Fusjon, autonomi og nedlegging

I mitt innlegg i Khrono 6. november stilte jeg spørsmålet om Nord universitets avvikling av studietilbudene i Nesna og Sandnessjøen var et selvstendig og fritt valg, eller om det var et resultat av mangel på reell autonomi.

Utgangspunktet var innlegget til universitetets rektor i Khrono 2. november, som gir et entydig inntrykk av at nedleggingen av studiestedene var et påtvunget valg, et resultat at manglende ressurser og rammebetingelser fra staten. Dette må også sees i sammenheng med departementets tildelingsbrev til Nord universitet i tilknytning til statsbudsjettet 2019, der det slås fast at universitetet skal «beslutte ny studiestedsstruktur innen utgangen av februar 2019».

Hvis det er riktig at Nord universitet ikke hadde reell autonomi til å opprettholde studiestedene på Helgeland, er heller ikke hensynet til universitetets autonomi et sterkt argument mot politiske tiltak for å videreføre disse studiestedene.

Rektors framstilling i Khrono-innlegget trekkes imidlertid i tvil av Sigurd Allern, Tor-Helge Allern og Raymond Lillevik 13. november. De presenterer informasjon som gir et annet inntrykk av saken. Ikke minst gjelder dette et oppslag i Forskerforum 10. november, etter mitt innlegg i Khrono. Her hevdes det at rektor følte seg presset av statsråden - ikke til å gjennomføre nedlegging av studiestedene Nesna og Sandnessjøen, men tvert imot til å stoppe denne nedleggingsprosessen. Som Allern, Allern og Lillevik skriver, viser oppslaget i Forskerforum også at universitetets eksterne departementsoppnevnte styreleder sendte en oppsiktsvekkende e-post til en avdelingsleder i departementet med spørsmål om han kjente til «det statsråden presser Hanne på nå.»

Høgskolen i Nesna var en av de eldste institusjonene for høyere utdanning i Nord-Norge. Med sine lange tradisjoner og store betydning spesielt for lærerutdanningen på Helgeland, burde studietilbudet på Nesna videreutvikles og styrkes. At studietilbudet i stedet nedlegges, reiser mange spørsmål:

Les også:

Nå er mange i nord forbanna. Med god grunn!

• Var Nord universitet nødt til å nedlegge studietilbudene på Helgeland på grunn av manglende ressurser og rammebetingelser fra staten, eller var nedleggingsvedtaket et uttrykk for universitetets selvstendige valg?
• Var nedleggingsvedtaket i tråd med departementets intensjoner og planer, eller utnyttet universitetet sin autonomi til å fatte et vedtak som departementet ikke ønsket?
• Var nedleggingen et samspill mellom universitetet og departementet? Påtok universitetsstyret seg ansvaret for en beslutning som både styret og departementet ønsket, slik at statsråden kunne unngå den politiske belastningen ved å henvise til universitetets autonomi?

Svarene på disse spørsmålene kan være varierende og motstridende. Hvorvidt nedleggingen av studiestedene på Helgeland er i tråd med universitetets autonomi eller et resultat av manglende reell autonomi, kan være usikkert.

Ett er imidlertid helt sikkert: Den tradisjonsrike og viktige Høgskolen i Nesna mistet all sin autonomi da den ble en del av Nord universitet, i den fusjonsbølgen som ble oppmuntret og stimulert av departementet og regjeringen (Stortingsmelding 18 (2014-15) Konsentrasjon for kvalitet).

Var nedleggingen bestemt (eller sannsynlig) allerede da? Hadde det vært bedre, kanskje for alle parter, om Høgskolen i Nesna hadde fortsatt som selvstendig høgskole? Dette er viktige spørsmål, også for flere andre fusjonerte høgskoler.