sintef 75 år

Fra protestaksjon til Norges største forskningsinstitutt

— Jubileet vårt er en feiring av det vi har oppnådd, for å rette søkelys på at forskning for innovasjon vil bli enda mer nødvendig for å løse framtidas utfordringer, sier Sintefs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. 

Direktører holder ei ramme rundt seg som markerer at Sintef er 75 år
En glad konsernsjef Alexandra Bech Gjørv mente Sintef hadde mye å feire. Her er hun flankert av direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge og direktør Mari Sundli Tveit i Norges forskningsråd.
Publisert Sist oppdatert

— I 1950 handlet det om å bygge opp industri. Da var teknologiske forskningsinstitutt tingen. Professorene på NTH gikk i taket da Sentralinstituttet for industriell forskning ble lagt til Oslo, fortalte mangeårig direktør Gunnar Sand under Sintefs store bursdagsfest og festforestilling mandag kveld. 

Konflikten endte med at professorrådet på NTH vedtok å etablere Sintef i Trondheim.

FAKTA

Sintef

  • Er en uavhengig forskningsstiftelse som ble etablert i 1950.
  • Var opprinnelig en avlegger fra NTH (forløperen til NTNU).
  • Konsernsjef er Alexandra Bech Gjørv
  • Ble opprettet for å utføre oppdragsforskning og er blant de største instituttene med dette formålet i Europa.
  • Antallet ansatte er ca. 2200
  • Har hovedkontor i Trondheim
  • Overskudd investeres i ny forskning, kompetanseutvikling, oppstartvirksomheter, laboratorier og vitenskapelig utstyr.
  • Norges forskningsråd er en viktig bidragsyter økonomisk via konkurransebaserte prosjektbevilgninger.
  • Kilder: Store norske leksikon og Sintef.

Forskningsinstituttet feiret sine 75 år med pomp og prakt og panelsamtaler i de standsmessige lokalene til Nye Hjorten Teater. Klisjeen «alle var der», viste seg å stemme. 

— Avgjørende aktør

Rektorene Sunniva Whittaker, Tor Grande, Svein Stølen og Hanne Solheim Hansen ville feire jubilanten. Det samme ville direktører fra Innovasjon Norge, Statsbygg og Rambøll — for å nevne noen. Ordfører Kent Ranum minglet med mengden og flere politikere kunne observeres med et stettglass med cava i handa. Sist, men ikke minst, var en rekke Sintef-ansatte selv invitert til å feire egen arbeidsplass. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel var også til stede. Tidligere på dagen holdt historieprofessoren en tale da Sintef ble feiret av Trondheim kommune.

— Sintef har en stolt og spennende historie jeg vil dvele litt ved. Her er det flere gode eksempler på evne til omstilling og på samarbeid, som er to ting vi gjerne ser mer av i denne sektoren, sa Hoel. 

— Grunnlaget for mye av vår velstand ble lagt ved utviklinga av oljenæringa på 1970- og 1980-tallet. Dette var også Sintefs fremste med vekst. Det er ikke en overdrivelse å hevde at Sintef var en avgjørende aktør i denne næringa i denne perioden. 

Lysekrone i teateret som dominerer første etasje.
Feiring i staselige omgivelser i Nye Hjorten Teater i Trondheim. Lysekrona i bakgrunnen består av italiensk muranoglass og kunstneren er Ida Ekblad.

Flerfaseteknologiens betydning

Hoel trakk fram flerfaseteknologien, som, sammen med Institutt for elektroteknikk (IFE), gjorde det mulig å bygge ut olje- og gassfelt som ellers ikke hadde vært lønnsomme. Denne teknologien har Norge spart og tjent enorme summer på, slo statsråden fast. 

En jury i Aftenposten kåret i 2012 flerfaseteknologien til den beste oppfinnelsen siden 1980. 

Sintef har flere forskningsgjennombrudd å feire gjennom 75 år, men konsernsjef Alexandra Bech Gjørv ønsket også å se framover.

— Jubileet vårt er en feiring av det vi har oppnådd, for å rette søkelys på at forskning for innovasjon vil bli enda mer nødvendig for å løse fremtidens utfordringer, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i ei pressemelding. 

— Før bærekraft, nå KI

Gunnar Strand framhevet at Sintef allerede i 1954 var i front med digitalisering. Da var superdatamaskinen Nusse på plass, som var den første norske datamaskinen. Nusse, som sto for Norsk universell siffermaskin selvstyrt elektronisk, ga regnekraft til forskere fra flere institusjoner, blant annet nobelprisvinnerne Ragnar Frisch og Odd Hassel, skriver Sintef på sin hjemmeside.

— Flere ansatte på Sintef hadde Nusse som passord, fortalte Sand. 

Direktør Tjark Tjin-A-Tsoi, som leder Nederlands organisasjon for anvendt vitenskapelig forskning, var invitert for å se framover. Direktøren rapporterte fra toppmøtet Davos i forrige uke, der Verdens økonomiske forum samler en rekke av verdens ledere. 

— Davos har en annen tilnærming enn før. Før var det bærekraft alle snakket om, nå er det kunstig intelligens. 

Når det gjelder konsekvensene i USA med Trump ved roret, fortalte Tjark Tjin-A-Tsoi at deltakerne var ganske positive. De store konsernene var fornøyde. 

— Det er EU det er misnøye med på grunn av manglende innovasjon. Folk mister troen og ser på det indre markedet som mislykket. 

Han pekte på at i USA skjer det innovasjon fra nye selskaper. Overalt er det vekst fra nye selskap. Det samme må skje i Europa, mente han. 

— Vi må skape ny aktivitet. Vi har mange selskaper som springer ut av etablerte selskaper, men vi greier ikke å skalere opp til enhjørninger. Vi må endre formål og satse på at oppstartsbedriftene blir til enhjørninger, sa han til en lydhør forsamling av 600 gjester. 

Kronprins Haakon fra skjerm i det fjerne, med kongeblå dress.
Kronprins Haakon gratulerte via skjerm. — Sintef er et kraftsentrum for forskning i Norge. Dere er et av de nasjonale miljøene vi er stolte av å vise fram for våre internasjonale gjester.

— Du verden

Statsråd Hoel bet seg merke i beskrivelsen fra Gunnar Sand om dragkampen mellom Oslo og Trondheim, som bidra til at forskningsinstituttet ble etablert i trønderhovedstaden. 

— Du verden hva som kan komme ut av et småaggressivt distriktsopprør. 

Direktør Inge Røiness Gran i Sintef Energi sa deretter noe som var som musikk i ørene til statsråden ved sin side. 

— Norge har verdens beste politikere, sa Gran om Sintefs oppstart i 1950. 

— Vi er vant til å få skryt, spøkte Hoel tilbake. 

— Vi må ikke glemme det som er bra. Vi har for eksempel sentre for fremragende forskning og for fremragende innovasjon og kunstig intelligens som nå bygge opp. Forskningsmiljøene gjør det bra i EU. Norge ligger på åttende plass som best i Europa når det gjelder å hente penger fra Horisont Europa og vi er best i Norden. 

Lanserer bok

I dag, tirsdag, lanseres historieboka Teknologibyggerne om Sintefs 75 år. Det skjer på Litteraturhuset i Trondheim. Den 13. februar blir det også lansering på Litteraturhuset i Oslo. Forfatterne er Pål Nygård ved Handelshøyskolen BI, Knut Grove fra Norce og Håvard Brede Aven, som var gjesteforsker ved BI, men som nå er ved Høgskulen på Vestlandet. Leder av bokkomiteen har vært NTNUs historieprofessor og dekan Anne Kristine Børresen. 

— Boka viser hvordan SINTEF og vår hovedsamarbeidspartner, NTNU, er vevet inn i norsk innovasjonshistorie, i et tett samspill mellom problemeiere, løsningsleverandører, forskning og myndigheter, og dette vil bidra til forståelse for hvordan vi kan bruke kunnskap og teknologi til å møte fremtidens utfordringer, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i ei pressemelding fra Sintef. 

Powered by Labrador CMS