landsmøte i frp

Frp vil fjerne særfordeler for utenlandske studenter

Feil prioritering at Norge bruker så mye penger på utenlandske studenter, sier Frps leder i Utdanningskomiteen, Roy Steffensen.

— Det er ingen tvil om at på høyere utdanning har vi mest å hente på å samarbeid med ikke-sosialistisk side, sier Roy Steffensen.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

8.-9. mai har Fremskrittspartiet (Frp) landsmøte. Partiet er ikke noe utpreget utdanningsparti, men deres representant, Roy Steffensen, har likevel tittelen som leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Partiet har også markert seg på flere høyere utdanningssaker den siste tiden. I tillegg er de et støtteparti for dagens mindretallsregjering, slik at de ofte blir tungen på vektskålen når det kommer til hvilke saker som får flertall i Stortinget.

Etter at Frp forlot regjeringen, gikk de sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet og krevde et nytt finansieringssystem der arbeidslivsrelevans skulle inn som en faktor. Dette fikk mange til å reagere på vegne av samfunnsvitenskap og humaniora.

Roy Steffensen mener det er en rød tråd i hvordan partiet tenker om høyere utdanning — som etter hvert burde være både forståelig og gjenkjennelig.

— Vi har et mål om å knytte akademia, arbeidsliv og regioner tettere sammen. Vi vil at studiesteder i større grad skal være dimensjonert etter arbeidslivets behov, sier Steffensen til Khrono.

Vil innføre skolepenger

Frp vil at utenlandske studenter i Norge skal betale en studieavgift, og de vil fjerne utenlandske studenters fortrinnsrett til studentboliger. Også i Høyres partiprogram som sittende statsråd Henrik Asheim presenterte i fjor, åpner Høyre for studieavgifter - eller såkalte skolepenger - for alle studenter utenom EØS og Sveits.

I utkastet til Frps partiprogram står det at utenlandske studenter ikke skal ha særfordeler ved høyere utdanning i Norge.

Endre egenbetalingsforskriften

Fremskrittspartiet er også åpne for å endre på egenbetalingsforskriften slik at de som tar etter- og videreutdanning kan betale for denne utdanningen.

— Dere er ikke bekymret for at dette kan gå utover gratisprinsippet i høyere utdanning?

— Nei, vi er tydelige på at gratisprinsippet skal gjelde for alle norske studenter i høyere utdanning, men universitetene og høgskolene bør kunne ta en avgift for utenlandske studenter, sier han og legger til:

— I dag bruker vi 3,3 milliarder kroner på gratis utdanning til utenlandsstudenter. Alle de andre partiene legger opp til en kraftig økning i innvekslingsstudenter. Vi mener det da blir feil å prioritere å bruke så mye penger på det, sier han.

Når det gjelder egenbetalingsforskriften mener Steffensen det er grunnlag for å endre på den.

— Dette gjelder først og fremst folk som er i arbeidslivet, som vil bygge på med litt mer kompetanse. Vi tenker det er rimelig at arbeidsgiver og arbeidstaker kan betale litt. For førstegangsstudenter som kommer rett fra videregående står fortsatt gratisprinsippet sterkt, sier han.

I utkastet til partiprogram står det også at summen av lån og stipend bør gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til at de kan studere på heltid, og at lån og stipend bør knyttes opp mot grunnbeløpet.

Samarbeid best på ikke-sosialistisk side

Steffensen trekker fram at Frp nå har et konkret forslag til Stortinget om en opptrappingsplan for sykepleie og medisin.

— Vi utdanner bare halvparten av i de legene vi trenger. Resten blir utdannet i utlandet. Og så vet vi at vi vil mangle 28 000 sykepleiere om ca. 15 år. Vi ønsker å forplikte oss på det som handler om å dimensjonere studietilbudene utfra det arbeidslivet har behov for, sier han.

Frp har lenge ønsket å endre den såkalte gradsforskriften, som regulerer hvilke utdanningsinstitusjoner som får tilby enkelte utdanninger. Før påske foreslo regjeringen å fjerne monopolet på juss, psykologi profesjon og teologi. Samtidig varslet de en nasjonal prosess om dimensjonering av medisinutdanningen.

— Vi ønsker å fjerne alle begrensninger, sier Steffensen.

— Dere har jo gått sammen med venstresiden i noen saker. Er det noe dere er uenige med Høyre og Venstre i som det kanskje blir lettere å støtte en rødgrønn regjering i?

— I utgangspunktet blir det vanskelig å si en prosentandel om hvor vi vil finne sammen med de borgerlige, men jeg vil si omtrent 90 prosent. Det er ingen tvil om at på høyere utdanning har vi mest å hente på å samarbeid med ikke-sosialistisk side. Vi fant sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet om finansieringsordning og arbeidslivsrelevans. Det var et område jeg trodde vi sto alene på, så jeg ble veldig glad og overrasket da vi fikk de med oss. Vi står også alene om studieavgift for utenlandske studenter, og der har vi ingenting å hente på rødgrønn side, sier han.

Mot kjønnspoeng

I dag er det mulig å innføre kjønnspoeng ved studier der det er 80 prosent mer av det ene kjønnet, men dette er Frp imot. I dag er det 126 studier ved 13 universiteter og høgskoler som benytter seg av kjønnspoeng.

— Vi mener dette er diskriminering, sier Steffensen.

— Hva tenker du da om legestudiet for eksempel, som har en stor overvekt av kvinner? Hvordan bør det løses?

— Jeg håper selvfølgelig at flere menn søker seg dit. Det viktigste for oss er at det blir gode leger, ikke nødvendigvis hvilket kjønn de har. Det er viktig at begge kjønn er representert, men det får man heller løse med markedsføring og å vise hvilke muligheter som finnes i yrket, sier han.

Ikke nødvendig med universiteter på hver knaus

Ifølge Steffensen ønsker Frp en mindre detaljstyrt universitets- og høgskolesektor.

— Vi er for mer rendyrking og spissing. Alle utdanningsinstitusjoner må ikke nødvendigvis være like.

Strukturreformen, som Frp var med å innføre, er nå under evaluering.

— Jeg er spent på om den har truffet.

— Tror du det?

— I sum mener jeg den har fungert bra. Jeg er skeptisk til Arbeiderpartiet sitt forslag om regionale studiesentre. Vi har allerede 70 studiesteder rundt om i landet. Det burde dekke behovet. Det er ikke et poeng å ha et universitet på en hver knaus. Det er bedre at det finnes solide og gode fagmiljøer, sier Steffensen.

Samtidig mener han at desentral utdanning er viktig. Han tror korona har åpnet opp muligheter for fjernundervisning på nett.

— Jeg er positiv til bevilgningene som er gitt til Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning journ.anm.) de siste årene for å lyse ut en konkurranse om desentrale utdanningstilbud. Det er mer rett spor enn å opprette utdanningssentre, sier han.

frp fremskrittspartiet roy steffensen landsmøte nyheter nyhetsvarsel gratisprinsippet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS