EU

EU-sjefens bestilling: Forskningsråd for KI. Lov om fri flyt av forskere. Felles europeisk grad. 

EU-presidenten gir alle de nye kommissærene et oppdragsbrev. Dette er noe av det de nye kommissærene for forskning og utdanning må levere på.

billedmontasje Ekaterina Zaharieva og Roxana Mînzatu
Dersom de blir valgt som kommissærer av EU-parlamentet, så må de samarbeide tett. Ekaterina Zaharieva er foreslått som ny kommissær med ansvar for forskning og Roxana Mînzatu er foreslått som ny visepresident med ansvar for utdanning.
Kristin Jonassen Nordby
Tekst: Kristin Jonassen Nordby
Publisert

Brussel (Khrono.no): Mange uker på overtid la endelig EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tirsdag fram sitt forslag til nye kommissærer og deres portefølje. For lav kvinneandel blant medlemslandenes foreslåtte kommissærer var en av grunnene til at det drøyde.

Høyere utdanning delt mellom to kommissærer

Ekaterina Zaharieva er innstilt som ny kommissær for oppstartsbedrifter, forskning og innovasjon, mens Roxana Mînzatu er foreslått som visepresident med ansvar for folk, kompetanse (skills) og beredskap.

Selv om ikke utdanning er en del av tittelen, så vil Minzatu ha hovedansvaret for utdanningsporteføljen om hun godkjennes av EU-parlamentet.

For utdanningssektoren var det en skuffelse at utdanning er fjernet fra titlene til de nye kommissærene. Dette kan imidlertid komme til å bli justert etter høringene i EU-parlamentet når kommissærene skal godkjennes. Det skjedde for fem år siden.

Flere av universitetsalliansene har uttrykt at de hadde ønsker at forskning og utdanning fortsatt skal ha samme kommissær i ny periode.

Portrett av Thomas Jørgensen
Direktør for politikkutforming i EUA Thomas Jørgensen er skeptisk til at utdanning og forskning splittes mellom to kommissærer.

Nå er alle opptatt av å analysere oppdragsbrevene gitt til hver enkelt av de nye kommissærene fra Van der Leyen. Brevene staker ut kursen for de neste fem årene. I oppdragsbrevene er ansvar for høyere utdanning fordelt mellom Zaharieva og Mînzatu.

— Det er litt av et skritt tilbake at vi nå har to kommissærer for forskning og utdanning. Vi får se hvordan de koordinerer sitt arbeid, for eksempel når det gjelder det europeiske universitetsinitiativet (European University Initiative) som begge har i sine oppdragsbrev, sier Thomas Ekman Jørgensen til Khrono.

Han er direktør for politikkutforming og fremsyn i European University Alliance. 

Femte frihet, KI og karrieremuligheter

Oppdragsbrevene består av en generell del som er lik til alle kommissærene og en spesifikk del som handler om porteføljen og ansvarsområdet til den enkelte. I hoveddelen bes blant annet kommissærene om å ta utgangspunkt i nye rapporter, der Draghi-rapporten om konkurransekraft nevnes aller først, men også Niinistö- og Letta-rapportene, som omhandler beredskap og fremtiden til det indre marked.

Her er noen av hovedpunktene i oppdragsbrevet til ny foreslått kommissær for forskning, Ekaterina Zaharieva.

  • Du skal fokusere på grunnforskning og banebrytende innovasjon (..). For å oppnå dette, skal du utvide Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) og Det europeiske forskningsrådet (ERC).
  • Du skal foreslå en forordning for Det europeiske forskningsområdet (ERA) for å sikre «en femte frihet» (i EU), som vil være fri flyt av forskere, vitenskapelig kunnskap og teknologi.
  • Du skal prioritere å lage en langsiktig strategi for å fremme europeisk forskningsinfrastruktur med mål om å skape et pan-europeisk av forskningsinfrastruktur og -tjenester.
  • Du skal støtte den nye generasjonen av forskere. Du skal gi insentiver og styrke samarbeidet mellom akademia, privat og offentlig sektor for å lage attraktive karrieremuligheter. Du skal styrke våre universitetsallianser.
  • Du vil fremme en strategi for at europeiske forskere skal ta i bruk KI og hjelpe med å etablere et europeisk KI-forskningsråd.
  • Du skal lede arbeidet med å styrke internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid.

Kompetanseunion og europeisk grad

I oppdragsbrevet til ny foreslått visepresident med ansvar for folk, kompetanse og beredskap, Roxana Mînzatu, står det blant annet følgende om høyere utdanning: 

  • Du er ansvarlig for porteføljene kompetanse (skills) og utdanning, kvalitetsjobber og sosiale rettigheter.
  • Du vil hjelpe med å håndtere utfordringen med kompetanse- og arbeidskraftsmangler, som holder tilbake vår produktivitet og konkurransekraft.
  • Du er ansvarlig for å utvikle og bygge opp en kompetanseunion (Union of Skills). I den forbindelse må du lage en overordnet strategi som fokuserer på livslang læring, yrkesutdanning, bevaring og utvikling av kompetanse og intelligens.
  • Du vil jobbe med det europeiske utdanningsområdet (ERA) for å ha en felles tilnærming til utvikling av kompetanse, læringsmobilitet, kvalitet og inkludering. Du vil bruke verktøyene du har tilgjengelig, inkludert ved å stryke Erasmus+.
  • Du skal fortsette arbeidet for en felles europeisk grad som blir flaggskipet på kvalitetslæringsmobilitet. Du skal støtte europeiske universitetsallianser.
  • Du skal utvikle en læreragenda for EU som skal jobbe for å forbedre arbeidsvilkårene, opplæring og karrieremuligheter. Som en del av dette vil du vurdere å lansere en allianse for europeiske skoler.

Delte reaksjoner på oppdragsbrevene

Thomas Ekman Jørgensen i European university alliance trekker fram flere positive forslag når det gjelder forskning, blant annet nytt forskningsråd for KI og ny lov for å sikre forskermobilitet.

Portrett Kurt Deketelaere
Generalsekretær i LERU Kurt Deketelaere håper de to kommisærene med ansvar for forskning og utdanning vil klare å samarbeide.

— Men universitetene vil holde ørene stive og holde øye med hva som skjer i Brussel fremover, sier han.

Generalsekretær Kurt Deketelaere i universitetsalliansen LERU påpeker også at det er synd at utdanning og forskning og innovasjon er fordelt på to kommissærer.

— Bildet er komplekst med potensielle store overlapp mellom de to kommissærene. Samarbeid og koordinering vil bli det viktigste fremover, sier han til Khrono.

Videre påpeker han at han savner en tydelig henvisning til det neste Horizont Europa-rammeprogrammet FP10.

— Det er rart at det ikke er eksplisitt nevnt. Men det som er veldig bra er at de går inn for forordningen for Det europeiske forskningsområdet. Nå kan jeg gå av med pensjon, spøker han.

Deketelaere fremhever en rekke andre punkter han er fornøyd med, deriblant å styrke ERC, EIC og å lage et forskningsråd for KI.

— Men vi vil se opp for såkalt «dual-use», som referer til forskning og teknologi som kan bli brukt til både sivile og militære formål, sier han.

europa eu-kommisjonen eu ekaterina zaharieva nyheter draghi-rapporten brussel ursula von der leyen roxana mînzatu kristin jonassen nordby
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Opna kreativt hus

    Sveinung Engeland

    Nord universitet og Statsbygg markerte onsdag den offisielle opninga av «Kreativt bygg» i Levanger.

    Det nye signalbygget er på 1300 kvadratmeter og har ein prislapp på 100 millionar kroner. Det skal huse skodespelarutdanning ved universitetet og rommar ein teatersal og tre øvingssalar.

    Tre kull med totalt 60 studenter er allereie i full gang med undervisninga i dei nye lokala.

    – Kreativt bygg er ei stjerne av eit bygg der arkitekturen gir ein naturnærleik og eit innslipp av lys som tek pusten frå deg, sa rektor Hanne Solheim Hansen under opninga.

    Med skodespelarutdanninga på plass i dei nye lokala er Nords mange kreative fagmiljø og kreative studentar samla på ein stad: Musikk, teater, drama, kunst- og handverk, film og TV, spel- og opplevingsteknologi og CG art and Animation. Til saman er det kreative fagmiljøet på om lag 60 vitskapelege tilsette og kring 500 studentar.

    Rektor Hanne Solheim Hansen held tale under opninga av Kreativt bygg
    – Eg gler meg til ei kreativ framtid med vitskapelege og kunstnarisk grensesprengjande felles prosjekt mellom fagmiljøa og studentane, sa rektor Hanne Solheim Hansen iunder opninga av Kreativt bygg

  • Regjeringa vil sletta studiegjeld

    Ragnhild Bjørge

    Regjeringa vil ha på plass ei ordning for å sletta studiegjeld for dei som bur i dei 212 minst sentrale kommunane i Noreg.

    Det kjem fram i ei pressemelding frå regjeringa.

    Gjennom ordninga vil alle som bur i ein av dei 189 kommunane i det Statistisk sentralbyrå kallar sentralitetssone 5 og 6 i minst eitt år, få sletta 25.000 kroner av utdanningsgjelda i året frå januar 2026.

    I tillegg til at du må bu i kommunen i minst eitt år, må du også vera i arbeid.

    Bur du i Troms eller Finnmark vil ein kunna få sletta 60.000 kroner i året frå 2026.

    Desse endringane vil til saman kosta 1,3 milliardar i året frå 2026.

  • Tromsøundersøkelsen fyller 50 år

    Espen Halvorsen Bjørgan

    I helgen blir det 50-årslag to dager til ende for en av landets tre store befolkningsundersøkelser, Tromsøundersøkelsen.

    Festen starter fredag med seminaret «The Tromsø Study Through 50 Years» på universitetets campus i Tromsø. Der vil UiT-ledelsen, stortingspolitikere og andre prominente gjester få et historisk tilbakeblikk på undersøkelsens opprinnelse og et frempek på noen av nåtidens og fremtidens folkehelseutfordringer, ifølge en pressemelding.

    Lørdag fortsetter festen med «Lørdagsuniversitetet spesial» om undersøkelsen på Verdensteateret i Tromsø sentrum.

    50-årsmarkeringen sammenfaller med de siste forberedelsene på statsbudsjettet for 2025, et statsbudsjett hvor Tromsøundersøkelsen allerede har signalisert at de har betydelige behov for penger hvis de skal kunne fortsette datainnsamlingen.

  • Skal samarbeide om utdannings­tilbud for flyktninger

    Sveinung Engeland

    Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NMBU er tre av 16 universiteter i Europa, Nord-Amerika og Afrika som er med i et nytt globalt samarbeid for å forbedre og øke tilgangen til høyere utdanning for flyktninger og deres lokalsamfunn.

    Global University Academy skal støtte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt mål om å øke flyktningers tilgang til høyere utdanning til 15 prosent innen 2030.

    Initiativet ble til etter en workshop arrangert av Universitetet i Oslo (UiO) i juni. Sekretariatet for Global University Academy er ved UiO.

    – Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden. Med Global University Academy har vi slått oss sammen for å gi flere mennesker muligheten til å studere og realisere sine ambisjoner, sier initiativtaker og UiO-rektor Svein Stølen på universitetets nettside.

    Med på laget er også Flyktninghjelpen, UNHCR og SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

    I løpet av de neste 18 månedene skal partnerne utvikle en ny type utdanningsmodell, et rammeverk for programmer på bachelornivå. I tillegg vil det utvikles forkurs, som kan bidra til at flere kan kvalifisere seg til høyere utdanning.

    – Det er nødvendig å tenke nytt rundt både hvordan man setter sammen moduler og lager ulike veier inn til og ut av studietilbudene. Tilbudet skal i de fleste tilfeller også være åpent for lokalbefolkningen, som ofte heller ikke har tilgang til høyere utdanning. Dette er viktig for å unngå konflikt og ekskludering av ulike grupper, sier Stølen.

    Portrett av Svein Stølen
    Vi må alle gjøre mer for å svare på utdanningsbehovet til 120 millioner flyktninger og internt fordrevne over hele verden, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo

  • Studenter har flere psykiske plager enn jevn­aldrende

    Sveinung Engeland

    Studenter har flere psykiske plager enn yrkesaktive i samme alder, viser en ny undersøkelse. Norsk studentorganisasjon (NSO) forventer at rammene rundt studenttilværelsen styrkes.

    Andelen som har symptomer på psykiske plager blant studenter, er på 42 prosent for aldersgruppene 19—24 og 25—29 år, og 41 prosent for aldersgruppen 30—35 år, viser undersøkelsen som Statistisk sentralbyrå står bak.

    Tilsvarende andel blant jevnaldrende som er i arbeid, er henholdsvis 39, 36 og 32.

    — Disse tallene er dessverre ikke overraskende, men like fullt bekymringsverdige. Her må vi sikre støtte til forebyggende tiltak som styrking av studentfrivillighet og studentidrett, sier NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak i en pressemelding.

    Hun peker på andre undersøkelser som viser at dårlig økonomi og psykisk uhelse henger sammen. Derfor mener hun et viktig tiltak for bedre psykisk helse, er å styrke studentøkonomien over statsbudsjettet.

    — Økt studiestøtte og en styrka studentfrivillighet vil bidra til mindre ufrivillig utenforskap, færre med psykisk uhelse, og varig bedring av studenttilværelsen, sier NSO-lederen.

    Kaja Hovdenak, leder i Norsk studentorganisasjon, sier at de nye tallene ikke er overraskende, men at de gir grunn til bekymring.

  • Svenske universiteter og høgskoler får nye styrer

    Sveinung Engeland

    Den svenske regjeringen har utnevnt leder og andre eksterne medlemmer til styrene for 30 statlige universiteter og høgskoler.

    I alt 239 personer er utnevnt, og noen av styremedlemmene har de hentet fra nabolandet i vest.

    Professor Bjørn Stensaker, prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo, er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet. Han har tidligere sittet i styret for Karolinska Institutet i Stockholm.

    Professor Bjarne Foss, som leder Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU, fortsetter i vervet som styremedlem ved Kungliga Tekniska högskolan. Kenneth Ruud. administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, er styremedlem ved Umeå universitet og er også utnevnt for en ny periode, mens professor Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen får en ny periode som styremedlem ved Örebro universitet.

    John Rune Nielsen, administrerende direktør i det svenske miljøinstituttet IVL og tidligere toppsjef i Norsk institutt for luftforskning (Nilu), fortsetter som styremedlem ved Mälardalens universitet.

    Styrene skal sitte i perioden 1. oktober 2024 til 30. april 2028.

    Se alle styremedlemmene her.


    Bjørn Stensaker er utnevnt til styremedlem ved Göteborgs universitet.

  • Svensk rekord­budsjett­forslag til forskning: 6,5 milliarder mer i 2028

    Kristin Nordby

    Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forskning- og innovasjonsbudsjettet hvert år og foreslår 6,5 milliarder svenske kroner mer i 2028. Dette er den største satsingen på forskning noensinne, skriver den svenske regjeringen på sine nettsider.

    Forskning og innovasjon trengs for å styrke Sveriges konkurransekraft og for å takle samfunnsutfordringer, skriver regjeringen.

    For 2025 foreslår regjeringen i budsjettforslaget at midler til forskning og innovasjon økes med 1,5 milliarder svenske kroner, deretter med 2,5 milliarder i 2026, 4 milliarder i 2027 og 6,5 milliarder i 2028.

    Budsjettforslaget kommer som en gledelig overraskelse til universitetene.

    — På en eller annen måte har departementet for høyere utdanning, med vår tidligere minister Mats Persson i spissen, klart å jekke åpen finansministerens safe, sier rektor Erik Renström ved Lunds universitet til universityworldnews.com.

    Sverige er blant de fem OECD-landene som allerede bruker mest på forskning og innovasjon, men har rykket nedover fra en tredjeplass til en femteplass de siste årene, skriver Statistics Sweden.

    I Norge er det ikke varslet noen tilsvarende økning til forskningsbudsjettet, men det er derimot varslet at midlene til universitetene skal tilbake til 2019-nivå.

  • Fant tekst­likheter i idretts­presidentens master­oppgave

    Sveinung Engeland

    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai (37) sin masteroppgave har flere tekstlikheter med andre tekster.

    Det viser en plagiatkontroll som TV2 har foretatt med programmene Scribbr, CopyLeaks og PlagAware.

    Al-Samarai leverte sin masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2012.

    Deler av masteroppgaven har tekstlikheter med en masteroppgave fra 2009, Wikipedia og en kronikk tidligere høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius skrev i 2008. Ingen av disse skal ifølge TV2 være oppgitt som kilder, verken i tekst, litteraturliste eller fotnoter.

    Idrettspresidenten kommenterer funnene slik:

    «Da jeg skrev masteroppgaven min for 12 år siden husker jeg at jeg brukte mye tid på å kildehenvise. TV 2 har nå opplyst meg at de har funnet tekstlikhet som utgjør i underkant av fem prosent av oppgaven min. Jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det som var riktig. Jeg synes det er leit om jeg ikke har lykkes med dette.»

    Portrett Idrettspresident Zaineb Al-Samarai
    Idrettspresident Zaineb Al-Samarai sier at hun forsøkte så godt hun kunne å gjøre det som var riktig.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS