Universiteter tilbys millioner for å rekruttere forskere med ERC-stipend

Brussel (Khrono): I starten av januar kunne flere hundre unge forskere i Europa slippe løs jubelen og sprette champagneflaskene. Til sammen 619 millioner euro – over 6,2 milliarder norske kroner – ble delt ut til 397 forskere ved universiteter og forskningssentre i 22 land.

Ni av dem er i Norge.

I snitt fikk de 1,5 millioner euro – rundt 15 millioner kroner – i prestisjetunge Starting Grants fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) for å sette i gang egne forskningsprosjekter.

For noen kom champagnen med en bismak av malurt.

Risikerer å miste stipendet

I pressemeldingen om milliontildelingene slo ERC fast at forskere ved sveitsiske universiteter som hadde mottatt stipend, måtte finne seg en institusjon i et annet land, som er medlem av EU eller assosiert i EUs rammeprogram Horisont Europa.

Gjør de ikke det mister de stipendet.

Bakgrunnen er forhandlingene om en ny rammeavtale mellom EU og Sveits.

Landet har tidligere deltatt i forskningsprogrammene, men forhandlingen om en assosiseringsavtale for Horisont Europa stanset etter at Sveits brøt forhandlingene i fjor.

Landet regnes nå som et ikke-assosiert tredjeland.

Som oversikten over fordelingen av de 397 stipendene viser, gjelder det 28 sveitsiske forskere. I tillegg er 46 britiske forskere i en lignende limbo.

Utenfor Sveits er det flere som har fått med seg at 28 forskere ved sveitsiske institusjoner nå står med millionstipend fra ERC. Deriblant det svenske Vetenskapsrådet.

«Detta skapar en möjlighet för svenska universitet och högskolor att rekrytera en framstående ung europeisk forskare», heter det i en melding Vetenskapsrådet la ut etter utlysningene.

De gir svenske institusjoner klar beskjed om at de vil få hjelp om de lykkes å hente inn en forsker fra Sveits. Lykkes de kan de søke om å få en million svenske kroner for å finansiere kostnader knyttet til etablering av forskeren i Sverige, som flyttekostnader, leieutgifter og reise.

Mener det illustrer hard kamp om talenter

Forsøket på å rekruttere sveitsiske forskere er omstridt, det har vakt harme hos enkelte, varslet nylig ResearchProfessional News.

Det sveitsiske statssekretariatet for utdanning, forskning og innovasjon (SERI) svarer på sin side slik på spørsmål fra Khrono om hvordan de ser på svenskenes forsøk:

– Situasjonen illustrerer hvor hard kampen for talenter er nå for tiden. I prinsippet kan forskere med ERC-bevilgning alltid bestemme hvor de vil gjennomføre et prosjekt, og ethvert forskningsråd, som det svenske Vetenskapsrådet, står fritt til å utforme sine sin egen finansiering.

Så langt er ikke Vetenskapsrådet kjent med noen sveitsiske forskere som er rekruttert av svenske institusjoner, får Khrono opplyst.

Norge vil ikke gjøre som Sverige

Så hva sier det norske Forskningsrådet? Vil de tilby norske institusjoner penger for å hente inn sveitsiske forskere?

– Det ser tilforlatelig ut til å begynne med, sier områdedirektør Kristin Danielsen til Khrono før hun legger til at det er to forhold som gjør at de ikke vil gjøre som svenskene.

– For det første måtte pengene vi brukte på dette ha vært tatt fra den åpne utlysningen, Fripro. Det vil det være vanskelig å argumentere for, sier hun.

Det andre hun peker på handler om hvordan sveitserne selv har møtt det.

Sveitsiske SERI har varslet at de selv vil finansiere forskere med ERC-stipend som velger å bli i Sveits. SERI skriver til Khrono at det er for tidlig å si noe om hvor mange av de 28 som har valgt å gå for støtte fra dem og sier det kan endre seg, for eksempel om ERC-mottakere velger å flytte til en sveitsisk institusjon før landet blir assosiert.

Danielsen ser et håp for norske forskere i at SERI vil finansiere egne ERC-mottakere.

– Det er indirekte en fordel for oss, da vil ERC slippe å finansiere de sveitsiske forskerne. Da går de nedover på ventelistene, om de vil treffe norske forskere har jeg ikke oversikt over, men det kan vi håpe på.

Også britiske forskere

Danielsen legger til en tredje grunn til at de ikke vil gjøre som svenskene:

– Vi er et assosiert land i EUs rammeprogram og ønsker veldig at Sveits og Storbritannia får en avtale og blir assosierte land, sier hun.

Det er ikke bare ERC-mottakere ved sveitsiske universiteter som kan ende med å finne seg institusjoner i andre land for å beholde stipendet fra ERC. Det samme gjelder 46 forskere ved britiske universiteter.

I desember 2020 ble det signert en avtale mellom EU og Storbritannia som sikret deltakelse i Horisont Europa etter Brexit. Det gjensto bare noen detaljer. Etter planen skulle en endelig assosieringsavtale vært klar i løpet av første halvår av 2021, det skjedde ikke. Til tross for at prinsippene i en slik avtale ble klar for ett år siden er avtalen fortsatt ikke i boks.

I motsetning til Sveits er det fortsatt mulig for Storbritannia å få på plass en assosieringsavtale før signeringen av avtalene for ERC-midlene.

Men ingenting er sikkert, dermed kan også forskerne ved britiske universiteter bli nødt til å enten finne seg en institusjon i et annet land, eller få støtte fra britisk hold.

Sammenligner med overgangssystem i fotballen

Universiteter i EU-land forsøker nå å lokke til seg britiske forskere, melder Science Business.

De refererer til en komitehøring i House of Lords, overhuset i det britiske parlamentet, forrige uke. Der skal Kurt Deketalere, professor ved belgiske KU Leuven og generalsekretær for universitetsalliansen LERU, ha fortalt at universiteter i EU nå forsøker å lokke til seg britiske ERC-mottakere.

– Det vokser fram et slags overgangssystem som i fotballen på kontinentet, der en ser etter de beste folkene, sa Deketalere under høringen.

Science Business peker på at det skjer samtidig som det er usikkerhet rundt britisk støtte til de 46 forskerne. De skriver at UK Research and Innovation (UKRI) i november sa at de ville garantere finansiering for den «første bølgen» av forskere i landet som fikk støtte gjennom Horisont Europa. Men i høringen kom det også fram at det er flere problemer og at forskerne fortsatt venter på grønt lys for å kunne registrere stipendene sine for å få støtte fra UKRI.

Fortsatt optimist

Da avtalen mellom EU og Storbritannia var klar for et drøyt år siden slo Danielsen fast overfor Khrono at samarbeidet med britiske forskere kunne fortsette som før.

Ett år senere er det altså fortsatt ingen avtale på plass. Danielsen sier hun likevel er optimist med tanke på både britisk og sveitsisk avtale om assosiering til forskningsprogrammet.

Hun peker på at det meste av ERC-midlene skiller seg ut ved at det ikke er finansiering av samarbeidsprosjekter, det går til den enkelte forskeren. Andre midler gjennom Horisont Europa går derimot stort sett til samarbeidsprosjekter. Hun forteller at de snart kommer med oppdaterte råd til norske forskere.

– Vi skal fortsette å samarbeide med disse forskerne, også om Sveits og UK i verste fall finansierer egen deltakelse, som tredjeland, men vi håper jo det ordner seg på et tidspunkt, sier hun.