Nord-rektoren: Hvis vi ikke får lov til å ta grep, vil det få betydelige konsekvenser

Å stå på stedet hvil er ikke et alternativ. Vi må tilpasse oss.

Nord universitet er svært viktig for utviklingen av samfunnet i vår landsdel. Derfor bør det være i alles interesse at universitetet tar de grepene som trengs for å lykkes, selv om endringene får store konsekvenser.

Vi er nødt til å tilpasse vår virksomhet til de kravene vi har på oss, slik at vi kan løse samfunnsoppdraget vårt på best mulig måte. Vårt oppdrag er å utdanne dyktige kandidater, produsere god forskning og bidra til utviklingen av regionen og landet i samarbeid med samfunns- og næringsliv.

Nord universitet har brukt halvannet år på en helhetlig gjennomgang av all aktivitet for å finne ut hvordan vi best mulig kan legge til rette for høyere utdanningskvalitet, økt antall kandidater, sterke fagmiljøer, økt forskningsaktivitet og samtidig bidra til nødvendig regional utvikling.

Den nye studiestedsstrukturen er en helhetlig løsning for universitetet, og er selve grunnlaget for et enda sterkere universitet for regionen og nasjonen.

Nordland og Trøndelag trenger et sterkt universitet som motor for vekst og utvikling. Dette handler blant annet om å øke utdanningsnivået i regionene våre. Og skal vi lykkes med å snu fraflyttingstrenden i Nord-Norge og være en attraktiv region for utdanning og arbeid, så er vi nødt til å ta grep som fører oss i riktig retning.

Nord universitet er et ungt universitet. Dette har betydning for hvilke økonomiske midler vi får tilgang på, for å levere utdanning og forskning. De basisbevilgningene vi får for å drifte Nord universitet er lave sammenliknet med mange andre i sektoren. Det er ingen signaler om at basisbevilgningene vil bli endret.

Slik det er i dag blir vår virksomhet finansiert gjennom en basisbevilgning fra staten og resultatbaserte midler, altså tilskudd som blant annet blir beregnet ut fra hvor mange studenter vi uteksaminerer og hvor mye forskning våre ansatte publiserer. Hvis ikke finansieringsmodellen for UH-sektoren blir endret, noe det er vanskelig å se for seg i nærmeste framtid, er det de resultatbaserte bevilgningene Nord universitet er nødt til å satse på for å lykkes.

Det er derfor nødvendig for oss å utdanne flere kandidater på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Samtidig må våre dyktige forskere bruke mer tid på forskning og på å søke ekstern finansiering av forskningsprosjekter. For å kunne få dette til, må vi omdisponere de ressursene vi har tilgjengelig. Dette er mål for universitetene fordi landet trenger det. På samme måte trenger vår region disse kandidatene for å utvikle seg.

Det koster penger å utdanne kandidater av høy kvalitet. Det koster penger å bidra med den forskningen som regionen og samfunnet vårt trenger. Og det koster penger å øke de ansattes kvalifikasjoner, slik at vi kan innfri lovkrav om hvordan man utvikler og drifter studieprogram.

Ved hjelp av ny organisering, og omfordeling av hva vi bruker penger på, skal vi sørge for at ungdommene våre velger å ta utdannelse i regionen, slik at de også blir værende her etter endt utdanning. Vi skal være en attraktiv kompetansearbeidsplass, som kan tilby spennende og utfordrende jobber til mennesker i og utenfor regionen. Og ikke minst skal vi videreutvikle det viktige samarbeidet med regionalt samfunns- og næringsliv.

Nord universitet skal fortsatt tilby utdanning og forskning i følgende fem regioner: Lofoten/Vesterålen, Salten, Helgeland, Namdalen og Innherred. Vår ambisjon er å fortsatt ha minst 11.000 studenter, fordelt på sju studiesteder. Studiene vi tilbyr skal være attraktive, lett tilgjengelige og ha høy kvalitet.

De valgene vi har tatt er tøffe. Men det er likevel helt nødvendig for oss å ta grep. Dessverre er vi i en situasjon der valgene betyr store endringer for Nesna og Sandnessjøen. Dette smerter oss, og er ikke noe vi tar lett på. Men målet er å utdanne flere kandidater til Helgeland i tillegg til de andre regionene der vi er til stede.

Det er viktig å poengtere at endringene i organisering ikke innebærer at vi ruster ned på Helgeland. For det vi gjør er å samle hele vår virksomhet på Helgeland i Mo i Rana. Vi skal på sikt kunne tilby enda flere utdanningstilbud til befolkningen og samfunns- og næringslivet på Helgeland – dette fordi vi kan bruke ressursene våre på innhold og ikke infrastruktur.

Så til hovedpoenget mitt: For å kunne være konkurransedyktige, samtidig som vi skal innfri kravene som stilles til kandidatproduksjon og forskningsproduksjon, må universitetet få lov til å justere på driften.

Slike justeringer har noen konsekvenser for deler av driften vår, som vi gjerne skulle vært foruten. Men vi er likevel nødt til å forholde oss til de rammene vi til enhver tid har og gjøre vår jobb for å sikre et sterkt universitet for fremtiden.

Hvis vi ikke får lov til å ta grep, vil det få betydelige konsekvenser for universitetet som helhet, noe som igjen får negative følger for utviklingen av en region som er helt avhengig av de leveransene som vårt regionale universitet gir til samfunnet.

Som rektor ved Nord universitet håper og tror jeg at alle politikere og næringsaktører ser nødvendigheten av at vi lykkes med dette viktige prosjektet, som ikke bare er å være Nord universitet, men å være et sterkt, attraktivt og levedyktig Nord universitet.