Åpner for at stipend kan erstatte skolepenger

I et svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Dag-Inge Ulstein (KrF) sier forsknings og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) at det kan bli aktuelt å vurdere stipender for studenter fra fattige land.

— Vi innfører studieavgift nå, og så vil vi se på helheten og vurdere ordningen når den har fått fungert over tid. I den sammenheng kan det være aktuelt å vurdere eventuelle stipendordninger, svarer forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Spørsmålet i Stortinget ble først omtalt i Forskerforum.

Viser til at fattige rammes

Dag-Inge Ulstein viser til at antall nye studenter fra land utenfor EU/EØS gikk ned med 80 prosent fra det ene året til det andre da Sverige innførte skolepenger, slik Khrono har omtalt.

— Erfaringene fra Sverige viser at det kom ekstremt få fra de fattigste landene med mindre de mottok et stipend, sier Ulstein, som spør om regjeringen vil styrke stipendordninger eller på andre måter sørge for rekruttering av internasjonale studenter som ikke har mulighet til å komme til Norge uten støtte.

Borten Moe viser i sitt svar til at økonomiske situasjonen krever at regjeringen gjør noen klare prioriteringer i budsjettet og en av disse er å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU/EØS.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2023 har Kunnskapsdepartementet tatt som utgangspunkt at omtrent 70 prosent av studentene fra disse landene vil forsvinne hvis det blir innført skolepenger. Det går fram av forslag til statsbudsjett for 2023 og et høringsnotat om skoleavgiften.

Kutter for forventet inntekt

Ifølge høringsnotatet om innføring av skolepenger for internasjonale studenter vil norske universiteter og høgskoler få et kutt på 74,4 millioner kroner i 2023. Kuttet er basert på et anslag over hvor mye institusjonene kan få inn i skolepenger fra internasjonale studenter. I 2024 vil kuttet i rammebevilgning øke til 148,8 millioner og videre til 297,7 millioner i 2025.

I 2023 er det Universitetet i Oslo som vil få det største kuttet, 12,8 millioner, mens NTNU vil få et kutt på 11,9, hvis forslaget blir vedtatt i Stortinget.

Universitetet i Stavanger får er kutt på 7,5 og Universitetet i Bergen 6,6 millioner kroner i 2023, går det fram av Orientering om forslag til statsbudsjett for 2023 for universiteter og høgskoler.

Borten Moe: Norge populært studieland

I svaret til Ulstein påpeker Borten Moe at Norge er et populært studieland for utenlandske studenter, og det ønsker han at det fortsatt skal være. Samtidig er Norge et av få land hvor ingen internasjonale studenter fram til nå har betalt studieavgift.

Selv om regjeringen regner med at 70 prosent av studentene fra disse landene vil forsvinne, mener regjeringen at Norge er i stand til å tiltrekke seg internasjonale studenter likevel.

— Norske universiteter og høyskoler har over mange år jobbet med å utvikle og heve kvaliteten i høyere utdanning, og nå mener vi at nivået er så høyt på norsk høyere utdanning at norske universiteter og høyskoler er godt rustet til å rekruttere internasjonale studenter basert på kvaliteten i tilbudene, og ikke med grunnlag i at tilbudene er gratis, sier han i svaret til Ulstein.