Må bøye seg og sette opp tall for fusjonsgevinster

(Saken er oppdatert med vedtak fra styremøtet ved UiT 11. september.)

UiT Norges arktiske universitet, NTNU og de andre fusjonerte i universitets- og høgskolesektoren må sette opp måltall for hvilke gevinster de skal ha oppnådd av fusjonene i 2025.

NTNU og UiT er spesielt kritiske til indikatorene som Kunnskapsdepartementet har satt opp for å måle gevinster av fusjonene, men de må likevel sette opp måltall på alle indikatorene.

Det ble gjort klart på et møte som åtte fusjonerte universiteter og høgskoler var på i Kunnskapsdepartementet 23. august.

De fusjonerte har fått frist til 20. september med å sende inn måltall på alle indikatorene som departementet har bestemt.

Styret ved UiT behandlet saken på møtet 11. september og vedtok måltall på alle indikatorene, til tross for at styret er kritisk til denne måten å måle gevinster av fusjonene på.

— Dette er ikke en tilfredsstillende måte å jobbe på. Jeg tror de færreste ansatte ved universitetet vil føle seg inspirert av dette, sa rektor og styreleder Anne Husebekk på styremøtet.

UiT føyer seg, men kritikken står ved lag

«Det ble på møtet gjort klart at departementet ikke kommer til å endre på noen av parameterne som skal benyttes i gevinstrealiseringsplanene. UiT må derfor forholde seg til disse og må følgelig sette måltall også innenfor de to kategoriene hvor UiT så langt ikke har sendt inn noe forslag», står det i saksframlegget til styret ved UiT 11. september.

• Se også: Alle ti ulike måltall her

— Vi tar til etterretning at departementet ikke vil ha noen videre dialog om indikatorene, men de kritiske kommentarene vi har står ved lag, sier universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT.

Kunnskapsdepartementet viser til en overordnet plan for gevinstrealisering av digitaliseringsprosjekter og strukturreformer, noe som går fram av regjeringens samarbeidserklæring Granavolden-plattformen.

At kritikken står ved lag, kom klart fram på UiTs styremøte 11. september.

— Vi er kritiske til parametrene og på om indikatorene gir et godt bilde av gevinstene av fusjonene. På møtet i departementet ble vi høflig, men bestemt, henstilt om å sette opp reviderte tall, og det har vi gjort, sa Husebekk.

Styremedlem Tore Nesset sa at han er glad for at UiT har framført sine kritiske merknader overfor Kunnskapsdepartementet.

— Det er bra at vi viser at vi er et universitet som kan tenke kritisk, sa Nesset.

NTNU ønsket dialog

Også NTNU har gitt opp motstanden og vil gi måltall på indikatorene som departementet har bestemt.

Nylig avgått rektor, Gunnar Bovim, var sterkt kritisk til Kunnskapsdepartementets kravliste med indikatorer.

Han pekte på at Kunnskapsdepartementet ikke har vært i dialog med institusjonene om valget av indikatorer for å følge opp måloppnåelsen for reformen og ba i juni NTNU-styret om å slippe å krysse ut på departementets indikatorliste, men heller gå i direkte dialog med Kunnskapsdepartementet om saken.

— Indikatorene som er satt er etter rektors vurdering ikke dekkende for å kunne avgjøre om NTNU-fusjonen har vært vellykket, skrev Bovim i sakspapirene til junimøtet i NTNU-styret.

Borg vil svare

Konstituert rektor Anne Borg ved NTNU deltok på møtet i departementet 23. august. Hun viser til at Kunnskapsdepartementet i en tidlig fase har bedt blant annet NTNU om innspill i forbindelse at gevinstene av strukturreformen skal evalueres.

— Vi har i den forbindelse gitt innspill på flere punkter vi mente var viktig. Nå tar vi til etterretning at regjeringen har bestemt seg for hvilke indikatorer de vil bruke, og NTNU vil gi svar basert på disse ved evalueringstidspunktet, som er i 2025, sier Borg til Khrono.

— Så er jeg glad for at Nifu etter en konkurranse i Forskningsrådets Finnut-program skal gjøre en følgeevaluering av strukturreformen. Den forventer jeg vil bidra til å gi et helhetlig bilde sammen med de indikatorene som er bestemt, sier hun videre.

Les også: Nifu skal lede arbeidet med å evaluere strukturreformen

Kritisk UiT-styre

Ved UiT diskuterte ledelsen og styret indikatorene grundig på styremøtet 13. juni, og de var kritiske - så kritiske at UiT unnlot å sette opp måltall på to av indikatorene.

De to indikatorene UiT mente det var umulig eller vanskelig å sette opp måltall på var hvor mange studenter det skal være på nettbaserte og desentraliserte utdanninger og dessuten måltall på studentenes opplevde studiekvalitet.

«Dette er en særdeles lite egnede indikatorer og alle de kritiske merknadene som er gjengitt i oversendelsesbrevet til KD, står fortsatt ved lag», skriver Fossland i sakspapirene til styremøtet 11. september.

Om indikatoren studentenes opplevde studiekvalitet skriver han:

«Dette er, som styret vektla i sin diskusjon i juni, ikke et entydig kvalitetsparameter. Det er også vanskelig å komme med kvalifiserte prognoser for utviklingen».

Tenk på et tall?

Nå kryper UiT til korset og setter likevel opp forslag til måltall på disse to indikatorene. Saken kommer opp på nytt på styremøtet 11. september.

Fossland foreslår å sette som mål at studentene skal gi skår 4,1 (på en skala til 5) på opplevd studiekvalitet, mens UiT skal ha 1900 studenter på nettbaserte og desentraliserte utdanninger i 2025.

— Er dette bare «tenk på et tall»?

— Vi kan ikke gi noen god begrunnelse for disse tallene, sier han.

I sakspapirene skriver Fossland at det er vanskelig å komme med kvalifiserte prognoser for utviklingen i studentenes opplevde studiekvalitet. Han viser til at forskjellene mellom universitetene er i dag marginale og svarprosenten på undersøkelsen er i mange fag vedvarende lav.

Om måltallet «Antall studenter på nettbaserte og desentraliserte utdanninger» skriver Fossland:

— Dette er en særdeles lite egnet indikator og alle de kritiske merknadene som er gjengitt i oversendelsesbrevet til KD, står fortsatt ved lag, sier han og foreslår å sette opp en økning fra 1755 studenter i 2018 til 1900 i 2025.

— Forslaget som fremmes legger til grunn at det vil være en viss økning sammenlignet med dagens nivå. Dette er utelukkende gjort for å indikere en ambisjon om utvikling og vekst, men kan ellers ikke gis noen begrunnelse, skriver han.

Justerer opp tall

Fossland foreslår også å justere opp måltall på noen av de andre indikatorene. Det skjer fordi han mener at tallene de satte opp var litt vel beskjedne. Blant annet gjelder dette tildeling fra EU per faglige årsverk. I 2018 var beløpet 13.000 per faglige årsverk, mens universitetet mente at de ville kunne være på 15.000 i 2025. Nå foreslår han å øke ambisjonene kraftig og vil at styret skal vedta et mål på 25.000 kroner per faglige årsverk i 2025.

«Det er her lagt vekt på at UiT må tilkjennegi sterkere ambisjoner og at universitetsstyret nylig har vedtatt et sett av virkemidler som skal bidra til at forskningsmiljøer ved UiT settes bedre i stand til å hevde seg i den internasjonale konkurransen om toppforskningsmidler», heter det i sakspapirene.

Les også: Kritiske til departementets krav til hva gevinster av fusjonene er

NTNU og UiT er to av åtte fusjonerte universitet og høgskoler som har fått beskjed om innen 20. september å sende inn reviderte forslag til måltall for hva de skal ha oppnådd av fusjonsgevinster innen 2025. De øvrige seks er Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge og VID vitenskapelige høgskole.