Støres utdanningssentre er et villspor

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sin landsmøtetale 15. april påpekte Jonas Gahr Støre at utdanningstilbudet vårt er blitt stadig mer sentralisert. Stadig flere må reise inn til de store byene for å bli lærer eller barnehagelærer eller sykepleier eller ingeniør, eller for å ta videreutdanning. Dette vil Støre gjøre noe med, men etter min oppfatning har Støre valgt feil medisin.

Der det i dag finnes store hull i utdanningstilbudet, vil Støre etablere nye utdanningssentre som skal «sørge for» praktiske utdanninger nært der folk bor. Folk skal ikke behøve å flytte for å ta en praktisk utdanning, for eksempel for å bli lærer.

Støre ønsker seg utdanningssentre som skal være statlig finansiert og eid av fylkeskommunen. De skal kombinere nettundervisning og fysiske undervisningslokaler nært der folk bor.

Les også

Vi trenger et nytt høgskolesystem

Støre omtaler utdanning til lærer, sykepleier, ingeniør som «praktisk utdanning». Disse utdanningene er i dag styrt av Universitets- og høyskoleloven. Utdanningene fører fram til bachelor- og mastergrader og har i økende grad fjernet seg fra sitt utgangspunkt i praksis, etter som de fleste høyskolene har blitt universiteter. Bare Senterpartiet advarte mot høyskoledøden. Men krav om forskning gir ikke livsgrunnlag for små studiesteder.

Etter hundre år med lærerutdanning ble også Nesna tatt av utviklingen. Først da ble det politisk oppstand. Det kan være for sent. Stortinget kan opprette en ny høyskole på Nesna, men er det dit lærere og studenter vil søke etter at lærerutdanningen har blitt femårig og skal være forskningsbasert?

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Kan da et utdanningssenter være løsningen? Jeg tror ikke det. Hva er egentlig et utdanningssenter? Det eksisterer ikke i UH-loven og har derfor ingen definert plass i vårt nasjonale system for høyere utdanning. Nettsiden https://norskeutdanningssentre.no/ forteller at et utdanningssenter er «et fysisk møtested for mennesker som tar utdanning, en megler som forhandler fram ulike utdanningstilbud og en motor i lokal og regional kompetanseutvikling.» Et universitet, en høyskole eller en fagskole (se nedenfor!) er mye mer enn et møtested – institusjonen har et ansvar for studentene som ikke kan overføres til underleverandører av nettstudier, studentene har en rett til veiledning og støtte som en lokal operatør ikke vil være skodd for.

Støre ønsker en nasjonal politikk og nasjonal styring, det får han ikke ved å gi fylkeskommunene penger for å ta ansvar for lokale utdanningssentre.

Støre snakker om praktisk utdanning uten å nevne fagskolene. Her kan han finne god støtte i sitt eget partiprogram: «Fagskolene skal gi solid høyere yrkesfaglig utdanning og være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Arbeiderpartiet vil gi fagskoleutdanningene en viktigere rolle i den livslange læringen og jobbe for et tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet.» Partiprogrammet tar også til orde for å gjøre fagskoleutdanningen til en mer attraktiv karrierevei.

Vi har 80 fagskoler med bortimot 20.000 studenter spredt over hele landet. Her er det en bred dekning av tekniske fag og håndverksfag samt helse- og sosialfag, men også utdanninger i pedagogikk, mediefag, økonomisk-administrative fag, idrettsfag, primærnæringsfag, samferdsel, sikkerhet og andre servicefag, samt estetiske fag.

Fagskolene er dels offentlige, dels private, de er et fylkeskommunalt ansvar under Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Samarbeidet med arbeidslivets organisasjoner er velutviklet. Loven åpner nå for treårige fagskolestudier - her kan vi få praktisk rettet utdanning på bachelor-nivå. Arbeiderpartiet burde heller satse på de mulighetene som ligger i en videre utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning!