UiT -styret er kritisk til i indikatorene som Kunnskapsdepartementet har satt opp for å måle gevinstene ved strukturreformen, her ved universitetsdirektør Jørgen Fossland, rektor Anne Husebekk og prorektor Wenche Jakobsen, under torsdagens styremøte. Foto: David Jensen/UiT
UiT -styret er kritisk til i indikatorene som Kunnskapsdepartementet har satt opp for å måle gevinstene ved strukturreformen, her ved universitetsdirektør Jørgen Fossland, rektor Anne Husebekk og prorektor Wenche Jakobsen, under torsdagens styremøte. Foto: David Jensen/UiT

Kritiske til departementets krav til hva gevinsten av fusjoner er

Struktur. Kunnskapsdepartementets indikatorliste for å måle gevinstene av fusjoner ved landets universiteter og høgskoler er ikke dekkende for NTNU, mener Gunnar Bovim. Også UiT-styret er kritisk til indikatorene.

Publisert   Sist oppdatert

Tromsø (Khrono): Flere er kritiske til indikatorene som departementet har satt opp for å måle gevinster av fusjonene i sektoren. NTNUs rektor Gunnar Bovim ønsker ikke å svare, men går heller i direkte dialog med Kunnskapsdepartementet for å få bedre spørsmål.

Fakta

Dette ønsket regjeringen med strukturreformen

Gjennom strukturreformen ønsket regjeringen å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner, med tydelige faglige profiler. Regjeringen satte følgende mål for reformen

  • Utdanning og forskning av høy kvalitet
  • Robuste fagmiljø
  • God tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet
  • Regional utvikling
  • Verdensledende fagmiljøer
  • Effektiv ressursbruk

Kilde: Kunnskapsdepartementet og NTNU

Også styret ved UiT Norges arktiske universitet er kritisk til om indikatorene gir noe reelt bilde av eventuelle gevinster ved fusjonene i sektoren.

UiT er en av åtte fusjonerte universitet og høgskoler som har fått beskjed om å sende inn forslag innen 15. juni til måltall for hva de skal ha oppnådd av fusjonsgevinster innen 2025, og også begrunnelse for måltallene. De åtte er Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge, UiT og VID vitenskapelige høgskole.

Jeg er litt usikker på om det er mulig å få fram noe godt bilde av dette så kort tid etter fusjonene.
Anne Husebekk
Rektor, UiT

Les også: Skal finne ut om fusjonene har gitt gevinster

Rektor og styreleder Anne Husebekk er kritisk til indikatorsettet, og det var også styremedlemmene da UiT-styret behandlet saken 13. juni.

— Departementet ser etter gevinster ved fusjonene, og ikke på om strukturrefomen har gitt noen tap. Hele ideen med strukturreformen var å konsolidere og styrke fagmiljøene, og for vår del å gjøre høgskolemiljøer om til universiteter. Jeg er litt usikker på om det er mulig å få fram noe godt bilde av dette så kort tid etter fusjonene, sa Husebekk.

Hun la til at det også er kvaliteter ved høgskolene som kanskje har gått tapt når de er blitt del av et universitet.

Strukturreformen førte til at UiT fusjonerte med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. Tre år tidligere fusjonerte UiT med Høgskolen i Finnmark, og i 2009 med Høgskolen i Tromsø.

Svarer ikke på alt

En av indikatorene som UiT er kritisk til er antall studenter på nettbaserte og desentraliserte utdanninger. Den skal måle om det er god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet. Her har UiT latt være å sette opp noe måltall.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland. Foto: David Jensen/UiT
Universitetsdirektør Jørgen Fossland. Foto: David Jensen/UiT

— Vi ser oss ikke i stand til å sette opp noe måltall på dette og vi er særdeles usikre på en del av de andre indikatorene også, sa universitetsdirektør Jørgen Fossland.

Han påpekte at det er alternative måter å måle dette på, for eksempel hvor stor andel av kandidatene som blir i landsdelen etter endt utdanning.

— Vi kunne for eksempel sett på hvor lenge sykepleiere og lærere står i yrket de har valgt. Disse tingene ville gitt et bedre bilde av robustheten i utdanningene, sa Husebekk.

I styrepapirene skriver universitetsdirektør Jørgen Fossland at flere av de indikatorene som foreslås er sektormål som ikke har noen spesifikk tilknytning til strukturreformen. Det er heller ikke klart hvilket styringssystem disse måltallene vil inngå i.

Han har likevel satt opp måltall på alle indikatorene unntatt ett, men kommer med kritiske kommentarer til flere av indikatorene og sier at han ønsker en dialog med departementet om indikatorene, og ikke bare om måltallene.

— Det er positivt at man ønsker å se på effekten av strukturreformen, men man bør ta seg tid til å diskutere om man har funnet de rette indikatorene, sier han til Khrono.

Kritisk styre

Flere av styremedlemmene kritiserte også indikatorsettet. Eksternt styremedlem Stig Slørdahl etterlyste gjensidighet.

— Det kan være at de små enhetene som er fusjonert inn kan gi UiT noen nye elementer som gjør at kvaliteten på universitetet kan økes, sa han.

Indikatorene som er satt er etter rektors vurdering ikke dekkende for å kunne avgjøre om NTNU-fusjonen har vært vellykket.
Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

— Det er dessuten umulig å si hvordan det ville blitt uten fusjonene, så dette kan ikke gi noe bilde av hvor vellykket strukturreformen er, sa han.

Viserektor Sveinung Eikeland påpekte at bildet kan bli feil hvis man bare ser på de som har vært gjennom fusjoner.

— Kanskje har de andre, som ikke fusjonerte, gjort det like bra, sa han.

Styremedlem Margrete Esaiassen spurte hva det faktisk er disse indikatorene skal måle. En av indikatorene som departementet er satt opp er publisering per faglig ansatt.

I sakspapirene spør Fossland om Norge, som en følge av Plan S, DORA-erklæringen og den pågående evalueringen av den norske publiseringsindikatoren, vil ha et system som kan kvantifisere publisering per forsker. UiT har tidligere gått inn for en siteringsindikator i stedet.

— Men det er problemer med en siteringsindikator også. Vi har mange små fagmiljøer som kan komme skeivt ut med en slik indikator, og vi har et ansvar for å ta vare på de små fagområdene også, sa Esaiassen.

Bovim sterkt kritisk

I sakspapirene til styremøtet ved NTNU forrige uke er rektor Gunnar Bovim sterkt kritisk til Kunnskapsdepartementets kravliste med indikatorer for å måle gevinster av strukturreformen.

Han peker på at departementet ikke har vært i dialog med institusjonene om valget av indikatorer for å følge opp måloppnåelsen for reformen. «Institusjonene er heller ikke invitert til å diskutere utvalget av indikatorer nå. Det vites ikke om fokuset først og fremst er på resultatene for alle institusjonene samlet, eller for hver enkelt institusjon. Om det får konsekvenser for hver enkelt institusjon at måltallene nås, eventuelt ikke nås, vites heller ikke», skriver han i papirene. Han ba styret om å slippe å krysse ut på departementets indikatorliste, men heller gå i direkte dialog med Kunnskapsdepartementet om saken.

— Indikatorene som er satt er etter rektors vurdering ikke dekkende for å kunne avgjøre om NTNU-fusjonen har vært vellykket, skriver Bovim.

Og han har styret i ryggen når han nå skal sende brev til Kunnskapsdepartementet for heller å gå i direkte dialog med Kunnskapsdepartementet om utforming av indikatorer og fastsettelse av måltall 2025 for NTNUs realisering av fusjonsgevinster.

Basert på de innspill styret gir, ber rektor om styrets fullmakt til å gå i dialog med departementet om utformingen av indikatorer og fastsettelsen av måltall for NTNUs vedkommende.

Ifølge styrepapirene til NTNU har departementet ikke vært i dialog med institusjonene om valget av indikatorer for å følge opp måloppnåelsen for reformen. Institusjonene er heller ikke invitert til å diskutere utvalget av indikatorer nå.

Dialogmøte om struktur 23. august

Alle de åtte fusjonerte institusjonene er invitert til et dialog møte i departementet 23. august.

Les også: Husebekk: Det må tas hensyn til at landets universiteter er forskjellige

Hensikten med dialogmøtet er å diskutere forslagene til måltall for å gi departementet innspill og grunnlag for å sette måltall for 2025 i tildelings- og tilskuddsbrevene for 2020, står det i invitasjonen.