Debatt ● grete line simonsen
Gi meg forskning, ikke synsing om arbeidsplassene våre
Som samfunnsengasjert menneske er jeg helt enig i at mindre areal og lavere klimaavtrykk er bra og at dette er noe vi i akademia faktisk kan bidra med.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Rådgiver ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Mindre areal er også økonomisk gunstig, men så kommer utfordringene. Khrono har publisert mange artikler om aktivitetsbaserte arbeidsplasser, hvor tema i hovedsak er at dette ikke er bra for arbeidsmiljøet.
Jeg har selv opplevd dette på nært hold. Som administrativt ansatt på Det psykologiske fakultet (UiB) hadde vi en omfattende flytteprosess til Alrek helseklynge som jeg i ettertid har reflektert mye over.
Alrek helseklynge ble ledet av en arbeidsgruppe som la til grunn at alle fast vitenskapelig ansatte skulle få cellekontor, mens administrasjon, midlertidige og stipendiater skulle sitte i landskap.
Dette var i 2016, flere år før pandemien. Men fortsatt håpløst gammeldags, spør du meg. Dette vedtaket sier tydelig at cellekontor er et privilegium og at felleskontor bare er en måte å spare areal på. Det sier ingenting om hva som er viktig for at en arbeidsplass skal fungere.
Og i dag når jeg går på jobb på Alrek, ser jeg at alle cellene står tomme, fordi de vitenskapelig ansatte fortsatt trives med å jobbe hjemmefra, og ingen kan overta kontorene deres fordi dette er en rettighet de har fått. Mens vi i administrasjonen, som faktisk har plikt til å møte på jobb hver dag, må sitte på felleskontor. Og ingen refleksjon rundt dette. Dette provosere meg. At dette ikke var tema før pandemien kan jeg på en måte forstå, men etter pandemien burde dette være en hovedsak.
Det er så mange som synser så mye om svært viktige ting om arbeidslivet til tusenvis av folk som jobber i staten
Grete Line Simonsen, rådgiver ved Det psykologiske fakultet (Universitetet i Bergen)
Jeg tenker også at vi etter pandemien har lært noen viktige ting om hvordan vi kan drive en utdanningsinstitusjon fra sofaen, vi kan stole på at administrasjonen leverer selv om de sitter hjemme, og dette må få en konsekvens for arbeidsgiverpolitikken. Mer tillit håper jeg på.
Jeg tenker også, etter mye hjemmekontor, at det som er viktig for meg når jeg går på jobb er å samhandle, gå på møter, diskutere saker og være sammen med mine kolleger. Og da blir kanskje ikke cellekontoret så viktig? Og hvorfor skal det være forskjell på administrativt og vitenskapelig arbeid?
Derfor etterlyser jeg forskningen. Det er så mange som synser så mye om svært viktige ting om arbeidslivet til tusenvis av folk som jobber i staten. Burde vi ikke ha en liten dugnad for å litt mer fakta inn i debatten?
Jeg tenker som sagt at det er utrolig mye spennende her som kan gi oss en bedre arbeidshverdag. At vi kan få et mer fleksibelt arbeidsliv hvor hver enkelt ansatt selv kan få innflytelse på når de trenger å jobbe hjemmefra i ro og fred og når det er viktig å komme på jobb for å samhandle med andre. Og at vitenskapelig og administrativt arbeid blir likt verdsatt.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
