Debatt ● sigmund grønmo
Gode avklaringer om Nesna fra Ap
Utdanningssenter er ingen løsning for Nesna, mener Ap. Men et viktig spørsmål gjenstår: Hva vil Arbeiderpartiet gjøre med Nesna, spør Sigmund Grønmo.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Takk til arbeiderpartipolitikerne Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg for et interessant svar på mitt innlegg i Khrono 25. april.
I mitt innlegg påpekte jeg at Arbeiderpartiets forslag om utdanningssentre krever en nærmere utredning som ikke kan starte før et eventuelt regjeringsskifte til høsten, og jeg påviste at dette forslaget ikke kan være noen løsning for Nesna. Jeg er glad for at Sandberg og Solberg ser ut til å være enige i begge deler.
Jeg tok opp tre spørsmål om de foreslåtte studiesentrene som det er særlig viktig å få avklart:
- Hvordan kan slike sentre fungere uten aktive fagmiljøer?
- Hvem skal avgjøre hvilke steder som skal få utdanningssentre med statlig finansiering?
- Hvordan skal universitetene og høgskolene påvirkes til, eller pålegges, å bidra til utviklingen og driften av sentrene?
I tilknytning til det første av disse spørsmålene skrev jeg at undervisningen ved de foreslåtte sentrene i stor grad skal være nettbasert. Ifølge Sandberg og Solberg er dette feil. Det er i så fall fint. De to Ap-politikerne framhever at utdanning også krever fysisk kontakt, veiledning og (noe) oppmøte, og at det trengs nærhet til fagfolkene, tett opplegg og gode muligheter for faglig oppfølging og veiledning.
Dette er jeg helt enig i, og jeg gir min tilslutning til utsagnet i tittelen på innlegget fra Sandberg og Solberg: Vi må slutte med tanken om at «alt kan tas på nett». Denne ambisjonen forsterker imidlertid utfordringene knyttet til at sentrene ikke skal ha fagmiljøer, og at all undervisning skal utføres av tilreisende lærere fra andre institusjoner.
I tilknytning til det første av disse spørsmålene skrev jeg at undervisningen ved de foreslåtte sentrene i stor grad skal være nettbasert. Ifølge Sandberg og Solberg er dette feil. Det er i så fall fint.
Sigmund Grønmo
Alt i alt presenterer Sandberg og Solberg interessante refleksjoner rundt forslaget om studiesentre, men dette reduserer ikke behovet for en utredning med nærmere avklaring og konkretisering av forslaget. Det er all grunn til å se fram til en slik utredning.
De to Ap-politikerne bidrar imidlertid med noen viktige avklaringer av partiets politikk for høyere utdanning på Nesna. De bekrefter (om enn implisitt) at forslaget om utdanningssentre ikke kan være noen løsning for Nesna.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om
debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste debattinnleggene og de viktigste nyhetssakene.
-
De skriver at Ap vil opprettholde et sterkt lærerutdanningsmiljø på Nesna, med studenter og ansatte, at Nesna er et tradisjonsrikt lærested som har kompetanse og infrastruktur og gode forutsetninger for å bli et profesjonsutdanningssenter på Helgeland, og at partiet har en aktiv politikk for reetablering av høyere utdanning på campus Nesna.
Dette er gode avklaringer, som viser at det åpenbart trengs en særskilt løsning for Nesna, uavhengig av forslaget om utdanningssentre. Denne løsningen kan og må komme raskt etter et regjeringsskifte.
Sandberg og Solberg skriver også, formodentlig med tanke på Nord universitets vedtak om å nedlegge studietilbudene på Nesna: «Stortinget kan ikke pålegge et universitetsstyre å omgjøre et vedtak om bestemte utdanninger.» Det betyr at Stortinget heller ikke kan pålegge et annet universitetsstyre å videreføre fagmiljøet og utdanningstilbudene på Nesna. Om høyere utdanning på Nesna skulle videreføres som campus under et etablert universitet eller en etablert høgskole, måtte det i så fall skje gjennom til dels kompliserte forhandlinger og avklaringsprosesser.
Slike prosesser ville sannsynligvis bli for tidkrevende til å redde fagmiljøet på Nesna, og selv om en slik løsning skulle komme tidsnok, er det høyst usikkert hvor varig denne ordningen ville bli: Det aktuelle universitets- eller høgskolestyret kan når som helst vedta å nedlegge «sin» Nesna-campus (slik Nord universitet gjorde), uten at dette kan forhindres eller endres av Stortinget (slik Sandberg og Solberg skriver).
For å unngå en slik usikker og sårbar situasjon er det viktig å gjenopprette «en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon» på Nesna, slik blant andre kommunene i Helgeland regionråd har gitt uttrykk for. I det norske systemet vil en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon være enten en selvstendig høgskole eller et universitet.
Den mest realistiske videreføringen av studiestedet Nesna vil derfor være å gjenreise Høgskolen i Nesna. Dette er et krav som støttes av stadig flere. Et forslag om reetablering av den tidligere høgskolen i Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon med grunnskole- og barnehagelærerutdanning ble behandlet i Stortinget 23. mars i år og fikk støtte fra Senterpartiet, SV, Rødt og MDG.
En gjenreising av høgskolen kan vedtas raskt av et nytt stortingsflertall etter valget i september. Vil Arbeiderpartiet støtte at en ny rødgrønn regjering tar initiativ til dette? Det er det viktigste spørsmålet som gjenstår etter innlegget fra Sandberg og Solberg.
