Debatt ● Danbolt, Korsvoll og Solheim

Når den venstre handa ikkje veit kva høgre handa gjer

Utsynsmeldinga legges fram fredag. Det er eit pussig paradoks at det vert iverksett tiltak som kan ha langsiktige negative konsekvensar, allereie før ein veit kva han skal syne, skriv leiarane i Akademiet for yngre forskere.

Skjermbilde av en presentasjon knyttet til et nordisk møte om Utsynsmeldingen 2022.
Bjørn Kristian Danbolt
Akademiet for yngre forskere Bjørn Kristian Danbolt
Nils H. Korsvoll
Forsker ved UiA og nestleiar AYF Nils H. Korsvoll
Marte C.W Solheim
Førsteamanuensis og leiar av Senter for Innovasjonsforskning, Handelshøgskolen, UiS Marte C.W Solheim
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringa skal legge fram ei melding som tek føre seg å kartlegge behovet for kompetanse i arbeidslivet. Denne har fått namnet ‘utsynsmeldinga’. Utsynsmeldinga spring ut av at regjeringa ønsker å kartlegge behovet for kompetanse i arbeidslivet. Målet er, i følgje regjeringa å dekke arbeids-og samfunnslivets kompetansebehov framover, og sørge for at innbyggjarane i landet har tilgang til relevant utdanning. Samstundes er det andre parallelle prosessar som pågår, så som kompetansefagutvalget som under leiing av Sveinung Skule skal frambringe ei fagleg vurdering av det framtidige kompetansebehovet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det er ikkje lett å vite kva som vert framtidas kompetansebehov. Dei færraste av oss har ei krystallkule som kan gje oss svar, og det «knytter seg stor usikkerhet til hvilke kompetanser, utdanninger og yrker som vil kreves for å utføre fremtidens arbeidsoppgaver» (Holden-utvalget, NOU 2019:2-Fremtidens kompetansebehov). Store og raske utviklingar i mellom anna teknologi gjer også at ein ser at dei siste tiåras rivande teknologiske utvikling har medverka til å skape eit merkbart annleis arbeidsliv i 2022 enn for 30 år sidan. Knytt til at det er utfordrande å vite kva som er framtidas kompetansebehov, er det også ei utfordring å rangere kva som har størst «samfunnsnytte» eller «nytte». Ei fallgruve med eit for snevert eller rigid «nytte»-omgrep gjer at ein samstundes bygger opp kompetanse på områder kor det er stor etterspurnad på kompetanse, og samstundes kan la seg freiste å rive ned fagområde med kompetanse som i første omgang ikkje framstår som like «samfunnsnyttige», men som har stor verdi både i langsiktige samfunnsutviklinga og når kriser oppstår.

Samstundes kan vi lære noko av det vi veit frå før av, og viktigheita av å løfte blikket, og sette dei ulike grepa i system. Vi vil her trekke fram to viktige moment i så måte som skjer parallelt med dei pågåande kompetansekartleggingane. Det eine er den katastrofale nedstenginga av konkurransen for unge forskarar og nysgjerrigper og det andre er innføring av skulepengar for internasjonale studentar utanfor EØS og Sveits.

Eit utdanningssystem som bygger oppunder og utviklar nysgjerrigheitstronga til born og unge er viktig for å skape framtidige løysingsorienterte og nysgjerrige arbeidstakarar. Mellom anna med å fremje og utvikle ferdigheiter for det 21.århundre (jmf. World Economic Forum sine 21st century skills). Dette vil danne eit godt grunnlag for seinare vidareutdanning og kompetanseheving når dei kjem ut i arbeidslivet. Livslang læring er her essensielt, også knytt til at om lag halvparten av dagens arbeidstakarar vil trenge ei «re-skilling» av deira kompetanse for framtida. Sjølv om dei aller fleste born ikkje vert forskarar, så er det viktig at born og unge får tidleg erfaring med forsking. Dette er stadig viktig i eit kunnskapssamfunn, og står sentralt som ein del av demokratisk danning og medborgarskap. Vi ser det derfor som svært uheldig at tiltak som per no har bidrege inn i å ivareta dette, no reduserast eller kuttast i Forskingsrådet, som mellom anna konkurransen unge forskarar og nysgjerrigper.

For å møte morgondagens kompetansebehov står rekruttering av dyktige og motiverte menneske til universitet og høgskular sentralt, ettersom desse igjen skal utdanne store delar av framtidas arbeidsstyrke. Dette føreset mellom anna at ei karriere innan forsking og høgare utdanning er ein attraktiv karriereveg. Det er dermed urovekkande å sjå på funna til den nylege rapporten frå Forskerforbundet som syner at 1 av 3 unge forskarar ikkje anbefaler andre ei forskerkarriere. Tilsvarande funn kan lesast i vår eigne rapport «Unge forskere» frå 2018. Det er dermed betimeleg at desse utfordringane adresserast i utsynsmeldinga og at det foreslå løysingar for å betre ivareta dagens og framtidas forskarar.

Det er også viktig å sjå på måtar ein kan betre sektormobilitet mellom akademia og andre sektorar. Vi ser i dag at det er ei utfordring for forskarar å kome attende til akademia om dei har valt ei karriereveg i ein annan sektor. For å løyse framtidas kompetansebehov er det essensielt at det vert enklare å arbeide på tvers av sektorar og tileigne seg nye erfaringar og kunnskap. Dei store samfunnsutfordringane som vi no står ovanfor, krev av vi arbeider på tvers og at vi utnyttar potensialet i mangfaldige perspektiv.

Parallelt planleggast det no hardt ved norske universitet og høgskular for korleis ein kan imøtekomme det ei innføring av skulepengar for internasjonale studentar medfører, og korleis legge til rette for dette. Sett vekk frå det byråkratiske og praktiske aspektet med ei slik innføring, og vanskane dette medfører, så er det betimeleg å påpeike kor uheldig ei slik innføring er knytt til at det framleis pågår ei kartlegging av framtidas kompetansebehov for norsk arbeid og samfunnsliv.

Veit den venstre handa kva den høgre handa gjer?

nils hallvard korsvoll marte c.w solheim kompetansebehovutvalget debatt bjørn kristian danbolt akademiet for yngre forskere utsynsmelding meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS