NTNU
Fant asbestplater i 16 rom. Stor risiko for farlig eksponering
Omfanget av farlig asbest i Gunnerusbiblioteket er mye større enn først antatt, kommer det fram i en kartleggingsrapport. NTNU blir sterkt oppfordret til å fjerne asbestplater i 16 rom.
Tirsdag formiddag inviterte ledelsen på NTNU Gunnerusbiblioteket de ansatte til ei orientering om miljørapporten som er gjennomført. Rapporten har kartlagt omfanget av asbest i Gunnerusbiblioteket og i boktårnet, og er utarbeidet av Rambøll.
På møtet ble de ansatte informert om at det i rapporten kommer fram at 16 rom har asbestplater som er så porøse at det er fare for at de farlige asbestfibrene kan bli spredt ut i innemiljøet, der det ferdes ansatte, studenter og publikum.
Blant annet gjelder dette for en lesesal i første etasje som er mye brukt av studenter og andre besøkende.
I rapporten heter det:
«Asbestplatene som står i bygget, representerer en helt klar risiko for spredning av asbestfibre til innemiljøet. Platenes kappflater er uforseglede, og selv små bevegelser vil potensielt kunne føre til frigjøring av asbest. Rambøll sin klare anbefaling er å sanere platene slik at fremtidig risiko for eksponering av asbestfibre blir fjernet.»
Stengte biblioteket etter funn
NTNU stengte Gunnerusbiblioteket 3. september etter funn av asbestholdig materiale.
Da Khrono omtalte asbestomfanget i midten av september, viste det seg at det hadde skjedd en rutinesvikt da to montører fra Certego Trondheim skulle skifte ut kortskannere på vårparten. De boret da i en eller flere asbestplater uten å ha på seg verneutstyr. Samtidig arbeidet bibliotekarer i bygget. Ansatte måtte selv teipe igjen hullene som sto igjen.
I tillegg ble seks gjenglemte biter, som kan inneholde asbest, funnet i korridoren i andre etasje. Ett av de sanerte områdene var ikke forskriftsmessig rengjort etter arbeidene med å skifte heis.
Da sistnevnte ble oppdaget, førte dette til at biblioteket ble stengt.
Fare for spredning
Rambøll og NTNU var på befaring i Gunnerusbiblioteket 18. - 23. september. 14 prøver ble tatt av bygningsmaterialer, der det var antatt at det var asbest.
NTNU har gitt Khrono tilgang til rapporten, hvor det kommer fram at det er funn av asbest i ulike materialer. De mest alvorlige er funnene i asbestplater og rørisolasjon i ett rom, som kan utgjøre en stor risiko for spredning av asbestfibre hvis ikke NTNU iverksetter tiltak.
Analyser viser at asbestplatene inneholder hvitasbest, men framstår som gipsplater på overflata, og har en porøs kjerne. Rambøll har ikke greid å få avklart hva slags type asbestplater det er.
De kategoriseres i risikoklasse A, som betyr stor spredning av asbestfibre ut i lufta. De andre funnene har en mye lavere risiko.
Arbeidstilsynet opererer med tre kategorier: A (stor risiko), B (liten risiko) og C (ingen risiko).
Til sammen utgjør asbestplater med funn av asbest om lag 370 kvadratmeter fordelt over 16 rom.
NTNU setter i verk tiltak
Ifølge rapporten skal det altså bare små bevegelser til for at asbestfibre i disse platene løsner og kommer ut i innemiljøet. Rambøll er tydelig i sin anbefaling på at sanering av platene må til for å hindre slik eksponering.
Rambøll understreker i rapporten at det ikke gis noen garanti for at absolutt alle forekomster av asbestholdige materialer er beskrevet og dokumentert.
NTNUs eiendomsavdeling vil ikke kommentere funnene i rapporten nå. De vil først utarbeide et støttenotat for å analysere funnene og vurdere anbefalte tiltak.
Khrono er kjent med at det allerede er bestemt at NTNU skal iverksette tiltak der det er høy risiko (klasse A) for spredning av asbestfibre.
Det er fortsatt uklart når Gunnerusbiblioteket kan bli åpnet igjen.
— Meget risikofylt
Da Khrono først avslørte de alvorlige funnene av asbestholdig materialer i Gunnerusbiblioteket, intervjuet vi kreftforsker og professor Oluf Dimitri Røe.
— Bibliotekarbeiderne har måttet arbeide samtidig som asbestsaneringen foregikk i de samme lokalene, noe som er meget risikofylt, sier han da.
Røe er en av Norges fremste forskere på kreft som oppstår som følge av asbestfibre, og er gift med en av de ansatte på Gunnerusbiblioteket, Alexandra Røe Angeletaki. Han var selv innom biblioteket før det ble stengt, og ble svært bekymret over det han så av asbestplater og håndtering av disse.
Kreftforskeren fikk vite at det er brukt Asbestolux-plater i bygget. Det gjorde ham enda mer bekymret.
— Når platene blir gamle, blir de porøse og avgir fibre. Det skal bare et lite pust fra vinduet, trekk eller at noen går forbi, så kan de komme i lufta slik at folk kan puste dem inn.
Han var i tillegg skeptisk til hvordan ansatte og brukere av Gunnerusbiblioteket kan ha blitt eksponert for asbest over flere tiår.
— Det er en stor sannsynlighet for at fibre var kommet ut i lufta i rommene der folk ferdes, sa Røe, som er professor ved NTNU og spesialist i onkologi ved Kreftpoliklinikken på Sykehuset i Levanger.
Røes anbefaling var å få fjernet asbestplatene i Gunnerusbiblioteket.
— Mange ansatte er bekymret
Da Khrono intervjuet lokalt verneombud Inger Langø i september, sa hun at det burde vært gjort en risikovurdering ved oppgradering av alarmsystemet.
— Mange ansatte er bekymret for at de er eksponert for asbest. Jeg er også bekymret. Vi vet at eventuelle konsekvenser kan inntre langt fram i tid.
Det som kjennetegner asbest, er at det kan gå lang tid fra den første eksponeringa av asbest til at kreftsykdom kan bryte ut.
NTNUs hovedverneombud Anne May Sætran sa til Khrono at hun så for seg at de som har vært på jobb i perioden da renovering ble utført, og kanskje lenger tilbake i tid, kan bli registrert i eksponeringsregisteret. Dette brukes også for ansatte som er eksponert for kjemikalier.