Gradsstudenter i utlandet

Hans Jørgen (22) er fornøyd med studiene sine utenlands. Men det pedagogiske varierer

Norske medisinstudenter i utlandet er minst fornøyd. Ihvertfall før pandemien, viser undersøkelse.

— De er flinke på det de er flinke på, men de er ikke pedagoger, sier utenlandsstudent Hans Jørgen Wallumrød (22) om foreleserne sine i Nederland.
Herman Bjørnson Hagen
Tekst: Herman Bjørnson Hagen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

FAKTA

Om undersøkelsen

  • Gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Senter for internasjonalisering av utdanningen (SIU) (Siden 2018: Diku).
  • Sendt ut til 14 160 gradsstudenter (studenter som tar hele utdanningen i utlandet) fra Lånekassens kundedatabase høsten 2016
  • 5 464 studenter svarte på undersøkelsen

En ny undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), viser at de fleste studenter er fornøyde med kvaliteten på utenlandsstudiene sine.

Undersøkelsen viser at de som studerer i Nord-Amerika og på de britiske øyer er mest fornøyde, og de som studerer i Øst-Europa og i ikke-vestlige land er minst fornøyde.

Hans Jørgen Wallumrød (22) studerer Internasjonale studier ved Universitetet i Leiden sin utpost i Den Haag, Nederland. Han er fornøyd med studiekvaliteten.

— Studiekvaliteten har på generell basis vært utrolig høy. Vi har flinke og internasjonale undervisere. Ikke bare i forelesningene, men også i klasserommet er det flinke og høyt utdanna folk, sier Wallumrød til Khrono

Variasjon mellom land

I en vitenskapelig artikkel skrevet av Jannecke Wiers-Jenssen, førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet og forsker ved Nifu, blir resultatene fra undersøkelsen lagt fram og diskutert.

Undersøkelsen viser at 46 prosent er svært fornøyde med både studieprogrammet og lærestedet.

Respondentene har blant annet vurdert kvaliteten på undervisningen, studiemiljøet og infrastrukturen/støttefunksjoner.

  • Undervisning: Det kommer fram at studenter jevnt over vurderer kunnskapsnivået til underviserne som høy, men det pedagogiske aspektet ved undervisningen varierer mer. Spesielt i Øst-Europa er ikke så mange fornøyd med det pedagogiske.
  • Studiemiljø: «Studenter i Øst-Europa er de som er mest fornøyd med det sosiale miljøet. Det faglige miljøet vurderes jevnere på tvers av land. Unntakene er Oseania og «ikke-vestlige land», der dette vurderes mindre positivt. Miljøet mellom fagansatte og studenter vurderes mest positivt på de britiske øyer og i Nord-Amerika, mens få i Øst-Europa er svært fornøyde med dette.» skriver Wiers-Jenssen i artikkelen.
  • Infrastruktur/støttefunkjsoner: «Studenter i engelskspråklige land er mest fornøyd, mens studenter i Øst-Europa peker seg ut med en lav andel positive vurderinger. Også i Vest-Europa (utenom Norden og de britiske øyer) har studentene nokså lunkne vurderinger av infrastruktur og støttefunksjoner.» skriver hun også i artikkelen.

Undersøkelsen ble gjennomført før koronapandemien. Det kan tenkes at denne har hatt utslag på studiekvaliteten i 2020 og 2021.

Det sosiale er viktig for studiene

Hans Jørgen Wallumrød er enig med mye av det som kommer fram i undersøkelsen, men trekker fram at korona-pandemien trakk studiekvaliteten ned.

— Når korona kom merket man at studiekvaliteten tok en støyt. Det var mange nye digitale verktøy og former for eksamensavvikling, sier Wallumrød, som har studert i Nederland under hele pandemien.

Du får en mer uformell diskusjon i akademia, men kan også møtes og ta noen øl. Uten det sosiale er det kjipt å studere.

Hans Jørgen Wallumrød

— Er du fornøyd med det pedagogiske aspektet av studiekvaliteten?

— Det er jo litt oppe for debatt. Pedagogisk sett er det litt varierende kvalitet på underviserne. De er flinke på det de er flinke på, men de er ikke pedagoger. Det er forskere ved universitetet som også må undervise. Så det er noen med mindre motivasjon fordi det er noe de må gjøre, ikke noe de har lyst til. Noen har nok spesielt lite motivasjon for å undervise førsteårsstudentene, sier Wallumrød.

Hans Jørgen Wallumrød under pandemien.

— Hvordan er studiemiljøet, og hvordan påvirker det studiekvaliteten?

— Studentmiljøet er veldig bra. Jeg er en del av den internasjonale delen. Noen har et studieløp helt på nederlandsk, der har de «frathouses» og sånt. Opp mot halvparten er internasjonale på den internasjonale delen. Det er en fordel at alle har kommet til et nytt land, nesten alle stiller med litt blanke ark.

— Også er det billig øl! legger Wallumrød til.

— En stor del av det å studere er det sosiale. Det er ikke bare å lese bok etter bok. Man kan snakke sammen og kødde rundt om hva som skjedde i forelesningssalen. Du får en mer uformell diskusjon i akademia, men kan også møtes og ta noen øl. Uten det sosiale er det kjipt å studere, avslutter utenlandsstudenten.

Ikke overraskende, mener forsker

Artikkelforfatter Jannecke Wiers-Jenssen syns ikke mange av resultatene fra undersøkelsen var overraskende, men trekker fram noen interessante punkter.

Jannecke Wiers-Jenssen

— Jeg har forsket på dette feltet i en del år, så for meg er ikke resultatene overraskende. Jeg gjorde en lignende undersøkelse for en del år siden, og resultatene ser ut til å være ganske stabile over tid, sier Wiers-Jenssen til Khrono.

— Noe som kan oppfattes som litt overraskende er at medisinstudentene opplever store variasjoner av studiekvaliteten i ulike studieland. At Danmark kommer så godt ut, faktisk bedre enn Norge, er interessant.

Forskeren trekker fram medisinstudentene som et eksempel på studenter som opplever mye variasjon i studiekvaliteten i utlandet.

— Opplevelsen av studiekvaliteten har sammenheng med hvilken motivasjon og innstilling du har. For medisinstudentene handler det om at de vil bli leger, mer enn at de ønsker å studere i utlandet. Det er ofte en plan B å studere i utlandet, så det kan hende ikke alle er like motivert for det man kan få «ekstra» med utenlandsstudier.

— Stort sett er utenlandsstudentene fornøyde. Motivasjonsgrunnlaget har nok mye å si, det krever mer å søke seg til utlandet. Hvis du flytter til et annet land har du nok tenkt deg ganske nøye om, poengterer Wiers-Jenssen.

Viktig å kjenne utfordringene

— Hvorfor er dette et viktig felt å forske på?

— Jeg syns det er viktig at studentene som drar til utlandet vet hva de går til og hvilke utfordringer som kan dukke opp. Hvis man er kjent med utfordringene så kan det være det litt lettere å takle dem, sier Wiers-Jenssen

Det kan være relevant å se på enkelte studieland om studiekvaliteten er for lav.

— Dette er ikke en vurdering av enkeltinstitusjoner, men dette er noe Norge - og studentene - bruker mye penger på. Det er viktig å se om dette er noe som er «verdt pengene», for å sette det på spissen.

— Om studenter i visse land har en negativ vurdering av utdanningen, kan det være grunn til å se nærmere på hvorfor.

undersøkelse utenlandsstudenter studiekvalitet utenlandsstudier student oslomet nyheter nifu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS