Debatt ● Niels peter østbø og joakim p. berg
Grants, not bullets?
Norge bør allerede nå planlegge for økt samarbeid med ukrainske universiteter og for å sikre akademisk gjenoppbygning etter støvet har lagt seg, skriver innleggsforfatterne.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Midt i mars uttalte Pavel Mykajljuk, mottaker av EUs grunnforskningsstipend, at ukrainere, inkludert forskere, nå først og fremst trenger våpen slik at krigen kan avsluttes og de kan vende tilbake til laboratoriene sine.
Innspillet er blitt parafrasert til «bullets, not grants» og sitert ofte – og Norge har, i likhet med «resten» av Europa, levert våpen, og bør fortsette å gjøre det så lenge det trengs.
Men det kommer òg ei tid der vi igjen kan fokusere på «grants, not bullets»: Vi ser tegn til at Russland ikke vil oppnå det de ønsket med den brutale angrepskrigen, og vi vil gå over i en ny fase (på et eller annet vis), også her i Norge; for når støvet har lagt seg, venter et enormt gjenoppbygningsarbeid.
Det Ukraina forfatterne besøkte i 2019, som del av vårt langvarige samarbeid med KPI (Kyivs polytekniske universitet), er blitt bombet og herjet, og det vil ta lang tid før vi kan snakke om en tilnærmet normalitet.
Studenter og forskere vi har samarbeidet med over mange år, er nå i flyktningleirer, kjellere, bomberom – eller ved frontlinjene. Veien tilbake til laboratoriene, som Mykhajljuk skriver, blir lang.
Blant de mest omtalte materielle ofrene for Russlands angrepskrig er verdens største fly, Mrija AN-225 (Mrija betyr «drøm»), som ble ødelagt under angrepet mot Hostomel-flyplassen like nord for Kyiv. Mrija er bare ett eksempel på den stolte og sterke ukrainske flyingeniørtradisjonen.
Selvfølgelig er det på kortere sikt mange ukrainske forskere og studenter som trenger tilgang på en fysisk infrastruktur som mange steder er ødelagt (...), men på lengre sikt ønsker de fleste (som vi har snakket med) å fortsette sine liv i Ukraina.
Innleggsforfatterne
Vårt samarbeidsuniversitet KPI er oppkalt etter flypioneren Igor Sikorsky, som forlot Sovjetunionen og utviklet sine helikoptre i USA.
Nå søker Russland igjen å føre Ukraina under åket, et åk som også vil føre til dårligere kår for fri forskning. Det er derfor sterk symbolverdi i bildene av det brennende flyet i blågul fargeprakt. Men det er tross alt mulig å konstruere et nytt Mrija, og å la drømmen fly igjen – for evnen og viljen til å bygge et nytt fly, og å drømme nye drømmer, finnes i Ukraina.
Selvfølgelig er det på kortere sikt mange ukrainske forskere og studenter som trenger tilgang på en fysisk infrastruktur som mange steder er ødelagt (vi har vel alle sett bildene fra universitetet i Kharkiv), og dette bør Norge fortsette å tilby i størst mulig grad, men på lengre sikt ønsker de fleste (som vi har snakket med) å fortsette sine liv i Ukraina.
Det er vår mening at Norge her, altså på mellomlang sikt og når de mest akutte problemene er løst, bør opprette et akademisk gjenoppbygningsfond for Ukraina. Det er her essensielt at vi innretter et slikt fond på gjennomtenkt vis, for det siste Ukraina trenger er en større «brain drain», dvs. at høyt utdannede ukrainere varig forlater landet.
Derfor er for eksempel helgradsstipender for masterstudier eller ph.d.-løp i Norge en farlig vei å gå; vi risikerer å kuppe de beste hodene når de trengs så sårt i hjemlandet.
Undertegnede er ikke eksperter her (og vi ser frem til innspill fra ekspertene), men vi vil tro at noen hensiktsmessige tiltak kan være følgende:
- Stipender for helfinansierte masterløp i Ukraina, med semestermobilitet til Norge i graden
- Stipender for semesterutveksling for ukrainske studenter til Norge
- Stipender for norske studenter på relevante studieretninger (byggingeniører, språk- og kulturvitere, økonomi- og logistikkstudenter, for å nevne noen) som vil bidra i gjenoppbygningen av Ukraina, for eksempel som sommerjobb
- Stipender for fullfinansierte PhD-løp delt mellom en ukrainsk og en norsk institusjon
- Mer omfattende forskningssamarbeid (à la Eurasia-programmet) med Ukraina
- Målrettede midler for gjenoppbygning av forsknings- og undervisningsinfrastruktur
Dette betyr ikke at vi bare skal lesse penger på ukrainske universiteter, studenter og forskere. Målet må være dels at akademia i Ukraina raskest mulig kommer tilbake til noe som kan minne om en normalsituasjon, og dels at to land i Europas randsone bygger et gjensidig nyttig, langsiktig og sterkt vennskap og samarbeid innen forskning, utdanning og næringsliv
Begge forfatterne skriver her på egne vegne, og taler ikke for NTNU.
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside