

De som har fulgt med på høyere utdannings- og forskningspolitikken under Iselin Nybøs tid i statsrådsstolen vil ha merket seg at det har vært flere saker med høy temperatur på hennes område.

Flere konfliktsaker

I september i fjor gikk hun og Forskningsrådets administrerende direktør ut og lanserte full åpenhet og tilslutning til den såkalte Plan S i EU som vil legge om publisering av vitenskapelige artikler, noe flere mener er brudd på akademisk frihet og skjer i altfor raskt tempo.

Under framelgging av årets statsbudsjett la hun, som ønsket å være studentenes statsråd, seg ut med hele studentbeveglesen, da hun gjennomførte kutt i studiefinansieringen og det ble studentaksjoner i flere byer. Det samme gjaldt når det ble kjent at tall fra Kunnskapsdepartementet viste at det var studentene selv, som via kutt, hadde finansiert 11 måneders studiestøtte.

Rett før jul grep statsråd Nybø inn på en uvanlig måte overfor Nord universitet og deres styre, som kun tre år etter at regjeringen har godkjent fusjon mellom Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland, trues med å miste universitetsstatusen som følge av for dårlig kvalitet i et doktogradsprogram.

Og selve paradegrenen, regjeringens langtidsplan for høyere utdanning og forskning, ble også møtt med skuffelse av blant annet Nokut som mente at den forsiktige økonomiske satsingen over fire år ville være brukt opp allerede første året.

Landets universitets- og høgskoletopper slår likevel ring rundt Nybø og ønsker henne mer tid i statsrådsstolen, viste en spørrerunde Khrono tok rundt ettårs-jubileet i posisjon.

Ukjent Isaksen også - i sin tid

Bare 1 av 4 visste hvem som var kunnskapsminsiter i 2015. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Bare 1 av 4 visste hvem som var kunnskapsminsiter i 2015. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Iselin Nybø er imidlertid ikke alene om å være ukjent minister for høyere utdanning. I 2015 gjennomførte Sentio en meningsmåling for Norsk studentorganisasjon og Khrono som viste at bare 1 av 4 visste hvem som var kunnskapsminister i Norge, og den gangen var det Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre som var riktig svar.

— Altfor få vet hvem som er kunnskapsminister. Vi skulle ønske han var mer profilert, for det hadde betydd at kunnskapsfeltet også var viktigere, sa daværende NSO-leder Anders Kvernmo Langset til Khrono den gangen.

Forskerforbundets daværende leder, Petter Aaslestad, mente at Isaksen gjorde en god jobb og at det var folket som måtte skjerpe seg.