Debatt ● Akademiet for yngre forskere
Gode stipendordninger nå!
En samlet sektor protesterte mot å innføre skolepenger for internasjonale studenter, men regjeringen lyttet ikke. Nå må det gode stipendordninger på plass for at Norge skal forbli internasjonalt konkurransedyktig innen forskning og utdanning, skriver Akademiet for yngre forskere.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fredag 16. juni holdt norsk studentorganisasjon (NSO) og Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) gravferd for gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Det var en verdig og frustrerende markering av en kamp vi i likhet med NSO og SAIH håper ikke er over. Siden forslaget om å innføre studieavgift for såkalte tredjelandsstudenter kom i fjor har vi støttet opp om NSO og andres arbeid for å stanse dette.
For oss i Akademiet for yngre forskere (AYF) er innføringen av studieavgift ikke bare lite solidarisk og et brudd med det viktige gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Vi er også bekymret for kvaliteten på og rekrutteringen til norsk forskning. Som vi påpekte i en tidligere kronikk i Dagsavisen er masterstudenter de yngste forskerne, og internasjonale masterstudenter gjør forskning og bygger kompetanse i og for Norge. Videre er de et viktig grunnlag for videre rekruttering til forskning, og som statsråd Ola Borten Moe stadig gjentar, senest i forbindelse med Utsynsmeldinga, så kommer vi til å gå tom for folk før vi går tom for penger.
Nå har statsråden flere ganger uttalt at norske universitet og høgskoler må og bør tiltrekke seg internasjonale studenter på flere grunnlag enn bare pris. Og det er vi enige i. Samtidig er økonomi viktig og kan være avgjørende for valg av studiested. Vi i AYF mener at mangfold er viktig for forskning, både for ideer, innovasjon og legitimitet. Dette gjelder også internasjonalt, og derfor er det viktig å få på plass stipendordninger for tredjelandsstudenter allerede nå.
I Sverige og Danmark, hvor studieavgift allerede er innført, har store statlige stipendordninger blitt innført for å kompensere for tapet av internasjonale studenter og for å opprettholde en heterogen studentgruppe. I Sverige innførte man et todelt system, hvor deler av stipendene var øremerket studenter fra visse utviklingsland. Erfaringene fra disse landene illustrerer behovet for denne studentgruppen. I Danmark økte man stipendene fra til sammen 3 millioner i 2006 til 43 millioner i 2009, i Sverige fra 60 millioner i 2011 til 110 millioner i 2012.
Ola Borten Moe har signalisert at slike stipendordninger skal utformes også her til lands, men først når vi ser hva følgene av studieavgiftene blir for studentopptakene. Formålet med disse stipendene må imidlertid være mer enn å kun å etterfylle eventuelle tomme studieplasser, dersom Norge skal lede an som kunnskapsnasjon og fortsette å bygge ledende forskningsmiljøer.
Vi i AYF mener at mangfold er viktig for forskning, både for ideer, innovasjon og legitimitet. Dette gjelder også internasjonalt, og derfor er det viktig å få på plass stipendordninger for tredjelandsstudenter allerede nå.
Akademiet for yngre forskere
Derfor må en raus, statlig stipendordning komme på plass nå, og vi mener følgende tre hensyn bør ligge til grunn for den:
- For å sikre
forutsigbarhet og gjennomsiktighet for både UH-sektoren og studentene må en
bred stipendordning etableres snarest, slik at Norge kan tiltrekke seg gode
studenter som blir framtidige forskere og høyutdannete arbeidstakere.
Studieprogrammer av høy kvalitet og relevans og et sterkt fagmiljø tar tid å
bygge opp. De beste studentene kartlegger ofte sine muligheter mange år i
forkant og sikter mot spesifikke krav i eksisterende masterprogrammer når de velger
hvilke fag de spesialiserer seg i. Om de betrakter Norge som et uforutsigbart studiested,
risikerer vi å ga glipp av disse ambisiøse studentene.
-
Rammene rundt og tildelingen av stipendene må bli gjort ut fra faglige kriterier og meritter. Omfattende og rask utvikling i både teknologi og samfunnsstrømninger gjør det vanskelig å nå skulle forutse framtidens kompetansebehov. Derfor bør stipendene ikke tildeles ut fra de politiske prioriteringer som er til enhver tid. Videre er forskning og akademisk frihet under press flere steder i verden, hvor styresmakter legger stadig sterkere føringer for hva som skal forskes på og av hvem. Her må Norge være en tydelig motsats, og det å kunne tilby stipendordninger for at studenter fra mindre frie land skal kunne studere innenfor felt som er omstridt i sine hjemland vil være viktig for dette.
Å tiltrekke utenlandske studenter til Norge og å tilby god utdanning til studenter fra utviklingsland er også av interesse for aktører i næringslivet, organisasjonslivet og for offentlig forvaltning. Ulike kilder for stipender for utenlandske studenter kan bli aktuelle. Det er derimot viktig at faglige kriterier må også veie tungt i dialog mellom UH-sektoren og andre støttespillere, og at slike stipender kommer i tillegg til en stabilt og statlig drevet stipendordning.
Innføringen av studieavgift har svekket Norges rykte og skapt usikkerhet blant utenlandske studenter og samarbeidspartnere internasjonalt. For å bygge opp vårt gode rykte igjen, må Norge vise en tydelig og stabil støtte til høyt kvalifiserte studenter og samarbeidspartnere fra land utenfor EØS-området og Sveits.
