krigen i ukraina

Samfunnsgeografen som redder folk fra grensen

De siste dagene har han kjørt over 5000 kilometer. Familien til kolleger i Ukraina er plukket opp og reddet fra grensene mot Slovakia, og er trygt plassert «et sted i Europa»

Michael Gentile tok dette bildet er tatt på grensa mellom Ukraina og Slovakia i helgen.
Michael Gentile tok dette bildet er tatt på grensa mellom Ukraina og Slovakia i helgen.
Publisert Oppdatert

Det er fredag 25. februar og drøyt et døgn etter at Russland startet sin invasjon og krigføring mot Ukraina. Samfunnsgeograf og professor Michael Gentile får et oppkall på facebook. Spørsmålet han får er kort: Kan du hjelpe familien min? Gentile nøler ikke, og i løpet av få timer er han på vei til grensa mellom Slovakia og Ukraina. På grensen her plukker han opp familien og frakter dem i trygghet «et sted i Europa», før han kjører tilbake.

Michael Gentile.
Michael Gentile.

Det er onsdag 2. mars og kveld. Det er et snaut døgn etter at Gentile har kommet hjem til familien og boligen sin i Strømstads kommune. Over 5000 kilometer har han kjørt de siste døgnene.

— Jeg gjør det gjerne igjen, hvis jeg får lignende henvendelser. Dessverre tror jeg ikke vinduet for å komme seg ut av Ukraina er åpent særlig mye lenger, sier Gentile. Han trekker fram at reisen blir farligere jo lengre tid det går, og transporten blir vanskeliggjort når infrastrukturen ødelegges.

Han skrev til kolleger og samarbeidspartnere allerede en uke før krigen brøt ut at han gjerne hjalp til og helt konkret at han kunne plukke opp folk ved grensen og bringe dem i sikkerhet.

Gentile er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO), og har gjennom mange år forsket på forhold i Ukraina og har gjennom svært mange år fulgt utviklingen i landet. Han er svensk, og har vært ansatt ved UiO siden 2016.

Rakettangrep på det nest eldste universitetet

Onsdag tidlig morgen ble V. N. Karazin Kharkiv National University truffet av raketter. Universitetet er et av de største universiteter i Ukraina. Det ble grunnlagt i 1804 og er det nest eldste universitet i landet. Universitetet ligger i Ukrainas nest største by.

Sommeren 2019 var professor Michael Gentile foredragsholder ved sommerskolen ved dette universitetet. Han har i forskningsøyemed over flere år vært mange ganger i Ukraina årlig, og også vært ved universitetet i Kharkiv mange ganger.

— Av bildene ser jeg at det er bygningene til Økonomifakultetet som er truffet. Men ingen av mine kolleger er på universitetet lenger. De er i leilighetene sine eller i bomberom, sier Gentile.

— De siste årene har mine prosjektdeltakere forsket på interne flyktningstrømmer i Ukraina. Men den forskningen kan de jo bare se bort fra nå. Den har over natta ingen verdi lengre, sier Gentile. Selv har han i den siste tiden fokusert på spørsmål rundt desinformasjon og konspirasjonsteorier.

Han sier det ikke fordi det er det viktigste i denne situasjonen verken for ham eller Ukraina, men det er likevel realiteten. Noe av det han har forsket mest på de siste årene er interne flyktningstrømmer i Ukraina og boforhold.

— Med invasjonen og krigen har jo alt endret seg.

Situasjonen eskalerer

Gentile er bekymret for Ukraina og ukrainerne nå.

— Det ser ut som situasjonen nå eskalerer sier han sent onsdag kveld.

— Jeg forstår det slik at et område ved jernbanestasjonen i Kiev nå er truffet. Det er jo et dårlig tegn. Jeg mener togstasjonen er jo derifra folk drar og jeg har jo alltid tenkt at det må vøre en av Kievs farligste plasser, sier Gentil.

— Dette er jo ikke helt uventet, men helt forferdelig.

– Det er dine venner, kolleger og samarbeidspartnere som nå er under angrep. Hvordan opplever du det? Blir man maktesløs?

— Jeg er sint. Jeg er veldig sint. Jeg er ikke maktesløs. Hva kan jeg gjøre? Jeg kan dra til grensen i Slovakia og plukke opp folk, og jeg kan påvirke opinionen til å bidra på sin måte.

— Jeg har nettopp kommet hjem, og jeg har ikke fått strukturert tankene mine, men det jeg derimot kan jeg si er at jeg er positivt overrasket over Europas samlede reaksjon. Med svært få unntak har Europas reksjon vært sterkere enn jeg hadde forestilt meg, sier Gentile.

Han er også veldig glad for beslutningen om at flyktningene kan komme fritt inn i Europa uten den samme behandlingene som flyktningene i 2015 opplevde.

— Det er en helt annen situasjon nå og jeg merket det tydelig da jeg var ved grensen til Ukraina i Slovakia sist søndag. Det var en stor strøm av mennesker som kom over grensen, og det var mange frivillige der som tok imot dem. Det ble servert epler, brødskiver og pizza. Slik jeg forstod det skal det også være suppestasjoner for folk når de nærmet seg grenseområdet og grensen.

— Overraskende mange

Flyktningstrømmen bestod først og fremst av kvinner og barn, men også eldre menn og kvinner. I tillegg mange unge menn fra Afrika, Midtøsten og Sør-Asia som har vært studenter i Ukraina.

— De sistnevnte kunne dra fordi de var utenlandske statsborgere. Ukrainske menn i aldersgruppen 18-60 år får ikke lov å forlate landet nå, sier Gentile og legger til:

— Jeg visste faktisk ikke at det fantes så mange mennesker med bakgrunn fra Sør-Asia, Midtøsten og afrikanske land i Ukraina.

Fram til 2013 hadde Gentile Luhansk som et av sine viktigste studieområder i Ukraina, og han var der mange ganger. Han var der siste gang høsten 2013, ikke lenge etter ble Krim-halvøya annektert, og siden har han ikke vært tilbake.

Etter dette holder han for stor del til i havnebyen Mariupol som nå er under hardt angrep. I tillegg til å være en havneby har byen også to svært viktige stålverk som sysselsetter mange mennesker.

— Jeg var der siste gang i slutten av januar. Det var en rar stemning i byen og svært annerledes enn da jeg var der i oktober sist høst. Det var rolig i byen, men det var en sterk følelse av en «stille før stormen»-situasjon, forteller Gentile.

Han forteller at han merket dette også i forskningsmiljøene.

— Det var veldig mye vanskeligere å komme til mennesker å prate med folk. Russiske troppene hadde jo samlet seg rundt Ukraina over flere uker. Og usikkerheten om framtiden var til å ta og føle på, forteller Gentile.

Han legger til:

— De samme personene som jeg satt og spiste middag med for noen uker siden sitter nå og forbereder molotovcocktails i en kjeller.

— Bør Norge innføre sanksjoner

Torsdag har regjeringen konferanse. Her bestemmer de endelig for hvilke tiltak man skal innføre innenfor høyere utdanning og forskning.

– Bør Norge innføre sanksjoner?

– Dette er ikke helt mitt ekspertområde så jeg baserer mine synspunkter på følelser. Jeg har lest om Sveriges tiltak. De har sagt at de bryter alt forskningssamarbeid med Russland, med noen ytterst får unntak. Og disse unntakene skal underkastes en veldig nøye sikkerhetsgransking. Jeg har ikke helt rukket å ta hele situasjonen inn over meg, men min spontane reaksjon på det Sverige gjør er at det er bra på kort sikt.

– Vi må reagere så sterkt vi kan på alle områder. Forskning og høyere utdanning er et område der man må være tilbakeholden med sanksjoner og boikott, men vi er allerede i en ekstrem situasjon. Jeg syns Norge skal følge Sverges eksempel.

– Dette kommer ikke til å ha noen direkte påvirkning på Putins beslutninger, og sett i det lyset kan slike tiltak virke meningsløse, samtidig som de ikke er det heller. Tiltakene er med å få båtene til å gynge under føttene på Putin, sier Gentile og legger til:

– For slik jeg oppfatter situasjonen kan man bare få en slutt på dette med at Putin faktisk styrtes på en eller annen måte.

– Dette er Putins endgame

Gentile trekker fram at Putin ikke kan ikke komme ut av dette som en vinner.

– Vi trenger alle krefter som vi kan bare samle for å få ham bort, og intelligensen i Russland er den som samarbeider mest med utlendinger i Russland. De kan jo oppleve sanksjoner og boikott som en fornærmelse, fordi de kanskje selv ikke støtter Putin.

Samtidig tror Gentile at det er på tide at akademikere og intellektuelle i Russland nå spør seg:

– Har du tatt en tilstrekkelig og sterk og modig stilling mot ham da? Hvis ikke er tiden inne for å gjøre det akkurat nå. Du kan risiker å havne i fengsel og være 15 dager der.

Gentile trekker fram den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnij som ble fengslet gang på gang før han ble forgiftet med nervegiften novitsjok i august 2020. I januar 2021 vendte han tilbake og han ble arrestert umiddelbart og dømt til tre års fengsel.

– Men samfunnet kan faktisk ikke fungere hvis alle havner i fengsel. Jeg ser mange som skriver i sosiale medier at de ikke holder ut med Putin nå og at de vil forlate landet. Men det kommer jo ikke til å hjelpe. Jeg forstår godt at de vil reise og kanskje hadde jeg gjort det samme selv, men Putin blir jo bare glad hvis de som protesterer bare forlater landet.

– Vi trenger altså noe som gjør at det på enda flere fronter skjelver i grunnmuren under Putin. Og akademia kan være en slik viktig front.

– Det er kanskje ønsketenkning, men jeg vet jo at det finnes en stor intelligensiakrets i Moskva som ikke holder ut med Putin. De må faktisk bli mer høylytte og ta mer risiko. Det er den eneste måten vi faktisk kan bli kvitt ham, sier Gentile.

— Situasjonen endrer seg fra time til time

Vi snakker med Gentile sent onsdag kveld. Torsdag morgen sitter han på toget og skal inn til arbeidsplassen sin, Universitetet i Oslo.

Gentile forteller at han er overrasket over at kommunikasjonen fra Ukraina så langt har vært såpass god. Og at telekommunikasjon og internett så langt for det meste har fungert.

— Men situasjonen endrer seg fra time til time. Ukraina og hovedstaden og de større byene er under svært harde angrep.

Gentile er tilbake i hvordan dette kan ende.

— Det minst verste sceneriat man kan se for seg er kanskje at Russland trekker seg tilbake og annekterer de to regionene lengst øst som nå har erklært seg selvstendige. En selvstendighet som Putin og de russiske myndighetene sier de har anerkjent.

Gentile peker også på at hans eget sentrale forskningsområde i Ukraina, Mariupol, ligger tøft til, der går jernbanen, det er en havneby og de har to viktige stålverk trekker han også fram.

— Inntil den 14-15. februar trodde jeg likevel ikke at Ukraina skulle bli utsatt for et slik helhetlig angrep. Og selv på dette tidspunkt var jeg virkelig usikker på om det kunne skje, men nå vet vi:

– Når et land omringer et annet med stor tropper og materiell rundt det hele, ja da gjør de det for å invadere deg.

Powered by Labrador CMS