Debatt ● Sigrid Marie Nilssen

«Gi meg det jeg vil ha - respekt!»

I læreryrket får vi bare mer og mer ansvar, men mindre og mindre rettigheter. Og dette er elevene klar over, og det er foreldrene klar over. Det er det som gjør jobben så vanskelig, skriver masterstudent og lærervikar Sigrid Marie Nilssen.

Sigrid Marie Nilssen studerer fransk.
Handlingsrommet en lærer har er minimalt og forventingene til hva man skal få til, enormt, skriver Sigrid Marie Nilssen.
Sigrid Marie Nilssen
Masterstudent, NTNU Sigrid Marie Nilssen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Man må endre jobben», hører jeg det sies på lærerværelset.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Klokka er 0800 og lærerne er samla til morgenkaffe før undervisninga starter. Jeg er nettopp ferdig i min siste praksis på lektorstudiet, men er blitt ringt inn til skolen for å være vikar. Denne morgenen er litt annerledes enn andre morgener. Det er noe tilløp til frustrasjon, samtidig som lærerne holder et humoristisk blikk på situasjonen. Det diskuteres lønn og streik, men det er likevel denne ene kommentaren jeg legger merke til. For hva har skjedd med lærerjobben som gjør den så lite attraktiv?

Jeg har flere medstudenter som vurderer å droppe ut eller som skal gå løpet ut, men som ikke under noen omstendigheter har tenkt til å faktisk jobbe som lærer. Da jeg hadde min tredje praksisperiode, dro jeg også ofte hjem gråtende og hadde mange samtaler med venner om hvilke andre muligheter jeg har etter studiet. For min del handler mye av desperasjonen om det ansvaret som blir lagt i mine hender, rettighetene jeg mangler og et samfunn med mindre og mindre respekt for voksne. Er det egentlig jobben som må endres, eller måten vi anser den?

Streiken høsten 2022 bør ha vist verden hvor mye ansvar lærere sitter med. Hvis vi skal se på utviklingen fra da mine besteforeldre gikk på skolen, er forvandlingen dramatisk. De gikk på skolen da læreren var en kunnskapsformidler. I dag er læreren delvis psykolog, sosialarbeider, parterapeut, vekter, minipoliti også skal du kanskje undervise litt ved siden av. Du skal skape et inkluderende fellesskap, du skal danne elevene, du skal legge til rette for hver enkelt elev og du skal gi eleven kompetanse i ditt fag. Misforstå meg rett, dette er en god utvikling. Disse faktorene er essensielle for å få til et godt læringsmiljø der elevene trives, opplever mestring og lærer. Men tenk litt på det, føl litt på den vekta som legges på lærernes skuldre.

Dette ansvaret hadde heller ikke vært et like stort problem hadde det ikke kommet helt uten rettigheter. Vi lever i et samfunn der det prioriteres å beskytte barn og unge, og det gis stadig flere rettigheter til dem. Dette er i utgangspunktet en god tanke, men det minsker handlingsrommet til oss som jobber med unge. Ikke bare har vi lite vi kan si og lite vi kan gjøre for å få elevene til å følge med, men elevene er også fullt klar over at vi ikke kan gjøre noe. De kjenner sine rettigheter, og de kjenner vår mangel på dem og det er de ikke redd for å vise. Det er flere lærere som opplever å få slengt noen paragrafer i trynet når de prøver å gjøre jobben sin. Man innser fort at handlingsrommet er minimalt og forventningene til hva man skal få til, enormt.

Jeg tror ikke vi skal gå så mange år tilbake før det ville vært uhørt at elevene slenger med leppa om sine rettigheter, trekker rasistkortet, kaster utstyret til skolen rundt i klasserommet eller bare generelt viser mangel på respekt. Det er også vanskelig å respektere noen som ikke har noen myndighet. Hva som kom ført, mangelen på respekt eller mangelen på myndighet, det må du si meg. Problemet forblir likevel det samme. Elevene har null respekt for læreren, og læreren har minimalt handlingsrom for å skape denne respekten.

For noen uker siden var jeg på min favorittbar med venninna mi og kjæresten. Han kommer fra Finland, og da jeg sa jeg skulle bli lærer kom svaret raskt: «Jeg skjønner ikke at du orker. Jeg kunne aldri blitt lærer i Norge. Det er bare noe med den respekten som mangler hos norsk ungdom.» I Finland har lærerstudiet vært blant de mest populære studiene, noe som blant annet begrunnes i prestisje og respekt for læreryrket. Det er det vi også trenger i Norge. Det er ikke nødvendigvis lønna som må økes, eller ansvaret som må lettes. Vi må få rettigheter, handlingsrom og vi må få respekt fra samfunnet og fra elevene.

Da jeg fylte 18 prøvde jeg å fortelle faren min at jeg endelig hadde fått rettighetene mine, og var blitt voksen. Da svarte han bare: «Men med rettigheter kommer ansvar». I læreryrket får vi bare mer og mer ansvar, men mindre og mindre rettigheter. Og dette er elevene klar over, og det er foreldrene klar over. Det er det som gjør jobben så vanskelig.

Jeg sier som Stiffi gjorde under MGPjr i 2002 ; «Gi meg det jeg vil ha - respekt». For nå er det heller oss som voksne som må skrike etter det, og ikke 11 åringene.

sigrid marie nilssen rettigheter lærerutdanning ansvar debatt læreryrket meninger ntnu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Utnevnes til Ridder 1. klasse

    Elise Lystad

    Medieprofessor Hans Fredrik Dahl blir 29. april utnevnt Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samfunnsliv.

    – Den betydningen Dahl har hatt for vår forståing av mediene, er ganske avgjørende. Han er en av de virkelig store på feltet i Norge, sier Rolf Werenskjold om sin tidligere kollega til Høgskulen i Volda, som melder utnevnelsen på sin nettside.

    Han har gjennom over seksti år hatt stor innflytelse i norsk offentlighet. Blant annet har han vært kulturredaktør i Dagbladet (1978–1985), professor ved Universitetet i Oslo (1991–2009), professor II ved BI (2001–2003) og professor II ved Høgskulen i Volda (2012–2015).

    Han har hatt stor betydning for utviklingen av mediestudier som akademisk fagfelt i Norge. Han har også satt dype spor ved Høgskulen i Volda, som foreleser, sensor og veileder i mange år.

    – Jeg har bestandig betraktet meg selv som temmelig dissident, og ikke del av det gode selskap – men nå! Hvis meningen er å få mottakeren til å holde kjeft, er det ikke så dumt at denne æresbevisningen kommer når jeg er høyt oppe i alder, heller. Så altså: tusen takk, Norge! skriver Dahl i en SMS til høgskolen.

    Hans Fredrik Dahl, fotografert 14. november 1970. Fra Dagbladets negativarkiv, overtatt av Norsk Folkemuseum i 2003.

  • Anker vert prorektor på MF

    Hilde Kristin Strand
    Trine Anker vert prorektor ved MF frå neste studieår.

    Trine Anker vert prorektor ved MF vitenskapelig høgskole (MF) frå 1. august.

    Som Khrono har skrive, er det Sturla Stålsett som tek over som rektor frå same dato. Han er tilsett av styret ved den vitskapelege høgskulen, medan prorektor er utpeika av rektor.

    Anker er professor i religionsvitskap med fagdidaktikk. Ho er engasjert i undervisning og fagutvikling, og vart i 2024 merittert undervisar.

  • Strümkes firma dro inn millioner

    Joar Hystad

    Inga Strümke er forsker ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Hun har de siste årene blitt kjent ansikt i den norske offentligheten, og i 2024 vant hun også prisen for Årets navn i akademia.

    Bedriften hennes, Strumke AS, hadde driftsinntekter på 3.684.000 kroner i 2024, skriver MN24 (Midtnorsk Næringsliv 24).

    Driftsresultatet før skatt er på 3.595.000 kroner og driftsmarginen er på 98 prosent.

    Inga Strümke (35) innehar både rollen som styreleder og daglig leder. Det finnes ikke informasjon om hvem som er den største aksjonæren. Eierne tok ikke ut utbytte forrige år.

  • Ny direktør i SimulaMet

    Elise Lystad

    Klas Pettersen blir direktør i SimulaMet fra 1.august 2025.

    – Vi ønsker Klas velkommen som ny direktør, og er sikre på at han vil være en engasjert og ressurssterk leder. En som vil styre SimulaMet effektivt og legge til rette for fortsettelsen av fremragende forskning som er til nytte for samfunnet, sier Lillian Røstad, styreleder ved SimulaMet i en pressemelding.

    Pettersen kommer fra rollen som administrerende direktør av Nora (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium).

    – I SimulaMet gjøres det forskning på øverste nivå internasjonalt, og deres forskningsområder er av nasjonal viktighet. Jeg kjenner organisasjonen godt og er imponert over det høye nivået på forskningen og mulighetene som ligger i organisasjonen, sier Pettersen.

    Klas Pettersen blir ny direktør i SimulaMet.

  • Svensk høgskole har sagt opp 29 ansatte

    Joar Hystad

    I høst ga ledelsen ved Högskolan Väst i Trollhättan i Sverige beskjed om at den ville si opp 50 ansatte som følge av dårlig økonomi.

    Etter forhandlinger mellom ledelsen og de ulike fagforeningene ved institusjonen er det nå bestemt at 29 ansatte skal permitteres, skriver Universitetsläraren.

    De berørte har varierende lengde på oppsigelsene. Noen får bli værende i opptil ett år. Noen av de permitterte for tiden er sykemeldt.

    — Mange av våre ansatte har tatt dette hardt og følt seg veldig dårlige, sier Christina Karlsson, som er nestleder i Saco-S og fagforeningen SULF ved Högskolan Väst.

    — At man da må kvitte seg med en så stor andel ansatte er selvsagt ekstremt negativt. Jeg er bekymret for de ansatte som forblir i virksomheten og hvordan dette vil påvirke deres arbeidsmengde og arbeidsmiljø, sier Mikael Brisslert, sentralombudsmann i SULF.

    HR-sjef ved Högskulan Väst, Bettina Johansson, beklager at de har måttet gå inn i en permitteringsprosess og beskriver det siste halvåret som en vanskelig periode.

  • Slik gikk det med studenvalget ved UiB

    Joar Hystad

    Resultatet etter årets studentvalg ved Universitett i Bergen (UiB) er klart.

    I en pressemelding skriver Studentenes valgstyre at valgoppslutningen er på 12,74 prosent.

    Sosialdemokratisk Liste har fått flest stemmer med sine 35,52 prosent og dermed ni mandater. Den nest største listen er Venstrealliansen med sine 22,45 prosent og fem mandater, etterfulgt av Moderat Liste som har fått 17,91 prosent og fire mandater. Reallista har fått 15,44 prosent og dermed fire mandater, mens Liberal Liste har fått 8,67 prosent og to mandater.

    Når det gjelder kandidater til universitetsstyret ble Sigrid Vorland og Styrk Garang valgt. Første vara er Yimin Dong, andre vara er Victor Botnevik, mens tredje vara er Hedda Simonsen.

    Valgoppslutningen til på styrerepresentant-valget var på 13,83 prosent.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Joar Hystad

    1. mai stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.

    Det skriver Lånekassen i en pressemelding.

    Fra 1. mai vil fastrentene på studielån være 4,812 prosent for tre års bindingstid, 4,745 prosent for fem års bindingstid og 4,736 prosent for ti års bindingstid. Dette er en oppgang på mellom 0,038 og 0,048 studiepoeng.

    Flytende rente som gjelder fra 1. mai, vil være 5,156 prosent.

    De som ønsker å binde studielånsrenten fra 1. mai, kan gjøre det i perioden 10.–17. april, informerer Lånekassen.

  • SiO gikk nesten 30 millioner kroner i pluss

    Joar Hystad

    Studentsamskipnaden SiO hadde en omsetning på 1,46 milliarder i 2024, noe som er en økning på 6,1 prosent fra året før. Årsresultatet endte på 28,4 millioner kroner før skatt for konsernet.

    Det skriver SiO i en pressemelding.

    — Overskuddet bidrar til at SiO kan fortsette å bygge enda flere studentboliger og styrke velferdstilbudet til studentene, sier student og styreleder i SiO, Eilif Tanberg.

    SiO investerte over en milliard kroner i studentboliger og annen infrastruktur i 2024.

    — Vi har en historisk høy byggeaktivitet om dagen, og ferdigstilte 677 nye studentboliger bare i fjor. Jeg synes det er veldig bra at vi klarer å levere positive resultater, sier Eilif Tanberg.

    SiO-leder Eilif Tanberg er glad for de gode resultatene.
Powered by Labrador CMS