LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studieavgift
Tror Norge blir taperen når studieavgift nå er innført
De rakk akkurat å studere i Norge mens utdanning var gratis. At det nå vil komme færre studenter fra det globale sør, er noe Norge vil tape på, spår de.
Publisert
Sist oppdatert
— Jeg tror ikke Norge innfører studieavgift for å tjene penger. Jeg tror at det er en måte å hindre studenter utenfor EU å komme hit. Det virker mest logisk for meg, sier Miguel Rosas fra Venezuela.
Khrono møter ham sammen med tre andre studenter som tar en internasjonal master ved Urban Ecological Planning ved NTNU. Ami Joshi kommer fra India, Sara Hafezi fra Iran og Karl Schulz fra Latvia.
FAKTA
Skolepenger - studieavgift
- Kunnskapsdepartementet mener forslaget vil frigjøre 2600 studieplasser, og tar utgangspunkt i at universiteter og høgskoler til sammen vil hente inn 300 millioner i studieavgift.
- Gjennom budsjettenigheten mellom SV og regjeringspartiene gikk forslaget om at det skal innføres studieavgift ved norske universiteter og høgskoler igjennom. Dette gjelder for alle studenter som ikke er på utveksling og kommer fra land utenfor EU/EØS og Sveits.
- Forslaget ligger innbakt i budsjettet og et lovforslag som må til for at skolepenger kan innføres har vært på høring. Andregangs behandlingen av loven skjer 12. juni, innstillingen kom 6. juni.
- Kunnskapsdepartementet har tatt utgangspunkt i at en slik avgift vil føre til at 70 prosent av studenter som blir rekruttert i dag ikke vil komme.
- Solbergregjeringen prøvde det samme i 2014, men måtte trekke forslaget.
- Det spesielle i saken er at både SV og Arbeiderpartiet er imot forslaget. I regjeringens Hurdalsplattform en heter det også at man ikke vil innføre studieavgift.
De har ulik bakgrunn, kommer fra ulike land, men er enig i Rosas poeng: Det er Norge som vil tape på beslutninga om å innføre studieavgift.
Fritt fram for studieavgift
Denne uka ble det avklart at det er flertall på Stortinget for å vedta endringer i Universitets- og høgskoleloven. Dette var som forventet. Endringene gjør det mulig å innkreve studieavgift fra studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits. Det betyr at fra høsten av må disse internasjonale studentene betale nesten 500 000 kroner i året for de dyreste masterutdanningene og om lag 130 000 for de rimeligste.
Kunnskapsdepartementet har anslått at en studieavgift vil rekruttere bare 30 prosent av antallet internasjonale studenter som kom til Norge før det ble innført studieavgift.
Stortinget behandlet lovendringene første gang på fredag. Mandag blir det andregangs behandling. Alle partiene bortsett fra Rødt, Venstre, KrF og MDG stemmer for å innkreve studieavgift.
— Ikke hatt råd til å komme
Ved Urban Ecological Planning (UEP) har 80-90 prosent fram til nå kommet fra land utenfor EØS og Sveits. Programmet ble innført i 1993 etter støtte fra Norad. Formålet var å utdanne byplanleggere for å sikre en global bærekraftig byutvikling. I et tidligere innlegg fra ni ansatte fortalte de at deres alumni, fra land som Brasil, Mexico og Indonesia, fant jobber i Norge, like gjerne som de ble byplansjefer i land som for eksempel Nepal.
Ami Joshi, Sara Hafezi og Miguel Rosas kom til Norge før det ble innført studieavgift. Flere av dem sier at de aldri ville greid å studere dette internasjonale masterprogrammet hvis de skulle begynt til høsten.
— Aldri. Ikke slik dagens situasjonen i Iran er, hvor landets valuta går opp og ned, sier Hafezi.
Rosas rister på hodet og smiler. Da ville han ikke kommet til Norge.
Schulz kommer fra et EU-land og ville sluppet studieavgift uansett. Ami Joshi sier det er vanlig å ta opp studielån i India og ser for seg at for henne hadde det vært mulig hvis den ikke var så høy. Hun har fått med seg at de dyreste utdanningene er på 500 000 og da ville hun heller foretrukket for eksempel TU Delft, som har mye lavere avgift.
— Tap av kvalitet
Instituttleder Lise Leanore Nordenborg Linge ved Institutt for arkitektur og planlegging kommer rett fra et møte med prodekan for forskning ved fakultetet.
— All forskning som er på agendaen er internasjonal forskning. De studentene som i stor grad er involvert i våre forskningsprosjekter er fra UEP.
Vedtaket om studieavgift får ringvirkninger, understreker Linge. Verden står overfor internasjonale utfordringer som krever et internasjonalt samarbeid.
— Hvordan skal vi klare oss uten et internasjonalt perspektiv? By og urbanisme er i høyeste grad et aktuelt spørsmål. Det handler om samfunnssikkerhet, naturkatastrofer og klimaendringer.
Studieprogramleder Rolee Aranya istemmer:
— Dette vil føre til at studiekvaliteten for våre studenter blir veldig svekket fordi vi vil mangle det mangfoldet vi har i dag. Det er et kvalitetstap.
Retter seg inn mot Europa
De forbereder seg nå på at det blir større innslag av norske, nordiske og europeiske studenter framover. De har stått på for å rekruttere søkere fra Norden, for å kompensere for at færre vil komme fra land utenfor EØS og Sveits.
Tallene for høstens opptak er ikke helt klare ennå for de nordiske studentene. De har 13 studenter som er fra Europa og har takket ja. De anslår at det kommer 3 studenter utenfra Europa. Tallet er atskillig lavere enn hva det har vært.
— Dette vil kreve en endring. Det blir et annet innhold i masterprogrammet, vi må dreie det mer mot en norsk og nordisk virkelighet. Da blir vi mer regionale enn globale. Det vil bli en endring i måten vi forstår faget vårt på, sier Aranya.
Studieprogramlederen peker på at de har en fremragende forskningsgruppe på instituttet som forsker på smarte og bærekraftige byer. De har rekruttert studentene fra Urban Ecological Program, fordi de har evnen til å komme fram til kreative løsninger i en ressursknapp kontekst og med et globalt perspektiv.
— Bærekraftig byutvikling kan ikke reduseres til til et regionalt fokus. Det er så vanskelig å tenke at vi skal utdanne planleggere uten det globale perspektivet. Det er derfor vi kaller det et tap av kvalitet. Vi blir pushet i retning av mer europeisk innhold. da endrer vi måten vi tenker byutvikling på også.
Gir internasjonalt nettverk
Ifølge Linge og Aranya vil studieavgift og endring av UEP også bli et tap for det norske læringsmiljøet og arbeidsmarkedet. Minst 6 av de internasjonale studentene fra masterprogrammet har fått jobber i norske kommuner de siste 3 årene. Det er gjerne små kommuner som sårt trenger kompetanse. Det gjelder blant annet Frøya og Follo.
De forteller at gjennom de 25 årene UEP har eksistert, har studenter fått seg jobb i FN og andre sentrale organisasjoner. Det har skaffet dem et enormt nettverk. Studentene er blitt ledende i sine lands administrative og politiske plansystemer.
— Vi kom med en stor delegasjon til Katmandu for noen år siden. Vi skulle treffe de viktige samarbeidsinstitusjonene. Vi gikk fra den ene til den andre og møtte tidligere studenter hos oss som nå var sjefer i kraftverk, planlegging og ingeniørselskap. De forvalter langsiktige samarbeidsrelasjoner og er i topposisjoner.
De frykter at disse relasjonene vil dø ut når tilfanget av studenter stanser opp.
Mistet dyktig forsker
Innføring av studieavgift får andre utslag for masterprogrammet også. I dag har de ansatte som er spesialister på det globale sør. De har allerede mistet en fremragende forsker fra Zambia, som er ansatt i en fast stilling ved UEP programmet.
— Han kom til Norge da studieavgift ble innført og så hvor mørkt det så ut. Dette var medvirkende til at han sluttet ved NTNU. Nå blir han trolig ansatt i en tilsvarende stilling i Sør-Afrika. Han var den beste søkeren av mange internasjonale søkere og veldig glad for å komme, men det endret seg fort, forteller Aranya.
Lise Leanore Nordenborg Linge sier Norge har vært flink til å profilere sitt internasjonale engasjement på alle områder og har ønsket å ta et globalt ansvar.
— Da er utdanning den viktigste velferdsgoden man kan gi medborgere i alle land. Den kan gi dem jobb og er en verdi i seg selv.
— Kan ikke lukke seg fra omverdenen
Rolee Aranya er opptatt av at Norge står overfor en omstilling av økonomien av hensyn til klimaet. Ikke minst vil velferdsstaten trenge gode hoder og arbeidskraft, mener hun.
— Norge har ikke råd til å lukke seg fra omverdenen akkurat nå. Det er tragisk at de ikke ser at det var et konkurransefortrinn å være så godt koblet på det globale sør, og at norske studenter ble eksponert for et internasjonalt arbeidsmarked før de kommer ut i arbeidslivet.
Det er vanlig at studentene ved UEP en periode oppholder seg i et annet land.
— Mye å lære av hverandre
De fire studentene ved det internasjonale masterprogrammet er svært fornøyd med UEP.
— Det er veldig relevant for å løse mange av utfordringene i India. Der er kunnskapen svært viktig, sier Ami Joshi fra India.
Hun er bestemt på å dra tilbake til India og jobbe der når studiene er fullførte.
De andre tre ønsker å få seg jobb i Norge.
— Det har gitt meg innsikt i det å ha et globalt perspektiv. Alt er forbundet og jeg har fått kunnskap om å jobbe tverrfaglig, sier Sara Hafezi.
Miguel Rosas fra Venezuela har lært at arkitektur ikke bare handler om bygg, men også hvordan det påvirker folks liv og hvordan det globale sør kan forbedre livene til folk gjennom arkitektur.
Karl Schulz sier han liker veldig godt det tverrfaglige og det mangfoldet av folk som er i klassen.
— Alle er fra ulike land og har ulik bakgrunn. Det er så mye å lære fra dem du studerer sammen med.
De sier det har vært en styrke for dem å studere med folk fra hele verden. Joshi sier det har vært opplysende å se at mange erfaringer ikke er begrenset til en bestemt del av verden. Det gir en plattform for dialog. Hafezi sier de blir mer tolerante når de ser at stereotypiene ikke stemmer.
Rosas har hatt utbytte av å se hvordan folk med ulike bakgrunn tilnærmer seg det samme problemet. Han kommer fra et land hvor ikke alle tjenestene er tilgjengelig, andre kommer fra velferdsstater. Her kan de lære om hverandre og utveksle kunnskap. Schulz framhever også at det har vært nyttig å lære fra folk med varierende bakgrunn.
— Opprørende
Schulz tror i likhet med Rosas at det ikke er for å tjene penger at Norge har innført studieavgift.
— Studentene vil finne et annet sted å studere. Norge tjener mye mer i dag på at vi kommer hit, bruker penger, jobber og betaler skatt.
— Det er så opprørende. Det minner meg om Josep Borrell som sier at Europa er som en hage og resten av verden er en jungel. Jungelen kan invadere hagen. Det er bare fokus på å stenge ute folk utenfor Europa og la de fra Europa komme inn, sier Hafezi.
Borell er EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Joshi reagerer på EUs visjoner om å bli en global leder innenfor bærekraft samtidig som de begrenser muligheten for folk fra det globale sør å studere og arbeide i EU.
— Det er hykleri. De gjør det motsatte av det de sier, konstaterer hun.
Hafezi peker på hvordan denne delen av verden historisk sett har blitt utnyttet av vestlige land og dermed ble satt tilbake.
— Nå putter vi et gjerde rundt EU. Det er andre regler for oss fra det globale sør og for vestlige land. Det er ikke rettferdig. De behandler oss som søppeldunker.
