Hans Jørgen (22) er fornøyd med studiene sine utenlands. Men det pedagogiske varierer

En ny undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), viser at de fleste studenter er fornøyde med kvaliteten på utenlandsstudiene sine.

Undersøkelsen viser at de som studerer i Nord-Amerika og på de britiske øyer er mest fornøyde, og de som studerer i Øst-Europa og i ikke-vestlige land er minst fornøyde.

Hans Jørgen Wallumrød (22) studerer Internasjonale studier ved Universitetet i Leiden sin utpost i Den Haag, Nederland. Han er fornøyd med studiekvaliteten.

— Studiekvaliteten har på generell basis vært utrolig høy. Vi har flinke og internasjonale undervisere. Ikke bare i forelesningene, men også i klasserommet er det flinke og høyt utdanna folk, sier Wallumrød til Khrono

Variasjon mellom land

I en vitenskapelig artikkel skrevet av Jannecke Wiers-Jenssen, førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet og forsker ved Nifu, blir resultatene fra undersøkelsen lagt fram og diskutert.

Undersøkelsen viser at 46 prosent er svært fornøyde med både studieprogrammet og lærestedet.

Respondentene har blant annet vurdert kvaliteten på undervisningen, studiemiljøet og infrastrukturen/støttefunksjoner.

• Undervisning: Det kommer fram at studenter jevnt over vurderer kunnskapsnivået til underviserne som høy, men det pedagogiske aspektet ved undervisningen varierer mer. Spesielt i Øst-Europa er ikke så mange fornøyd med det pedagogiske.
• Studiemiljø: «Studenter i Øst-Europa er de som er mest fornøyd med det sosiale miljøet. Det faglige miljøet vurderes jevnere på tvers av land. Unntakene er Oseania og «ikke-vestlige land», der dette vurderes mindre positivt. Miljøet mellom fagansatte og studenter vurderes mest positivt på de britiske øyer og i Nord-Amerika, mens få i Øst-Europa er svært fornøyde med dette.» skriver Wiers-Jenssen i artikkelen.
• Infrastruktur/støttefunkjsoner: «Studenter i engelskspråklige land er mest fornøyd, mens studenter i Øst-Europa peker seg ut med en lav andel positive vurderinger. Også i Vest-Europa (utenom Norden og de britiske øyer) har studentene nokså lunkne vurderinger av infrastruktur og støttefunksjoner.» skriver hun også i artikkelen.

Undersøkelsen ble gjennomført før koronapandemien. Det kan tenkes at denne har hatt utslag på studiekvaliteten i 2020 og 2021.

skandale ved polsk medisinsk universitet

Polsk professor avslørt. Stryker studenter for å øke inntjeningen

Det sosiale er viktig for studiene

Hans Jørgen Wallumrød er enig med mye av det som kommer fram i undersøkelsen, men trekker fram at korona-pandemien trakk studiekvaliteten ned.

— Når korona kom merket man at studiekvaliteten tok en støyt. Det var mange nye digitale verktøy og former for eksamensavvikling, sier Wallumrød, som har studert i Nederland under hele pandemien.

— Er du fornøyd med det pedagogiske aspektet av studiekvaliteten?

— Det er jo litt oppe for debatt. Pedagogisk sett er det litt varierende kvalitet på underviserne. De er flinke på det de er flinke på, men de er ikke pedagoger. Det er forskere ved universitetet som også må undervise. Så det er noen med mindre motivasjon fordi det er noe de må gjøre, ikke noe de har lyst til. Noen har nok spesielt lite motivasjon for å undervise førsteårsstudentene, sier Wallumrød.

— Hvordan er studiemiljøet, og hvordan påvirker det studiekvaliteten?

— Studentmiljøet er veldig bra. Jeg er en del av den internasjonale delen. Noen har et studieløp helt på nederlandsk, der har de «frathouses» og sånt. Opp mot halvparten er internasjonale på den internasjonale delen. Det er en fordel at alle har kommet til et nytt land, nesten alle stiller med litt blanke ark.

— Også er det billig øl! legger Wallumrød til.

— En stor del av det å studere er det sosiale. Det er ikke bare å lese bok etter bok. Man kan snakke sammen og kødde rundt om hva som skjedde i forelesningssalen. Du får en mer uformell diskusjon i akademia, men kan også møtes og ta noen øl. Uten det sosiale er det kjipt å studere, avslutter utenlandsstudenten.

Ikke overraskende, mener forsker

Artikkelforfatter Jannecke Wiers-Jenssen syns ikke mange av resultatene fra undersøkelsen var overraskende, men trekker fram noen interessante punkter.

— Jeg har forsket på dette feltet i en del år, så for meg er ikke resultatene overraskende. Jeg gjorde en lignende undersøkelse for en del år siden, og resultatene ser ut til å være ganske stabile over tid, sier Wiers-Jenssen til Khrono.

Les også

Juliette om utveksling i Norge: «Nesten som seks måneders ferie»

— Noe som kan oppfattes som litt overraskende er at medisinstudentene opplever store variasjoner av studiekvaliteten i ulike studieland. At Danmark kommer så godt ut, faktisk bedre enn Norge, er interessant.

Forskeren trekker fram medisinstudentene som et eksempel på studenter som opplever mye variasjon i studiekvaliteten i utlandet.

— Opplevelsen av studiekvaliteten har sammenheng med hvilken motivasjon og innstilling du har. For medisinstudentene handler det om at de vil bli leger, mer enn at de ønsker å studere i utlandet. Det er ofte en plan B å studere i utlandet, så det kan hende ikke alle er like motivert for det man kan få «ekstra» med utenlandsstudier.

— Stort sett er utenlandsstudentene fornøyde. Motivasjonsgrunnlaget har nok mye å si, det krever mer å søke seg til utlandet. Hvis du flytter til et annet land har du nok tenkt deg ganske nøye om, poengterer Wiers-Jenssen.

• Les også fra 2018: Økt kvalitet eller akademisk turisme?

Viktig å kjenne utfordringene

— Hvorfor er dette et viktig felt å forske på?

— Jeg syns det er viktig at studentene som drar til utlandet vet hva de går til og hvilke utfordringer som kan dukke opp. Hvis man er kjent med utfordringene så kan det være det litt lettere å takle dem, sier Wiers-Jenssen

Det kan være relevant å se på enkelte studieland om studiekvaliteten er for lav.

— Dette er ikke en vurdering av enkeltinstitusjoner, men dette er noe Norge - og studentene - bruker mye penger på. Det er viktig å se om dette er noe som er «verdt pengene», for å sette det på spissen.

— Om studenter i visse land har en negativ vurdering av utdanningen, kan det være grunn til å se nærmere på hvorfor.

Vaksinering

Flere kommuner i gang med å vaksinere utenlands­studenter