Han er en av ni forskere i Norge som får millioner i prestisjestipend

Brussel (Khrono): — Arbeidet vårt kan endre måten forskere på området ser på og forstår de internasjonale systemene på 1700- og 1800-tallet, og hvordan arven etter dem har formet de politiske konturene som vi ser i den moderne verden i dag.

Det sier professor Charles Butcher ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU til Gemini, som utgis av NTNU og Sintef.

Uttalelsen kommer i forbindelse med at Butcher mottar to millioner euro — rundt 20 millioner norske kroner — i såkalt «consolidator grant» fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Millionene skal gå til å granske hvordan gamle stater påvirker konflikter og demokrati i dag. Det trekkes også linjer til den russiske invasjonen av Ukraina.

Professoren er en av to forskere ved NTNU og en av ni forskere ved norske institusjoner som mottar det prestisjetunge stipendet under tildelingen, som ble offentliggjort i dag.

Fire av stipendene går til forskere ved Universitetet i Oslo, to ved Universitetet i Bergen, to ved NTNU og en ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

Dette er mottakerne i Norge

ERCs «consolidator grants» er stipender som gis til forskere som fullførte doktorgraden for mellom sju og tolv år siden.

Det er i denne runden delt ut 632 millioner euro — over seks milliarder norske kroner — til 313 forskere. ERC anslår at det skal gi 1900 jobber for postdoktorer, stipendiater og andre ansatte ved 189 institusjoner.

Ni av de 313 er som sagt ved norske institusjoner, her er alle ni, og prosjektene de har fått støtte til:

• Pawel Burkhardt (Universitetet i Bergen): Tracking the deep evolutionary origins of neurons
• Andrew Foote (NTNU): EXamining how Past demography affects genetic LOad using Ancient DNA
• Mathew Domeier (Universitetet i Oslo): Untangling Ediacaran Paleomagnetism to Contextualize Immense Global Change
• Trude Storelvmo (Universitetet i Oslo): State-dependent cloud phase feedbacks: enhancing understanding and assessing global effects
• Jonas Hjort (Universitetet i Oslo): Market Access and Economic Development
• Charles Butcher (NTNU): LEGACIES : Understanding how historical states have shaped modern institutions and dissent
• Marius Warg Næss (Norsk institutt for kulturminneforskning): From small-scale cooperative herding groups to nomadic empires – a cross-cultural approach
• Eyvind Ystrøm (Universitetet i Oslo): The PsychoGeography of Intergenerational Mobility: Early life socioeconomic position, mental health, and educational performance
• Hallvard Moe (Universitetet i Bergen): Distributed and prepared. A new theory of citizens' public connection networks in the age of datafication

Stipender til bare 12 prosent av de som søkte

Det er hard kamp om disse stipendene. Mens 313 forskere har sikret seg millioner, er dagens tildeling en kalddusj for de fleste av de 2652 som søkte. Bare 12 prosent av de som søkte tildeles stipender.

For de norske søkerne ligger suksessraten på 14,5 prosent, ifølge utregninger Khrono har fått fra Norges Forskningsråd. Av alle tildelingene går 2,9 prosent til forskere i Norge, innen humaniora og samfunnsfag er det 5,9 prosent.

les også

Forskningsrådet sa nei to ganger. Nå får hun prestisje­stipend fra ERC

— Disse stipendene henger svært høyt, og det er gledelig at norske forskere lykkes på dette nivået og at den norske suksessraten er høyere enn gjennomsnittet for hele utlysningen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i en kommentar Khrono får tilsendt, der hun også gratulerer de norske mottakerne.

Forskningsprosjektene skal gjennomføres ved institusjoner i 24 land, 61 av dem i Tyskland, 41 i Storbritannia og 29 i Frankrike. Så hva med de andre nordiske landene? 15 stipender går til forskere i Sverige, 14 til forskere i Danmark, ni til forskere i Finland og ett til en forsker i Island.

26 forskere må flytte for å få stipend

ERC understreker samtidig at disse tallene og lista over mottakere ikke er endelige. Det vil komme endringer.

Grunnen er at Sveits, etter forhandlingene med EU, ikke lenger anses som et assosiert land i Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Institusjoner i Sveits er derfor ikke kvalifisert for finansiering fra ERC.

Da utlysningen kom var situasjonen en annen, den var åpen for søkere i Sveits. Mange av dem hadde suksess, på lista over de som får stipender finner vi 26 forskere ved institusjoner i Sveits. Disse kan fortsatt motta millionene, men da må de ta med seg prosjektene til et land som deltar i Horisont Europa.

les også

Universiteter tilbys millioner for å rekruttere forskere med ERC-stipend

Det samme var tilfelle for utdelingene av såkalte «starting grants» fra ERC, som kom i januar. Da sto det 28 forskere i Sveits på lista. Det sveitsiske statssekretariatet for utdanning, forskning og innovasjon (SERI) varslet da at de selv vil finansiere forskere med ERC-stipend som velger å bli i Sveits.

Som Khrono skrev da så det svenske Vetenskapsrådet muligheter i for svenske universiteter og høgskoler til «rekrytera en framstående ung europeisk forskare», som det het i en melding Vetenskapsrådet la ut etter utlysningene. De lovte en million svenske kroner til svenske institusjoner som lyktes i å lokke til seg en forsker fra Sveits.

Områdedirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet gjorde det klart at de ikke ville gjøre som svenskene. Hun så samtidig et håp i at sveitserne vil finansiere egne ERC-mottakere, fordi de da ikke vil bli finansiert av ERC, som må gå nedover på ventelistene, der de i prinsippet kan støte på forskere i Norge.