Ny rapport: Gjøvik og Ålesund er mest fornøyd med NTNU-fusjonen

Publisert - Sist oppdatert
På allmøte på Høgskolen i Gjøvik i forbindelse med fusjonen. Fra venstre: rektor Gunnar Bovim, Webjørn Rekdalsbakken (tidligere Høgskolen i Ålesund), Jørn Wroldsen (tidligere Høgskolen i Gjøvik) og Helge Klungland (tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag). Foto: Anders Gimmestad Gule, Høgskolen i Gjøvik

På allmøte på Høgskolen i Gjøvik i forbindelse med fusjonen. Fra venstre: rektor Gunnar Bovim, Webjørn Rekdalsbakken (tidligere Høgskolen i Ålesund), Jørn Wroldsen (tidligere Høgskolen i Gjøvik) og Helge Klungland (tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag). Foto: Anders Gimmestad Gule, Høgskolen i Gjøvik

Fusjon. «Ikke-trønderne» og de minste høgskolene i fusjonen ved NTNU er mest fornøyd halvannet år etter sammenslåingen. Forsker sier det er urovekkende at 70 prosent av samtlige ansatte mener de har fått mindre innflytelse.

NIFU har sendt spørreundersøkelse til 2515 NTNU-ansatte om hvordan de har det etter gigantfusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik, for halvannet år siden, og som endte opp med at NTNU ble landets største universitet.

De minste høgskolene, Gjøvik og Ålesund, er mest fornøyd. Aller minst fornøyd er de vitenskapelig ansatte ved gamle NTNU. Dette viser en ny følgerapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) som ble presentert på et møte på NTNU mandag morgen. Møtet ble også streamet (se under).

Et mindretall er positive

Et mindretall av de som svarte, 42 prosent, er positive til fusjonen. Blant tidligere ansatte ved Høgskolen i Gjøvik er man derimot aller mest positive, der svarer 69 prosent at de er positive til fusjonen og 60 prosent ved Høgskolen i Ålesund, mens bare 38 prosent av de ved tidligere ansatte ved NTNU er positive.

Seniorforsker ved Nifu, Siri Brorstad Borlaug, sa under presentasjonen at det grunn til å være urolig over at 70 prosent av samtlige ansatte er helt eller delvis enige i at innflytelsen over viktige beslutninger er blitt svekket etterfusjonen. .

Jeg forstår at mange er frustrerte over sin situasjon, og tenker at rektoratet må ta ansvar for helheten i dette.
Gunnar Bovim
Rektor NTNU

— Dette er urovekkende tall, sa Borlaug som også viste til at ansatte mener det er blitt større byråkrati etter fusjonen.

Ingen forkjeller på fakultet

NIFU-forskeren sa også at de hadde sjekket om det var fakultetsvise forskjeller eller om alder hadde noe å si for holdningen til fusjonen, men her fant man ingen forskjeller.

— De største forskjellene kommer etter hvor man har jobbet tidligere. enten på høgskole eller gamle NTNU, så det er de tallene vi har analysert, sa hun.

To av tre ansatte ved gamle NTNU mener at fusjonen har bidratt til å svekke universitetets akademiske status, viser undersøkelsen.

Borlaug trakk også fram at uavhengig av tidligere institusjonstilhørighet, viser undersøkelsen at de vitenskapelige ansatte er kritiske til kvaliteten på administrative og tekniske tjenester.

Skremmende om studietilbud

Ifølge Universitetsavisa mente også NIFU-forsker Borlaug at det var skremmende at så få ansatte hjemmehørende i gamle NTNU og HiST viser tro på at studentene får, eller har fått, et bedret studietilbud etter fusjonen. Borlaug karakteriserte

Ved gamle NTNU var det bare to prosent som sa seg helt enig i påstanden om at studentene har fått, eller får, et bedret studietilbud.

Prorektor: Da har vi tapt

Under debatten som fulgte viste også prorektor for utdanning, Anne Borg, ifølge UA, at dette er helt uakseptabelt for NTNU om det er slik.

— Da har vi tapt, konstaterte NTNUs øverste faglige ansvarlige for utdanningstilbudet.

Ved siden av Borg besto panelet av hovedtillitsvalgt Rune Sætre, Tekna, førsteamanuensis Torunn Klemp ved Institutt for for lærerutdanning og instituttleder Hallstein Hemmer, Institutt for kjemi.

— Det er skremmende at så få fra NTNU i Trondheim – både gamle NTNU og ved HiST – ser ut til å ha tro på prosjektet, på at studentene får det bedre, kommenterte Hemmer.

Rektor forstår frustrasjonen

NTNU-rektor Gunnar Bovim sier i en kommentar til UA at han gjerne hadde sett bedre tall:

NTNU-rektor Gunnar Bovim mener det kan være flere forklaringer på misnøyen etter fusjonen ved landets største universitet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

NTNU-rektor Gunnar Bovim mener det kan være flere forklaringer på misnøyen etter fusjonen ved landets største universitet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Dette er en undersøkelse vi har bestilt for å skaffe kunnskap og eventuelt korrigere kursen underveis i fusjonsarbeidet. Mange prosesser foregår samtidig nå – vi har campusprosjektet, samlokalisering, studieprogramtilpasning, avbyråkratiseringskutt – og fusjon. Alt dette gir store belastninger, sier han og fortsetter:

— Det er vanskelig å si hva som er hva i dette bildet. Jeg forstår at mange er frustrerte over sin situasjon, og tenker at rektoratet må ta ansvar for helheten i dette. Jeg skulle gjerne sett bedre tall, men det er viktig å se de lange linjene, som er at ingen av de fire tidligere institusjonene kunne fortsette akkurat som før, tilpasninger var nødvendige.

Veldig mange er også kritiske til om rektoratet ved NTNU fører landets største universitet i riktig retning.

Fakta

Følgeforskning

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) gjennomfører en forskningsbasert følge-evaluering av fusjonsprosessen.

Prosjektet skal pågå til våren 2019. Den overordnede oppgaven for forskerne er å finne ut om målene som ble satt for NTNU-fusjonen blir nådd.

Første delrapport fra NIFU ble lagt fram 1.september 2016. I 2017 ble design på casestudier utviklet og spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte forberedt.

I 2018 er det så langt spørreundersøkelser og rapporten fra denne er klar. Andre delrapport som skal inkludere casestudier skal legges fram i oktober, heter det på NTNU sine hjemmesider.

Undersøkelsen ble gjennomført fra 8.mars til 18.april i år.

Arendalsuka. Tradisjonelle forelesninger dominerer fortsatt ved norske universiteter og høgskoler, og de har har ikke blitt bedre til ta i bruk nye læringsformer de siste 17 årene, viser undersøkelse fra NIFU.