Debatt nina sandberg og torstein tvedt solberg

Vi må slutte med tanken om at «alt kan tas på nett»

Utdanningssentrene skal sikre at folk kan ta utdanning nær der de bor, ofte i kombinasjon med jobb og familie, skriver to Arbeiderparti-politikere i svar til tidligere rektor Sigmund Grønmo.

Vi vil ikke godta at distriktene mister innbyggere og kompetanse i den målestokken som nå, skriver Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg. Bildet er fra Lovund, der en laksemilliardær tar grep - blant annet med en tidligere Nesna-rektor på laget.
Vi vil ikke godta at distriktene mister innbyggere og kompetanse i den målestokken som nå, skriver Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg. Bildet er fra Lovund, der en laksemilliardær tar grep - blant annet med en tidligere Nesna-rektor på laget.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sigmund Grønmo tar opp Arbeiderpartiets satsing for mer desentralisert høyere utdanning i Khrono 25. april. Vi setter pris på god og konstruktiv respons, og vil gjerne svare ut noen av spørsmålene.

Det mest grunnleggende først: Fra Stortinget skal vi ikke utvikle detaljerte modeller, men sette mål og prioritere. Grønmo har selvsagt rett i at organisering og mekanismer skal utredes, og at dette «neppe bli igangsatt før et eventuelt regjeringsskifte til høsten.» Dette er jo også politikk som Ap vil gjennomføre, men som vi ikke regner med at dagens høyreregjering vil gjøre. Som vi har skrevet i Khrono før, har ikke Høyre i dag noen plan for mer utdanning der folk bor, og det største regjeringspartiet glemte helt av desentralisert utdanning i sitt utkast til partiprogram. I sitt justerte programutkast vil Høyre kun «følge opp strategien for å utvikle flere fleksible og desentraliserte utdanninger», en strategi som enda ikke er fremlagt, ingen har sett og som heller ikke skal diskuteres eller vedtas politisk av Stortinget. Vi altså avhengige av et regjeringsskifte for å sette dette i gang.

Desentralisert utdanning er et viktig mål for Arbeiderpartiet, som nå har programfestet det største distriktspolitiske løftet siden 1970-tallet. Vi vil ikke godta at distriktene mister innbyggere og kompetanse i den målestokken som nå. Utviklinga må snus. Vårt løft for desentralisert utdanning skal bidra til det. Kommer Arbeiderpartiet i regjering, blir dette blant våre første store reformarbeid for utdanningssektoren.

De utdanningssentrene vi også tar til orde for, skal opprettes av staten der det er åpenbare behov; der nettet av høyere utdanningsinstitusjoner ikke når ut i dag, der markedet har sviktet. Norge har allerede liknende studiesentre i drift flere steder, og har både fagmiljø, nettundervisning og fysisk, tilpasset undervisning. På Tynset studie- og høgskolesenter utdanner de for eksempel sykepleiere, med gode resultater. Studentene der peker på gruppetilhørighet ved det stedlige senteret som avgjørende for at de fullfører. Fagfolka hentes fra etablerte fagmiljø. Om de er tilreisende eller bofaste er ikke vesentlig for resultatene.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.Last ned til iPhone - Last ned til Android-

Men Grønmo tar feil i konklusjonen om at «undervisningen skal i stor grad være nettbasert.» Tidligere reformer har ofte strandet på tanken om at «alt kan gjøres digitalt». Utdanning er komplisert, og krever også fysisk kontakt, veiledning og (noe) oppmøte. Særlig gjelder dette profesjonsutdanningene, som lærer, barnehagelærer og innen helsefagene. Denne satsingen tar innover seg to innsikter for å gjøre utdanning til en mulighet for vanlige folk:

  1. Det er ikke bærekraftig å basere seg på at folk med familie, barn, hus og lån, skal reise til storbyene for å ta utdanning
  2. Det er ikke alle som bare kan «ta en utdanning» på PC-en på kvelden for seg selv etter at ungene er lagt. Det trengs nærhet til fagfolkene, tett opplegg og gode muligheter for faglig oppfølging og veiledning.

Derfor mener vi at nærhet er sentralt, og at vi må slutte med tanken om at «alt kan tas på nett». Vi vil med denne storsatsingen sikre større nærhet til utdanningstilbudene. Utdanningssentrene skal sikre at folk kan ta utdanning nær der de bor, ofte i kombinasjon med jobb og familie.

Grønmo har et sterkt engasjement for Nesna. Arbeiderpartiet vil også opprettholde et sterkt lærerutdanningsmiljø på Nesna, med studenter og ansatte. Nesna har kompetansen og infrastrukturen som trengs. Vi ser mange muligheter framover, og Nesna har gode forutsetninger for å bli et profesjonsutdanningssenter på Helgeland. Derfor har vi hele veien ført en aktiv politikk for reetablering av høyere utdanning på campus Nesna.

Den utviklingen som nå løper i distriktene, levner ingen tvil om at det trengs sterkere statlig styring for lik tilgang til utdanning i hele landet, gjennom hele livet.

Men Stortinget kan ikke pålegge et universitetsstyre å omgjøre et vedtak om bestemte utdanninger. De rødgrønne partiene, lokalsamfunnet og folkeaksjonen har foreslått ulike modeller for Nesna, men det trengs et regjeringsskifte for få det til. Poenget er dette: Nesna er et tradisjonsrikt lærested, som vi vil videreføre med en ny Ap-ledet regjering.

Den utviklingen som nå løper i distriktene, levner ingen tvil om at det trengs sterkere statlig styring for lik tilgang til utdanning i hele landet, gjennom hele livet. Institusjonenes autonomi løser ikke dette. Selvregulering skaffer for eksempel ikke de lærerne, sykepleierne eller fagskoleutdannede Norge trenger. Derfor vil vi sikre bedre muligheter til å ta høyere utdanning over hele landet, basert på lokale kompetansebehov, gjennom en satsing på lokale utdanningssentre med statlig finansiering og som hovedregel er eid av fylkene eller gjennom partnerskap med etablerte studiesentre.

Universiteter og høyskoler har et samfunnsoppdrag i å utdanne kandidater som møter samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov. Fagskolene skal gi solid høyere yrkesfaglig utdanning og være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning. Regjeringen har det overordnede ansvaret for utdanning nasjonalt, og må langt mer enn i dag ta i bruk etablerte verktøy som regelverk, etatsstyring, utviklingsavtaler og finansiering for å ivareta de nasjonale målene.

Arbeiderpartiet i regjering vil ta dette ansvaret ved å legge fram opptrappingsplaner for nye studieplasser både på universiteter, høgskoler og fagskoler, styrke lærestedenes regionale ansvar og ta i bruk tildelingsbrev og utviklingsavtaler for å skaffe det utdanningsmangfoldet Norge trenger.

Samhandlingen mellom kommuner, lokalt næringsliv og utdanningsinstitusjoner skal styrkes, og finansieringssystemet må legge bedre til rette for desentralisert utdanning og livslang læring, slik at lærestedene får handlingsrommet som trengs. I samråd med lærestedene skal fagfolk ut i regionene, for å utdanne de mange som skal bygge landet og utvikle og trygge velferdsstaten.

Hensynet til lik tilgang til kunnskap og kompetanse står ikke i motstrid til det brede mandatet høyere utdanning til enhver tid har, og skal ikke gå på bekostning av grunnprinsipper som akademisk frihet, gratisprinsippet og institusjonenes autonomi. Høyere utdanning har alltid balansert viktige hensyn og funksjoner. Denne balansen forrykkes i dag av stram økonomi, vedvarende budsjettkutt og en utstrakt detaljstyring.

Arbeiderpartiet i regjering vil sette punktum for de formålsløse flate kuttene som har tappet universitets- og høgskolesektoren under høyreregjeringen, og vil innføre en tillitsreform i offentlig sektor, der unødvendig detaljstyring og kontroll avvikles. Finansieringsordningen skal bidra til å fremme institusjonenes samfunnsoppdrag, bedre studiekvaliteten og dekke de faktiske utdanningskostnadene. I Arbeiderpartiet forstår vi at tillit til at jobben gjøres, krever at rammene er gode nok. Derfor er vi tydelig på at vår storsatsing både følges av bedre styring og statlige midler.

Powered by Labrador CMS