Debatt ● guro lind
Åpne kontorløsninger er dårlig samfunnsøkonomi
«Aktivitetsbaserte» nybygg skaper utfordringer ved flere institusjoner. Det mest bærekraftige er å sikre forskerne lokaler som er egnet til konsentrasjonskrevende arbeid.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Leder, Forskerforbundet
Nylig kunne Khrono rapportere at mange vitenskapelig ansatte ved Høgskulen på Vestlandet kvier seg for å bruke de nye kontorbyggene. De savner egne kontorer for å drive konsentrasjonskrevende arbeid.
For oss i Forskerforbundet er dette dessverre ikke en ukjent problemstilling. Tillitsvalgte ved flere andre nybygg med såkalt «aktivitetsbaserte» kontorløsninger har meldt om mistrivsel, sykemelding eller ansatte som har sluttet. Liknende saker finnes også i våre naboland.
I 2015 valgte Malmö universitet et aktivitetsbasert, åpent kontorlandskap med fleksible plasser og «clean desk» ved nybygget Niagara. Men de ansatte trivdes ikke, fant ikke arbeidsro og mange valgte hjemmekontor. Etter store protester ble nybygget bygget om på nytt.
Nå er det på tide å revurdere kontorpolitikken i kunnskapssektoren – før det får alvorlige samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Det er et stort paradoks at økonomi er hovedbegrunnelsen for å plassere de ansatte i åpne kontorlandskap, mens resultatet kan bli både dårligere produktivitet og kostbare ombygginger i framtiden.
Tillitsvalgte ved flere andre nybygg med såkalt «aktivitetsbaserte» kontorløsninger har meldt om mistrivsel, sykemelding eller ansatte som har sluttet.
Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet
I stedet for å tvinge kunnskapssektoren til kontorløsninger som ikke er egnet til å utføre oppgavene som skal gjøres der, må nybyggene være tilpasset konsentrasjonskrevende arbeid fra dag én. Det finnes et betydelig kunnskapsgrunnlag som støtter dette.
Forstyrrelser og støy er en kilde til redusert mestring og kontroll for arbeidstakere med konsentrasjonskrevende arbeid. Støy i åpne kontorlandskap reduserer ytelsesevnen og øker stresset.
Motsatt rapporteres det om lavere nivåer av distraksjoner og kognitivt stress i cellekontorer, sammenliknet med flerbrukskontor og åpne kontor. Det er også en klar sammenheng mellom sykefravær og økende antall brukere på kontoret.
Kompetente ansatte er en begrenset ressurs som koster mer enn det som spares på å redusere kontorareal. Kun et svært lite fall i produktivitet vil være mer kostbart enn innsparingen ved å redusere antall kvadratmeter. De største utgiftene virksomheten har, går til å lønne de ansatte.
Derfor burde det være et mål at de ansatte yter maksimalt, og ikke plasseres i omgivelser som øker risikoen for sykefravær og redusert produktivitet. I universitets- og høyskolesektoren er egne kontorer for underviserne dessuten et godt utgangspunkt for å ivareta veiledning og oppfølging av studentene.
Den statlige politikken for bygg og kontorløsninger må ha dette som utgangspunkt. Byggene må tilpasses arbeidet som skal utføres der. De ansatte må oppleve byggene som gode rammer for å utøve forskning og undervisning. For å sikre dette, må de ansatte sikres medvirkning i hele prosessen.
Brukerinvolvering må ivaretas allerede fra prosjektering. Bare dette vil sikre at nybygg blir hensiktsmessige for arbeidet som skal gjøres.
Det pågår en debatt om prisnivået på nye bygg i universitets- og høyskolesektoren. Det er god grunn til å vise måtehold når nye bygg skal reises. Det mest bærekraftige vil være å velge en utforming som kan stå seg over tid, og som vi allerede nå vet er tilpasset institusjonens behov.
I kunnskapssektoren betyr det egne kontorer til alle som er avhengig av å drive konsentrasjonskrevende arbeid over tid. Det er verken umoderne eller luksuriøst. Det er en forutsetning for kvalitet og produktivitet.
Jeg oppfordrer regjeringen til å ta grep. Det vil være i tråd med deres ønske om en tillitsreform i kunnskapssektoren, og i tråd med ønsket om ansvarlig offentlig pengebruk.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
