Forskningsrådet sa nei to ganger. Nå får hun prestisje­stipend fra ERC

Brussel (Khrono): — Denne tildelingen var «knald eller fald» for mitt forskningsprogram i Norge.

Slik karakteriserer Lotte Thomsen, på klingende dansk, betydningen av å motta et stipend på 1,5 millioner euro, rundt 15 millioner kroner, fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Thomsen er professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). Hun er en av ni forskere ved norske institusjoner som i dag er tildelt Starting Grant fra ERC, et prestisjetungt stipend som gis til forskere tidlig i karrieren. Fem av de ni befinner seg ved UiO.

Det er den første tildelingen av slike stipender under Horisont Europa, og antallet mottakere i Norge er høyere enn ved tildelinger under det forrige rammeprogrammet for forskning, Horisont 2020.

• Les Khronos sak om hele tildelingen av Startings Grants her: Prestisjetungt stipend til ni forskere i Norge, disse får millioner fra ERC

Har fulgt debatt i Khrono

Thomsen sier midlene gjør at hun kan holde liv i sitt eget forskningsprogram for forskningsgruppe de neste fem årene, og forhåpentligvis lenger.

Det er ikke første gang hun søker midler til forskningen. Hun forteller at hun to ganger har søkt om midler til mer eller mindre samme prosjekt fra Norges Forskningsråd. Thomsen søkte midler til banebrytende forskning (FRIPRO).

— De ble avvist to ganger på rad med reviews som virket noe tilfeldig, sier hun.

Thomsen har fulgt debatten i Khrono etter at professor Inger Skjelsbæk fortalte om hvordan hun hadde fått bunnkarakter fra Norges Forskningsråd, på en søknad som utløste prestisjestipend fra ERC.

les også

Inger Skjelsbæk: — Å søke penger på universitetet er en elitesport

Psykologiprofessoren legger ikke skjul på at hun er kritisk til hvordan hennes egne søknader er blitt behandlet av Forskningsrådet. Hun beskriver tilbakemeldingene som «tilfeldige» og et «lotteri».

— Første gang ble det vurdert av et panel som besto av en fertilitetslege, en rusforsker og en som jobber med kognitiv klinisk terapi, helt utenfor mitt felt. Jeg fikk fem linjer tilbake, eneste kritiske bemerkning var at det var uklart hvordan det ville høyne den generelle helsetilstanden i befolkningen i Norge. Det er jo riktig, det bidrar heller ikke til å utvikle atomenergi eller vannkraft.

Dette skal hun forske på

Milliontildelingen fra ERC skal finansiere et femårig forskningsprosjekt som har fått navnet «Which building blocks for coordinating resource distribution are so basic that they manifest even in infancy?».

Hun beskriver det som et rent grunnforskningsprosjekt som ser på hvilke grunnleggende forforståelser for sosiale relasjoner selv preverbale babyer har.

— Den overordnede ideen er at en grunnleggende sosial grammatikk, for eksempel for fellesskap, likhet og hierarki, er en del av menneskets vesen og natur, og at det er forutsetningen for vårt sosiale samliv, sier hun.

Ifølge Thomsen skal de både se på hvilke forventninger preverbale spedbarn har for ulike grunnleggende sosiale regler og relasjoner, og hvordan motivene for disse relasjonene henger sammen med politiske holdninger hos voksne.

— Prosjektet er et humanistisk og samfunnsfaglig grunnforskningsprosjekt som undersøker de mest grunnleggende delene av menneskets vesen og sosiale natur, vår felles sosiale grammatikk. På lang sikt er det naturligvis en forutsetning for vellykkede sosiale og politiske intervensjoner å forstå de mest grunnleggende, meningsfulle byggestenene i vårt felles sosiale samliv.

Har vært bekymret

Thomsen sier hun har vært bekymret for om hun kunne skaffe finansiering til et ph.d.-stipend for sin nåværende lab manager Erik Kjos Fonn, som hun beskriver som en av de dyktigste studentene hun har møtt i sin tid ved UiO, Københavns Universitet og Harvard University.

Hun sier hun også har vært bekymret for om det ville være mulig å få finansiering til bottom-up og utradisjonelle, eller originale, forskningsprojekter innen samfunnsfag og humaniora til mindre forskningsgrupper, som ikke er en del av kjempestore sentre med masse finansiering.

— Når det samtidig ikke lenger er noen åpne universitetsfinansierte doktorgradsstipender, som alle spesielt dyktige forskertalenter kan søke om i åpen konkurranse med alle andre, gjør det at den neste generasjonen av de dyktigste forskertalentene risikerer å «blive tabt på gulvet». Fordi de ikke har mulighet til å søke om PhD-midler selv, men er avhengige av at veilederne deres tilfeldigvis er heldige nok til å vinne i lotteriet om en NFR-bevilgning eller at forskningen deres faller innenfor allerede sentralt-etablerte, predefinerte satsingsområder, sier hun.

— De virket oppriktig interesserte

Mens hun er kritisk til vurderingene hun fikk på søknadene til Forskningsrådet, sier Thomsen at hun opplevde panelet som behandlet søknaden til ERC som grundig og kompetent.

— De stilte mange skarpe, også kritiske, spørsmål om både konkrete tekniske detaljer og mine overordnede filosofiske og teoretiske argumenter, men de virket oppriktig interesserte og forsto prosjektets premisser.

I motsetning til de fem linjene hun fikk fra Forskningsrådet, forteller Thomsen at hun fikk åtte vurderinger på flere sider.

— De var tydeligvis skrevet av eksperter innenfor mitt faktiske forskningsfelt. Vi vil kunne bruke de fleste av dem direkte til å forbedre forskningsprosjektet, sier hun.

Roser støtte fra Forskningsrådet

Selv om hun har vært kritisk til tilbakemeldingene på søknader til Norges Forskningsråd, roser hun Forskningsrådets oppfølging av arbeidet med søknaden til ERC. Thomsen sier at hun har fått stor hjelp fra Forskningsrådet når hun har søkt midler fra ERC.

— Jeg fikk ekstremt god sparring og kvalifisert rådgivning. Det var til stor hjelp, sier hun.

Thomsen legger til at hun også har hatt stor glede av den økonomiske støtten hun har mottatt fra Forskningsrådet til å skrive søknaden.

Det har likevel vært svært tidkrevende å skrive søknaden, sier hun.

— Det er et stort arbeid. For å være helt ærlig, ser jeg tilbake på det siste år med en følelse av at jeg ikke har fått utrettet noe annen enn å søke ERC. Den nettopp overståtte juleferien var faktisk den første reelle ferien, jeg hadde med familien min i år, sier Thomsen og legger til:

— Så jeg skulle ønske, at det var mulig at få anerkjent de mange, mange timer, netter og helger det tar å skrive en ERC-søknad, i timeregnskapet, slik at man ikke arbeider både dag og natt, og likevel går inn i neste år med et rungende underskudd i timeregnskapet, selv om man har jobbet uavbrutt.

Hun legger til at det er spesielt viktig, siden det ikke er en garanti for at man faktisk mottar midler, selv om man skriver en gjennomarbeidet søknad.