Debatt ● Stein Olle Johansen
Gunnerusbiblioteket — et truet «nasjonalbibliotek» med stort potensial
Hestbek-utvalgets rapport bærer preg av liten kunnskap om de mulighetene for tverrfaglighet, synergieffekter, teknologisk innovasjon og effektivisering som ligger i Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Mange vil nok stusse over begrepet «nasjonalbibliotek», men inntil Nasjonalbiblioteket i nåværende form ble etablert på 1990-tallet, fungerte Gunnerusbiblioteket i praksis som nasjonalbibliotek for det nordafjeldske Norge. For Trondheim har Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet vært et bibliotek for allmennheten i nær 150 år og bibliotek for studenter og universitetsansatte i 50 år.
Gunnerusiblioteket er Norges eldste vitenskapelige, fra 1760, og et av Nordens viktigste kulturhistoriske bibliotek. Her er store samlinger sentrale for Norges historie og identitet. Den nasjonale betydningen er forankret i samlingene av ca. 1 million enheter av bøker, tidsskrifter og historiske arkiver. Gunnerusbiblioteket rommer sentrale deler av hele den vestlige verdens skriftlige kunnskap tilbake til middelalderen.
I flere utredninger fra midten 2000-tallet har NTNU brukt store summer på eksterne konsulenter og mye tid i arbeidet med detaljerte planer for et kunnskapssenter på Kalvskinnet. I de siste utredningsrundene ble det skapt mer realistiske og nedskalerte planer for et tilbygg ved Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet med felles formidlingsarealer og en felles digitaliseringslab, samt kafe og museumsbutikk. Målet var å utløse det store potensialet knyttet til en felles formidling av samlingene ved Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket og å utvikle en attraksjon for Trondheim by med et forbedret tilbud for allmennheten.
De detaljerte planene for Kunnskapssenter Kalvskinnet ble lagt til side når fokus og energi ved NTNU ble rettet mot det store campusprosjektet.
I sammenheng med campusprosjektet ved NTNU kom det 19. desember 2024 en rapport; «Veikart fremtidens bibliotek» fra et utvalg ledet av dekan Tine Hestbek ved SU-fakultetet. Rapporten beskriver ulike mulige modeller for organisering av fremtidens bibliotek ved NTNU. Rapporten har høringsfrist ved fakultetene 14. februar og behandles deretter i rektoratet.
I rapporten er alle NTNUs bibliotek i Trondheim omtalt. For Gunnerusbiblioteket er det anbefalt en modell hvor biblioteket er redusert til innholdsleverandør og fellesmagasin med spesialsamlinger og brukertilgang etter avtale. Tilbudet overfor allmennheten er ikke nevnt.
Hva som skjer med den nyoppussede lesesalen med 80 leseplasser og som er flittig benyttet av NTNUs studenter og allmennheten er også uklart. Dagens åpne publikumssamlinger i arkeologi, historiske fag og museumsfag i 1. etasje ved Gunnerusbiblioteket planlegges flyttet inn i NTNU-lokaler bak E. C. Dahls gamle bryggeri i Sverres gate. Dermed skilles disse åpne samlingene fra tilhørende samlinger i magasinbygget og fra den helhetlige samlingskompetansen.
Publikum må forholde seg til to steder i stedet for at hele tilbudet er samlet på ett sted som i dag. I rapporten beskrives dette som en forbedring av tilgjengeligheten men er i realiteten en svekket service. De publikumsarealene i 1. etasje ved Gunnerusbiblioteket som tømmes for samlinger er tenkt overdratt til Vitenskapsmuseet til bruk for formidling.
Her er et særdeles godt utgangspunkt for å formidle og tilgjengeliggjøre en helt unik og fremdeles aktuell kunnskaps- og teknologihistorisk arv.
Stein Olle Johansen
Hestbek-utvalgets rapport bærer preg av liten kunnskap om de mulighetene for tverrfaglighet, synergieffekter, teknologisk innovasjon og effektivisering som ligger i de konvergente samlingene og tjenestene ved Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet. Her er et særdeles godt utgangspunkt for å formidle og tilgjengeliggjøre en helt unik og fremdeles aktuell kunnskaps- og teknologihistorisk arv.
Min anbefaling er å ta frem igjen og bruke deler av planene for et NTNU-kunnskapssenter på Kalvskinnet for eksempel med et felles formidlingsareal og en felles digitaliseringslab for museum og bibliotek. En ny inngang for biblioteket vendt mot øst og campus Kalvskinnet, og som kobler sammen formidlingsarealer, kafe og museumsbutikk ville blitt et populært tilbud for studenter og allmennheten.
I felles formidlingsarealer kunne skatter fra bibliotek- og museumssamlingene presenteres fysisk og digitalt. På en slik arena kunne også teknologihistorien ved NTH formidles.
Det tidligere NTH var som kjent sentral i å utforme det moderne Norge, men teknologihistorien har vært forsømt ved universitetet. Ved instituttene på Gløshaugen finnes store samlinger av teknologihistoriske instrumenter. Vitenskapsmuseet har registrert og avbildet de teknologihistoriske samlingene og ved biblioteket finnes notater, manuskripter og bilder som ofte formidler bruk av og kontekst for de samme objektene.
Hvorfor ikke utnytte de teknologihistoriske samlingene i formidling på Kalvskinnet som en attraksjon i Trondheim by?
En slik satsing bør kobles til ideen om en felles digitaliseringslab for Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet. Dette er særlig aktuelt med de muligheter som bruk av KI gir til å analysere, beskrive og formidle museumsgjenstander, bilder, arkiver og tekster. Her kunne det blitt et senter for utnyttelse av KI-verktøy knyttet til museale og historiske biblioteksamlinger, og produksjon av formidlingsmateriale til digitale sosiale medier for å styrke rekrutteringen til realfag og teknologi.
Dette burde gå hånd i hånd med videreutvikling av gode publikumstilbud både ved Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket. Ved biblioteket har jurister, forfattere, journalister, politikere, amatørforskere og lokalhistorikere i tillegg til studenter og universitetsansatte fått veiledning og service fra fagutdannede historikere, arkeologer, språkvitere og bibliotekarer med kunnskap om de digitale og fysiske tilbudene.
Teknologifagene alene kan ikke bidra til å realisere NTNUs visjon om kunnskap for en bedre verden. Humaniora og samfunnsfag er viktigere enn noen gang, blant annet for å forstå og fortolke på tvers av ulike religioner, språk og kulturer i en «hyperconnected» verden.
Ved prestisjeuniversiteter i USA eller Storbritannia har de vært langt mer bevisste på å utnytte en tilsvarende kunnskapshistorisk arv som den som finnes ved Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet til bygging av omdømme og identitet. Her har NTNU, Trondheim og Norge en mulighet til å skape noe som er langt større enn et «fellesmagasin» med spesialsamlinger slik rapporten foreslår.
