Ukrainske forskere i Norge: Dette kan universitetene gjøre

Brussel/Bergen (Khrono): — De har to steder de kan dra til når flyalarmen går, de kan enten gå på badet, der er det ikke vinduer og veggene er sterke, eller de kan løpe til tilfluktsrommet. Siden bestemor er 91 og ikke kan løpe så raskt, bestemte de seg for å være natta gjennom på badet.

Kateryna Karhina er postdoktor ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen. På telefon fra Bergen forteller hun Khrono hvordan foreldrene på 67 og bestemora på 91 søkte ly på badet, etter at flyalarmen gikk.

Hun forteller om venner i hovedstaden Kyiv som har sovet flere netter i tilfluktsrom.

— Situasjonen er langt mer kritisk der enn i hjembyen min, i praksis bor de i tilfluktsrommet. Jeg har også slektninger i Sumy som lever i tilfluktsrom, folk drar hjem for å hente mat, så løper de tilbake, sier hun.

Mener universitetene kan gjøre flere ting

Karhina er en av tre ukrainske forskere ansatt ved norske universiteter, som Khrono har vært i kontakt med mandag formiddag.

En annen er førsteamanuensis Liliia Oprysk ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen. Mandag formiddag sendte hun ut en oppfordring til det akademiske samfunnet om hjelp til Ukraina og det ukrainske samfunnet.

«Ukraina har kjempet hybridkrigen mot Russland siden 2014. 1,5 millioner ukrainere ble tvunget til å forlate hjemmene sine øst i Ukraina og i Krim».

Slik åpner et skriv Khrono får oversendt, der Oprysk skriver hva hun mener universitetene kan gjøre for å støtte Ukraina etter at Russland invaderte landet forrige uke.

— Det første er å spre informasjon, til ansatte og studenter, men også til russere. Det pågår en informasjonskrig, sier Oprysk, som slår fast at «informasjonskrigen brukes for å dekke over hva som skjer og til å eliminere enhver motstand fra innsiden» i Russland.

Ber universitetene kreve offentlige uttalelser

Det andre hun peker på er utdannings- og forskningssamarbeid med russiske institusjoner.

— Samarbeidet må bygge på noen verdier, i lys av Russlands invasjon av Ukraina er det naturlig at man vurderer om situasjonen lever opp til de verdiene.

— Jeg har selv gått gjennom nettsidene til de største institusjonene i Russland, som også Norge har samarbeid med, det finnes ingen uttalelser om krigen på de sidene, ingen informasjon. De som har samarbeid med institusjoner i Russland må benytte kontaktene og kreve offentlige uttalelser om det som skjer, det må være tilgjengelig på nettsidene så folk i Russland vet hva akademia tenker.

Som Khrono skrev før helgen har over 370 russiske vitenskapsfolk og vitenskapsjournalister signert et åpent brev der de krever stans av krigen. De frykter for både menneskeliv og forskningssamarbeid med resten av verden.

Oprysk mener det må sikres at det formidles til det russiske folket.

Les også

Styret tar fra Lavrov æresdoktoratet ved UiT

— Jeg kjenner mange russere som ikke er enig med Putin, de må aktivt vise det, ellers blir det ingen endring, sier Oprysk og viser til Maidan-opprøret i 2014, da den daværende presidenten Viktor Janukovitsj ble styrtet.

— Vi var ikke enig med det presidenten vår gjorde, vi var ute i gatene og kjempet, vi viste hva vi står for. Det holder ikke å si at du ikke er enig, du må vise det, sier hun.

Har konsekvenser for forskningen

Det tredje Oprysk mener universitetene bør gjøre er å gi støtte til ukrainske studenter som er i Norge og har familie i Ukraina. Hun mener det også må gis stipender til ukrainske studenter etter krigen.

— Det er umulig å studere nå og vi vet ikke når det blir mulig igjen, men det er viktig for oss som nasjon at vi opprettholder utdanning for vårt folk.

Hun legger til at krigen også har store konsekvenser for forskningen i landet.

— Krigen vil flytte oss tilbake mange år, sier hun og legger til at hun mener en bør engasjere forskere som allerede er i Norge og andre land i forskningsprosjekter, slik at de får bygge opp ferdighetene.

— De må kunne gjøre forskning i Norge og andre steder, så de når krigen er over kan dra tilbake og bygge opp forskningen igjen.

Les også

— Krigen vil få følger for samarbeidet med Russland

Det siste hun mener universitetene kan bidra med er å støtte prosjekter knyttet til Ukrainas kultur og identitet.

— Informasjonskrigen berører også dette, sier hun.

Oprysk er i kontakt med familien, som bor i vest i Ukraina. Hun forteller at familien har måttet flytte fra et høyhus til et mindre, fordi de er redde for rakettangrep, at huset treffes. De har en kjeller de er beredt å være i, sier hun.

— Våre kvinner føder i tilfluktsrom

Postdoktor Kataryna Karhina mener det minste universitetene kan gjøre er å øke bevisstheten i befolkning om hva som skjer.

— Det er ingen i Ukraina som ønsker denne krigen. Vi håper på positive resultater fra forhandlingene, men vi vet ikke hva som kommer til å skje.

Folk må også være klar over at det er en humanitære krise, legger hun til. Karhina viser til rapporter fra Ukraina om at flere hundre sivile er blitt drept og at det er barn blant de døde.

— Våre kvinner føder i tilfluktsrom, det ble født seks barn i tilfluktsrom i går, dette skjer i et sivilisert land, sier hun.

Postdoktoren mener sanksjonene bør omfatte også utdannings- og forskningssamarbeid.

— Sportsorganisasjoner har introdusert sanksjoner, de er politisk uavhengige, på samme måte som universitetene skal være, sier hun og legger til at også internasjonale humanitære organisasjoner og medisinske samfunn har introdusert sanksjoner.

les også

Universiteter bedt om å fryse akademiske forbindelser med Russland

— Jeg mener det samme må gjøres innen forskning. Det er min personlige mening, alle deler nok ikke det, men jeg mener vi skal forsøke å overbevise folk på alle fronter. Jeg ser det ikke som straff, men mulig tilnærming for å stanse krigen.

Var i møte med UiB-rektoren

Karhina forteller at ukrainske ansatte og studenter fredag ettermiddag var i møte med UiB-rektor Margareth Hagen.

Hun sier de blant annet skal ha fått beskjed om at det var mulig å få psykisk helsestøtte.

— Men det var ikke gratis. Det er de som trenger denne støtten mer enn meg, som er ansatt og får lønn. Du har utvekslingsstudenter som får stipend, jeg er ikke sikker på om de kan dekke utgifter til psykolog, men de trenger psykologisk hjelp nå. Folk er i sjokk. De har familier som bor i tilfluktsrom, det er russiske styrker i hjembyene, de vet ikke hva som skjer, de kom hit for å være her dette semesteret. De trenger i de minste praktisk hjelp, slikt kan universitetene hjelpe dem med.

Hun mener det trengs mer forskning basert på virkeligheten i Ukraina nå, så en kan gi adekvate svar på behovene til folk.

Vil ha slutt på universitetssamarbeid

Førsteamanuensis Andrii Bondarenko ved Institutt for matematiske fag på NTNU skriver i et innlegg som ble publisert i Universitetsavisa før helga at den russiske invasjonen kom uventet.

«Helt til det siste trodde min familie og jeg at Putin ikke ville starte en krig. Jeg har tett kontakt med familien min og venner, og de er svært redde. Jeg har en syv år gammel datter, som har hatt en trygg oppvekst. Nå må vi forklare henne at landet er i krig. Jeg kan ennå ikke fatte det som er skjedd», skriver han.

Bondarenko mener at «med den russiske retorikken, kan ingen land i regionen føle seg sikre».

les også

Russiske forskere i åpent brev: — Krig med Ukraina er et skritt til ingensteds

Overfor Khrono viser den ukrainske forskeren til at det norske luftrommet er blitt stengt for russiske fly, det samme burde gjøres for skip, mener han.

Bondarenko frykter at Russland skal ta i bruk atomvåpen, og at det kan skje raskt, fordi de ikke har andre verktøy for å ta over, sier han. Situasjonen er mer alvorlig enn mange på norske universiteter skjønner, mener han.

Når det gjelder universitetene mener Bondarenko de burde hjelpe ukrainske studenter.

—Det ville være bra å ta inn noen studenter til Norge, men dette er for framtida, sier han og viser til at ingen menn fra 18 til 60 får reise ut av Ukraina nå.

Også Bondarenko mener det som skjer må få konsekvenser for norske universiteters samarbeid med russiske universiteter. Alt universitetssamarbeid bør avsluttes, mener han.