EU-kommissærhøring

Grilles i EU-parlamentet. Blir hun EUs nye sjef for forskning og innovasjon?

Ekaterina Zaharieva legger vekt på radikale endringer og forenklinger i Horisont Europa-programmet og bedre ordninger for kvinnelige og unge forskere under grillingen i EU-parlamentet.

Ekaterina Zaharieva under EU-høringen
Sektoren for høyere utdanning og forskning har ikke spesielt høye forventninger til kommissærkandidaten for forskning, innovasjon og gründerbedrifter Ekaterina Spasova Gecheva-Zaharieva. Her under høringen i EU-parlamentet.
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono): Vil hun bestå testen? Ekaterina Zaharieva (hennes fulle navn er Ekaterina Spasova Gecheva-Zaharieva) var på forhånd pekt ut som en av de foreslåtte kommissærene som kan komme til å ryke etter parlamentshøringen.

Jubelen sto ikke i taket blant universitets- og forskningssektoren da det i september ble kjent at bulgarske Ekaterina Zaharieva var foreslått som ny kommissær for gründerbedrifter, forskning og innovasjon (Startups, research and Innovation). 

I tillegg var flere av universitetsalliansene sterkt kritiske til at porteføljen for utdanning og forskning nå er foreslått delt mellom to kommissærer. 

Den nye forskningskommissæren vil blant annet ha ansvar for forskningsmilliardene i rammeprogrammet for forskning Horisont Europa, som Norge nyter svært godt av. I oppdragsbrevet fra Ursula von der Leyen står det blant annet at det er forventet at kommissæren skal utvide Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) og Det europeiske forskningsrådet (ERC), samt lage en strategi for at europeiske forskere skal ta i bruk KI og hjelpe med å etablere et europeisk KI-forskningsråd.

Vil hun ryke?

Ekaterina Zaharieva under høringen i EU
Ekaterina Zaharieva understreket flere ganger under høringen hvordan hun vil presse medlemslandene til å øke finansieringen av forskningen nasjonalt.

Zaharieva har verken jobbet med forskning eller innovasjon tidligere, og i tillegg kom en seks år gammel korrupsjonsanklage frem i lyset igjen da det ble kjent at hun var utnevnt. Denne har gjort at flere medier har spekulert i om hun er en av kommissærene som vil ryke etter parlamentshøringene, blant annet Politico. Hun har hele tiden nektet for anklagene, som ikke er blitt fulgt opp av rettsvesenet.

Zaharieva er tidligere visestatsminister i Bulgaria. Hun har også vært både utenriksminister, justisminister og minister for regional utvikling. I dag er hun medlem av nasjonalforsamlingen.

Ekaterina Zaharieva blir utspurt i EU-parlamentet 5. november. Avstemmingen om hun består testen, skjer først etter at alle høringene er ferdig.

Dersom hun ikke kommer seg igjennom avstemmingen, vil Bulgaria måtte finne en ny kommissærkandidat som må godkjennes. Helt siden 2004 har det vært mellom en og tre kommissærkandidater som ikke har blitt godkjent av parlamentet. 

Men i år haster det ekstra mye å få kommissærene på plass ettersom hele godkjenningsprosessen er bak skjema. Spørsmålet er om dette vil gjøre medlemmene av EU-parlamentet snillere enn de pleier å være.

Vil gjøre radikale endringer i Horisont Europa

I Ekaterina Zaharievas åpningstale tirsdag la hun vekt på Europas behov for mer konkurransekraft og viste til de nylige rapportene fra Enrico Letta, Mario Draghi og Manuel Heitor.

FAKTA

EUs kommissær for forskning og utdanning

  • Det er bare siden 2019 at kommissæren for forskning og utdanning er slått sammen under én EU-kommissær. 
  • Før det var det en egen kommissærpost for forskning, vitenskap og innovasjon. Samt en egen kommissær for utdanning.
  • Kommissæren for utdanning har også hatt ansvar for flere ulike felt opp gjennom tidene. Som oftest kultur, men også ungdom, sport og flerspråklighet og sivilt samfunn.
  • Kommissærene for forskning har de siste periodene vært fra mindre EU-land som Bulgaria, Portugal, Irland, Slovenia og Belgia.
  • Kommissærene for utdanning og kultur har blant annet vært fra Ungarn, Kypros, Slovakia og Luxemburg.
  • Dagens kommissær har tittelen Kommissær for innovasjon, forskning, kultur, utdanning og ungdom. Kommissæren også har ansvar for politikk innen sport og sivilt samfunn.
  • Kilde: Forskningsrådet

— Vi må ha et mer konkurransedyktig Europa. Innovasjon, forskning og gründervirksomhet er i hjertet av dette. Jeg vil gjøre Europa til den mest konkurransedyktige verdensdelen, sa hun.

Zaharieva la også vekt på at medlemslandenes strategier for forskning og innovasjon må bli mer omforente. 

— 27 forskningsstrategier som trekker i forskjellige retninger gjør at det vi ikke får den kraften vi trenger. De europeiske landene må samarbeide bedre, sier hun.

Hun legger vekt på at hun vil presse EU-landene til å bruke 3 prosent av nasjonalbudsjettet på forskning og innovasjon.

Under høringen fikk hun spørsmål fra flere om hvordan hun skal få til dette. Zaharieva la vekt på at hun ønsker å snakke med landenes finansministre direkte, ikke bare forskningsministrene. Samt at hun ønsker å gjør det til en del av EUs økonomiske styringsramme, som er EUs verktøy for å sikre samordning av økonomiske planer på tvers av land.

Vil hindre hjerneflukt

Kommissærkandidaten var også opptatt av å hindre hjerneflukt fra Europa. Hun siterte Draghi-rapporten:

— Hvert europeiske selskap som flytter til andre land representerer et tap for europeiske ressurser.

For å løse dette vil hun blant annet legge til rette for å sikre mer privat investering til innovasjon og gründerbedrifter, slik at flere gründere overlever startfasen i Europa. Det må også bli lettere å gjøre mer banebrytende innovasjon med høy risiko. 

Heitor-rapporten foreslo store endringer i Horisont Europa-rammeprogrammet. Zaharieva følger opp dette og lover radikale endringer for å forenkle og styrke programmet.

Vil ha flere kvinnelige forskere

Zaharieva var også opptatt av å gjøre det mer attraktivt å jobbe som forsker i Europa. 

— Jeg vil spesielt sikre at det blir lettere for kvinner og unge å satse på en forskerkarriere, sa hun. 

Flere av EU-parlamentsrepresentantene er opptatt av at dagens rammeprogram Horisont Europa er altfor byråkratisk for å sikre innovasjon. Ekaterina Zaharieva sier seg enig med spørsmålsstillerne. 

— I dag tar det mer enn 30 dagers arbeid å fylle ut de enkleste søknadene. Dette er altfor mye. Her må vi se hvordan vi kan forenkle arbeidet og om kunstig intelligens (KI) kan hjelpe oss med å finne bedre løsninger, sa hun.

Krass kritikk fra enkelte

Mange av parlamentsmedlemmene takket henne for hennes gode svar, men noen var tydelig uenige. Danske Per Clausen stilte spørsmål rundt EUs finansiering av israelsk forskning og var ikke fornøyd med svaret han fikk. 

Dette skriver han på X: 

Nominasjonen av deg er svært urovekkende, sa tsjekkiske Filip Turek fra det ekstreme høyrepartiet Patriots for Europe.

— Vi ser ikke etter en diplomat som kan flytte papirer. Vi trenger noen som kan lede Europas teknologiske fremtid, sa han og kritiserte henne for å bare sitere andres rapporter som Draghi-rapporten og ikke ha noen egne meninger.

Zaharieva svarte på angrepet ved å si at EU også trenger diplomatiske kunnskaper, politisk erfaring og administrativ kapasitet. 

— Jeg vil selvfølgelig lene meg på den enorme kunnskapen i forsknings- og innovasjonssektoren og som finnes her i EU-institusjonene.

Zaharieva avsluttet høringen med en personlig historie: 

— Det er veldig rørende for meg å stå her i dag. Jeg var tenåring da Berlinmuren falt og det åpnet en helt ny verden for meg. Friheter som vi ikke hadde før fallet av Berlinmuren, sa hun og avsluttet med å be om at representantene støtter henne i å kunne gjennomføre visjonen hun har presentert under denne høringen.

Powered by Labrador CMS