Ukrainske studenter
UiO-rektor mener vi må tenke annerledes om bosetting av flyktninger
— Tidligere har man bosatt, så funnet studietilbudet, sier UiO-rektor Svein Stølen. Nå mener han vi må tenke motsatt.
Fredag 1. april kom nyheten om at regjeringen bevilger 48 millioner kroner til 1000 nye studieplasser til ukrainske flyktninger. Kunnskapsdepartementet har også bedt norske institusjoner om å kartlegge sitt tilbud til ukrainske studenter.
Universitetet i Oslo (UiO) skriver på nettsiden sin at de kan ta imot opp mot 800 flyktninger.
Men UiO-rektor Svein Stølen mener myndighetene må tenke nytt om bosetting av flyktninger for at de skal få studietilbudene de trenger.
— Jeg mener vi er i en situasjon der vi i tillegg til å støtte Ukraina i kampen mot Russland for å få slutt på krigen, allerede nå må starte gjenoppbygginga av det ukrainske samfunnet. Da er det viktigste vi som universiteter og høgskoler kan gjøre å bygge skoler, universiteter og høgskoler, og de trenger så gode folk som de kan få, sier Stølen.
Og han understreker:
— Når det kommer akademikere og studenter til Norge fra Ukraina må de komme til riktig sted.
Må kartlegge behov
Stølen viser til en sak i NRK der en student hadde tatt kontakt med UiO, og ønsket å komme inn på internasjonale studier, men ble plassert langt unna.
— Det vi må spørre oss er: hvordan sikrer vi behovet til den enkelte student og sørger for at de får det riktige utdanningstilbudet, sier stølen.
— Da trengs det en helt ny måte å tenke på om hvordan vi bosetter flyktninger.
Stølen mener kartleggingen av behovet må være basert på dialog og vurdering av kvalifikasjoner.
— Tidligere har man bosatt, så funnet studietilbudet. Nå må vi gjøre en kartlegging i forkant slik at de som trenger vårt studietilbud blir bosatt her, og de som trenger studietilbudet ved NTNU blir bosatt i Trondheim, sier han
- Les også: Khronos samlesider om krigen i Ukraina.
Oppfordring fra ambassadøren
UiOs kartlegging viser at de kan tilby opp mot 300 plasser på norskkurs fra sommeren, 100-150 plasser på masterprogrammer fra høsten og engelske emner som kan settes sammen til kortere studietilbud til rundt 300 studenter.
— Vi klargjør hva vi kan tilby, så håper vi det kan kombineres med behovene til enkeltstudenter, sier Stølen.
Men kartlegging viser ikke til noen bachelortilbud til ukrainske studenter. Stølen sier grunnen er at det ikke tilbys noe særlig med bachelorprogrammer på engelsk. Der syns Ukraina UiO gjør noe feil.
— Den ukrainske ambassadøren oppfordret oss til å ha flere engelske bachelorprogrammer, sier Stølen.
Han sier det tilbys engelske emner på masternivå, og høyere opp på bachelornivå.
Men:
— Norsk er også veldig viktig. Vi kunne undervist fysikk og kjemi på engelsk, men det vil vi ikke gjøre.
— Hele bachelorprogrammer på engelsk er nok ikke aktuelt akkurat nå, men vi har mange kurs på engelsk hvor vi kan ta imot flere.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024