Lommerud om ny Plan S: De har nesten ikke hørt på noe av den viktigste kritikken

Kjell Erik Lommerud er professor på Institutt for økonomi på Universitetet i Bergen. Lommerud har vært en av de tydelige kritikerne til Plan S helt fra starten av.

Natt til fredag 31. mai ble den endelige veilederen til plan S lansert. Flere er positive til at man har myknet opp i kravene, men Lommerud trekker fram at man ikke har hørt på det han mener er den viktigste kritikken av Plan S.

Han sier at det viktige for norske forskere nå er om Plan S vil tillate dem å publisere i tidsskrifter Norge etter hvert inngår les-og-skriv avtaler med, som man har gjort med Wiley og Elsevier.

— Disse avtalene sikrer at norsk forskning publiseres åpent, men setter seg ikke som mål at hele tidsskriftstrukturen i verden skal omkalfatres, sier Lommerud.

Trekker fram arkivering

— Problemet er at disse avtalene vi inngår ikke er Plan S-kompatible, og det endrer seg ikke ved de minimale endringene i veilederen som nå er blitt gjort. Måten å få avtalene til å bli Plan S-kompatible på, er at artikler som publiseres åpent i tidsskrifter som et ledd i avtalen også kan legges ut på hjemmeinstitusjonenes vitenarkiv, sier Lommerud.

Han legger til:

— Vi vet ikke hva forlagene vil gå med på av slik arkivering siden meg bekjent er de ikke spurt ved avtaleinngåelsene. Dermed blir de nøyaktige vilkårene for arkivering svært viktig. Det er bra at kravet til maskinlesbarhet nå bare er anbefalt. Når det gjelder lisenser som reserverer seg mot kommersiell gjenbruk er den nye Plan S-veilederen svært steil. Man henviser for eksempel til behovene til den farmasøytiske industrien. Disse svært åpne lisensene kan gjøre det vanskeligere å få til åpen arkivering og de kan krenke forskernes opphavsrettslige rettigheter.

Lommerud trekker fram at det er Kunnskapsdepartementet og Unit som er statlig myndighet på dette området, og det vil framstå som komplett latterlig hvis Forskningsrådet skulle forby publisering under de avtalene Unit har fremforhandlet.

— Her gjelder det å finne en praktiserbar løsning, understreker Lommerud.

Plan S er en trussel mot internasjonalt rettet norsk forskning

Lommerud sto som avsender for Plan S-uttalelsen fra Nasjonalt fagråd i samfunnsøkonomi.

Der skrev han blant annet:

«Plan S er en trussel mot internasjonalt rettet norsk forskning. Plan S landene — og spesielt de forskningsrådene i disse landene som har skrevet under planen — står for en liten andel av verdens forskning. Mange tidsskriftsforlag, både kommersielle og idealistiske, må derfor ventes å fortsette som før. Plan S vil da bety publikasjonsforbud i det store deler av resten av verden ser på som de beste tidskriftene. Norske forskningsmiljøer vil bli mindre interessante samarbeidspartnere for utenlandske miljøer og det vil bli vanskeligere å rekruttere utenlandske forskere til Norge. »

Kritisk til lisens-kravene

Forskerforbundet var i den norske høringsrunden kritisk til flere aspekter av Plan S.

— Vi er fornøyde med at koalisjonen har tatt høringsrunden såpass på alvor og gjort flere tilpasninger, sier leder for Forskerforbundet, Guro Lind, til Forskerforum.

— Den endelige veilederen er tydeligere på hvordan de ulike prinsippene skal forstås, og det er gjort flere viktige justeringer. Mest fornøyde er vi med at oppstarten blir utsatt, fortsetter Lind.

Som Lommerud er imidlertid Lind verken fornøyd med lisenskravene, og de er heller ikke fornøyd med at det legges få begrensninger på kommersiell utnyttelse av artiklene.

Les også:

Den endelige Plan S om åpen publisering ble lansert natt til 31. mai

Det Lind imidlertid ikke er fornøyd med, er at lisenskravet fra utkastet står ved lag.

— Slik det står nå, må forskeren signere på at det ikke ligger noen restriksjoner på kommersialisering av forskningen, og at en tredjepart kan gjenbruke forskningen i kommersielt øyemed, uten kompensasjon for forskeren. Det er vi bekymret for, sier Lind, til Forskerforum.

• Les også: Khronos samlesider om Open Access og Plan S

Pharo: — Mer fleksibilitet

Professor på Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet, Nils Pharo har bare raskt fått tatt en titt på den endelige Plan S-veilederen.

— Det ser ut til at man nå har landet på en mer fleksibel plan med mer realistiske overgangsordninger, sier Pharo, som legger til at han har merket seg at man også har utsatt innføringen av planen, og utvidet tidsrommet for overgangsordninger.

Pharo trekker også fram at man har blitt mer fleksible på punkter rundt lisensiering også.

— Ved første øyekast ser det ut til at man har kommet kritikerne i møte på flere områder. Jeg regner med at man har fått mange tilbakemeldinger, og at man nå har inntatt en mer pragmatisk holdning i forhold til det mer ortodokse førsteutkast til Plan S. Det var nok nødvendig. Man manglet støtte hos mange forskere, og det kan man kanskje oppnå på en bedre måte med den nye planen, sier Pharo.

Frantsvåg: — Litt bedring å spore

Jan Erik Frantsvåg er seniorrådgiver ved UiT Norges arktiske universitet og arbeider med Open Access og deltar aktivt i flere prosjekter og tjenester.

Frantsvåg er som Pharo enig i at det ser ut til at man nå har landet på en mer fleksibel og klokere utgave enn Plan S enn i det opprinnelige utkastet, som var litt mer fort og gæli, med vekt på gæli, som Frantsvåg uttrykker seg.

— Jeg ser at man nå har tatt en del av det som var absolutte krav i de første utgavene av Plan S-veilederen nå er satt til sterkt anbefalt. Samtidig vil disse kunne få status som absolutte krav i løpet av 2024. Kort sagt viser man en større fleksibilitet i overgangsfase, og det er bra, sier UiTs Open Access-general.

Frantsvåg legger likevel til at han fortsatt er bekymret for situasjonen for de forskerne som forholder seg til små og mellomstore tidsskrifter.

— Planen bærer fortsatt preg av at arkitektene bak kanskje har en noe snever fagbakgrunn og ikke kjenner helt utfordringene forskere innen typisk humaniorafag som nettopp er lenket opp mot de mindre tidsskrifter, legger Frantsvåg til.

Samtidig presiserer han at dette var mer fremtredende i forrige utgave av kravene, og at man nå i langt større grad hadde tatt inn over seg andre fags tradisjoner innen publisering.

Utsatt nok ett år

Den endelige veilederen ble offentlig natt til 31. mai. Kravene til full og umiddelbar åpen publisering er forskjøvet og vil gjelde fra Forskningsrådets utlysninger i 2021.

— Siden vi lanserte Plan S høsten 2018 har det skjedd mer bevegelse i retning av åpen publisering enn på svært mange år før det, sier administrerende direktør i Forskingsrådet John-Arne Røttingen, i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Han legger til:

— Dette er veldig positivt og nå er det mange prosesser som er i gang. Derfor har jeg stor tro på at vi skal få til overgangen til å gjøre offentlig finansiert forskning umiddelbart og åpent tilgjengelig,

Les også: Mer fleksibel, men fortsatt Plan S