Bleiklie: Større fullmakter til universitetsledelser i hele Europa

Struktur. Man ser tendens til at ledelsen får større fullmakter i universitetssektoren over hele Europa, mener professor Ivar Bleiklie, som ikke er overrasket over debatten om manglende demokrati og medbestemmelse i akademia.

Publisert   Sist oppdatert

På NTNU er det misnøye med fusjonsprosessen, de ansatte på Høgskulen på Vestlandet savner medbestemmelse og i ny rapport vurderes OsloMet til å være blant de minst demokratiske universitetene.

Strukturreformen skal evalueres. Forskningsrådet har lyst ut oppdraget og fristen for å levere inn prosjekt er 13. februar 2019. Evalueringen skal starte tidligst 1.august 2019, og avsluttes senest 31. desember 2023. 15 millioner er avsatt til oppdraget.

Samtidig er flere universitet og høgskoler i gang med egen følgeforskning på sine fusjonsprosesser. På Høgskulen på Vestlandet er NIFU i gang med å se på fusjonsprosessen, første rapport kom fredag 18. januar 2019. NTNU er også i gang, også der er det NIFU som gjør følgeforskningen.

Rapportene så langt viser ansatte som har tro på fusjonene, men de er misfornøyd med prosessen og opplever redusert medbestemmelse og demokrati.

Jeg savner litt i Norge at man ser på alternative måter å involvere de ansatte, eksempelvis når man skal rekruttere ledere.
Ivar Bleiklie
Professor emeritus, UiB

— Større fullmakter over hele Europa

Ivar Bleiklie er professor emeritus på Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Forskningsinnsatsen til Bleiklie har vært konsentrert rundt offentlig forvaltning og politikk på mange ulike temaområder, deriblant høyere utdanningspolitikk.

Sommeren 2017 ble boka Managing universities lansert, der Bleiklie er en av tre redaktører. I boka spør man blant annet om hvordan er moderne universiteter organisert og styrt. Har 30 års universitetsreformer resultert i sterkere ledelsesstrukturer og lederskapskontroll? Boka omhandler forhold og prosesser i åtte vesteuropeiske land.

Bleiklie trekker fram at man ser tendens til at ledelsen får større fullmakter i universitetssektoren over hele Europa.

— Samtidig ser vi at på de faglig sterke universitetene er det en tendens til at de gir de ansatte har større innflytelse, og at de blir involvert i større grad, sier Bleiklie og legger til:

Ivar Bleiklie, professor emeritus, UiB. Foto: UiB
Ivar Bleiklie, professor emeritus, UiB. Foto: UiB

— Jeg savner litt i Norge at man ser på alternative måter å involvere de ansatte, eksempelvis når man skal rekruttere ledere. Det blir ofte litt enten/eller i Norge, men vi ser flere gode eksempler internasjonalt på at man kan sikre faglig medvirkning selv om det er en mindre forsamling som tar den endelige beslutningen.

Som eksempel på at de faglige står sterkt på store faglige sterke universiteter trekker Bleiklie fram at de faglig ansatte for en del år siden fikk sparket universitetspresidenten ved Harvard etter at han hadde kommet med uttalelser de ansatte var svært lite fornøyd med. Blant uttalelsene var at han hevdet at menn fra naturens side er mer egnet til å drive naturvitenskapelig og teknisk forskning på høyt nivå enn kvinner.

— I USA er det mye større kamp om de beste hodene enn det har i Norge. Dermed blir det svært viktig å sørge godt for sine ansatte, og blant annet gi dem påvirkningsmuligheter, både av faglige og av personalpolitiske grunner, sier Bleiklie.

— Selv om man aldri vil få samme konkurransesituasjon i Norge, kan man sikre påvirkning og innflytelse selv om man har en ansatt ledelse, man må bare sikre det på en annen måte, legger Bleiklie til.

Struktur eller endring av ledelse?

— Det bobler opp demokratidebatter på flere institusjoner. Er det en konsekvens av strukturreformen eller overgang fra valgt til ansatt rektor?

— Det er nok begge deler som påvirker stemningen blant de ansatte, og det er vanskelig å skille eller avdekke hva som er hva, sier Bleiklie til Khrono.

Han legger til:

— Når jeg ser på argumentene som blir brukt er de i hovedsak bygget på erfaringer, og ikke ideologi. Altså man argumenterer ikke ideologisk med at valgte ledere er nødvendig for å utvikle et godt universitet, men argumentene er erfaringsbaserte og handler om konkrete prosesser og forhold der de ansatte føler at de ikke når fram.

Bleiklie trekker fram at etableringen av større enheter har gitt større avstand mellom ansatte og ledelse, og overgangen til enhetlig ledelse og ansatt rektor samtidig gir ledelsen større fullmakter i praksis.

Dette er jo store og krevende prosesser der de ansatte kanskje mer enn før føler behov for å bli hørt.
Ivar Bleiklie
Professor emeritus, UiB

— Dette er jo store og krevende prosesser der de ansatte kanskje mer enn før føler behov for å bli hørt, legger UiB-professoren til.

Utfordringer i vest

NIFU la fredag 18. januar fram sitt første notat fra sin følgeforskning på Høgskulen på vestlandet. samtidig kom fem avs eks fagforeninger med en svært kritisk ytring om medbestemmelse og utfordringer for høgskolen.

80 prosent av de vitenskapelig ansatte og over 60 prosent av de administrativt og teknisk ansatte mener at fusjonen har svekket ansattes innflytelse over viktige beslutninger ved Høgskulen på Vestlandet, viser NIFU-notat.

«Etter ein langvarig omstillingsprosess der alle administrativt tilsette vart innplassert i ny organisasjon like før jul, har dessverre mange mista denne motivasjonen. Tillitsvalde har kome i den posisjon at vi må seie frå om ein vanskeleg situasjon ved HVL.»

Slik starter fem av seks fagforeninger ved Høgskulen på Vestlandet et innlegg om situasjonen ved HVL, omorganisering og det de opplever som mangel på innflytelse.

Rektor HVL, Berit Rokne.
Rektor HVL, Berit Rokne.

Rokne: Konstruktivt møte

Rektor på Høgskulen på Vestlandet Berit Rokne forteller at hun mandag hadde et møte med de hovedtillitsvalgte i Bergen. Hun presiserer at møtet var planlagt som en del av den årlige evalueringen av medbestemmelse, samarbeid og arbeidsform mellom HVL-ledelsen og de hovedtillitsvalgte.

— Jeg opplevde at vi hadde et godt og konstruktivt møte, der vi fikk lyttet til hverandre og snakket bra sammen, forteller Rokne, og hun fortsetter:

— De tillitsvalgte fikk utdypet flere av forholdene de pekte på i brevet sitt som Khrono trykket i helgen. Vi fikk helt konkret tydeliggjort hvordan vi kan samarbeide bedre og bygge en god informasjonsflyt mellom oss fremover.

— Krevende endringer

Nicoline Frølich er forskningsleder hos NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

NIFU har forsket på omveltninger knyttet til fusjoner og strukturreformen i flere sammenhenger, og har blant annet oppdraget med å følge fusjonsprosessen på NTNU på nært hold.

— Overrasker demokratiopprøret og utbrudd rundt dette dere?

Forskningsleder, NIFU, Nicoline Frølich. Foto: NIFU
Forskningsleder, NIFU, Nicoline Frølich. Foto: NIFU

— Endringene de fusjonerte lærestedene gjennomgår er naturlig nok svært krevende både for de ansatte og ledelsen. Det handler om kompliserte organisasjoner som skal finne en ny form, sier Frølich til Khrono.

Hun fortsetter:

— Organisasjonsendringer av denne typen utfordrer også etablerte strukturer og makthierarkier og kan aktivere konflikter som har ligget og slumret.

Hun trekker også fram at mange opplever at medbestemmelse og innflytelse svekkes og at avstanden til beslutningsprosessene blir lengre når institusjonene blir større.

— Men det er ikke grunn til å skjønnmale demokratiske prosessers betydning i de forhenværende organisasjonene heller, legger Frølich til.

— Ledelsesmodell påvirker ikke strategiske beslutninger

— De utfordringer vi ser i dag, handler det om fusjoner eller overgang til ansatt rektor eller begge deler?

— Så langt har vi ikke funnet støtte for at valg av ledelsesmodell påvirker strategiske beslutningsprosesser ved lærestedene direkte. Jeg tror de reaksjonen som nå kommer til uttrykk er like mye et uttrykk for at sektoren er midt inne i store organisasjonsmessige endringer, sier Frølich.

Hun trekker fram at evalueringene de har gjort bekrefter at fusjonene er komplekse organisasjonsendringer som stiller store krav til ledelse og god kommunikasjon mellom ledere og ansatte.

— Fusjonene krever mye tid og ressurser, sier Frølich.

— Hva bør ledelsene rundt om gjøre?

— Bred involvering og god kommunikasjon betyr mye, og denne type prosesser krever mye tid og oppmerksomhet fra ledelsen, understreker Frølich, men framhever:

Fakta

Lanserer rapport

Lansering av rapport om demokratiet ved OsloMet - åpent møte tirsdag 22.januar 11.30-13.00

Kort presentasjon av funn og anbefalinger v/ Einar Braathen og Sigrid Stokstad

Panel:

  • Gro Jamtvedt (dekan HV),
  • Anders Schjelderup Lyng (leder NTL ved OsloMet),
  • Agnete Vabø (1.amanuensis SAM),
  • Gro Markeset (professor TKD),
  • Kurt Einar Stokke (universitetslektor LUI).
  • Studentrepresentant

Spørsmål og kommentarer fra salen.

Arrangør er: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

— Samtidig må man ikke kommunisere seg bort fra at organisasjonsendringene er utfordrende og vil rokke ved etablerte arbeids- og samhandlingsformer.

Demokratidebatt på OsloMet

Også på OsloMet meldes det om frustrasjon rundt medbestemmelse og demokrati. Fusjonen på OsloMet er åtte år gammel. Høgskolen i Oslo og Akershus fusjonerte i 2011. Det ble så mye og intens intern debatt at ledelsen valgte å stenge intern debattkanal. I stedet for valgte de å etablere en ekstern og uavhengig avis, nemlig Khrono. Redaktør ble ansatt høsten 2012, og 22. april 2013 var nettavisen på lufta.

Høgskolen i Oslo og Akershus, som ble OsloMet - storbyuniversitetet 12. januar 2018, fikk ansatt rektor fra 1. august 2015.

Som en del av overgangen fra valgt til ansatt ledelse, vedtok daværende høgskolestyre å avvikle fakultetsstyrene og erstatte dem med rådgivende fakultetsråd. Curt Rice ble den første ansatte rektoren ved HiOA fra studiestart 2015.

Beslutningen om å endre fra fakultetsstyrer til fakultetsråd ble tatt uten forutgående debatt, i desember 2014, og beslutningen møtte kritikk når det i august 2015 ble «oppdaget» at høgskolestyret hadde nedlagt fakultetsstyrene.

Vedtaket ble kjent gyldig i mars 2016, men rektor Curt Rice lovte å evaluere effektene av denne endringen før hans første åremål gikk ut.

Denne prosessen er i gang, og NIBR har laget sin rapport. Tirsdag 22. januar skal den legges fram og diskuteres. Rapporten har allerede skapt reaksjoner.

Les også

Fakta

Følgeforskning

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) gjennomfører en forskningsbasert følge-evaluering av fusjonsprosessen.

Prosjektet skal pågå til våren 2019. Den overordnede oppgaven for forskerne er å finne ut om målene som ble satt for NTNU-fusjonen blir nådd.

Første delrapport fra NIFU ble lagt fram 1.september 2016. I 2017 ble design på casestudier utviklet og spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte forberedt.

I 2018 er det så langt spørreundersøkelser og rapporten fra denne som er klar.

11. februar 2019 legges sluttrapporten fra NIFU fram.

Kilde: NTNU

Oppsummmerer på NTNU i februar

NTNU har hatt følgeforskning med hjelp fra NIFU siden 2016. 11. februar 2019 skal dette arbeidet oppsummeres på en stor konferanse og sluttrapporten lanseres.

«Ikke-trønderne» og de minste høgskolene i fusjonen ved NTNU er mest fornøyd halvannet år etter sammenslåingen. Forsker sier det er urovekkende at 70 prosent av samtlige ansatte mener de har fått mindre innflytelse.

Les også: Gjøvik og Ålesund er mest fornøyd med NTNU-fusjonen

NIFU sendte våren 2018 spørreundersøkelse til 2515 NTNU-ansatte om hvordan de har det etter gigantfusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.

De minste høgskolene, Gjøvik og Ålesund, er mest fornøyd.

Aller minst fornøyd er de vitenskapelig ansatte ved gamle NTNU. Dette viser en ny følgerapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som ble presentert på et allmøte i juni 2018.