landsmøte i frp
Frp vil fjerne særfordeler for utenlandske studenter
Feil prioritering at Norge bruker så mye penger på utenlandske studenter, sier Frps leder i Utdanningskomiteen, Roy Steffensen.
Publisert
Oppdatert
8.-9. mai har Fremskrittspartiet (Frp) landsmøte. Partiet er ikke noe utpreget utdanningsparti, men deres representant, Roy Steffensen, har likevel tittelen som leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Partiet har også markert seg på flere høyere utdanningssaker den siste tiden. I tillegg er de et støtteparti for dagens mindretallsregjering, slik at de ofte blir tungen på vektskålen når det kommer til hvilke saker som får flertall i Stortinget.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Etter at Frp forlot regjeringen, gikk de sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet og krevde et nytt finansieringssystem der arbeidslivsrelevans skulle inn som en faktor. Dette fikk mange til å reagere på vegne av samfunnsvitenskap og humaniora.
Roy Steffensen mener det er en rød tråd i hvordan partiet tenker om høyere utdanning — som etter hvert burde være både forståelig og gjenkjennelig.
— Vi har et mål om å knytte akademia, arbeidsliv og regioner tettere sammen. Vi vil at studiesteder i større grad skal være dimensjonert etter arbeidslivets behov, sier Steffensen til Khrono.
Vil innføre skolepenger
Frp vil at utenlandske studenter i Norge skal betale en studieavgift, og de vil fjerne utenlandske studenters fortrinnsrett til studentboliger. Også i Høyres partiprogram som sittende statsråd Henrik Asheim presenterte i fjor, åpner Høyre for studieavgifter - eller såkalte skolepenger - for alle studenter utenom EØS og Sveits.
I utkastet til Frps partiprogram står det at utenlandske studenter ikke skal ha særfordeler ved høyere utdanning i Norge.
Endre egenbetalingsforskriften
Fremskrittspartiet er også åpne for å endre på egenbetalingsforskriften slik at de som tar etter- og videreutdanning kan betale for denne utdanningen.
— Dere er ikke bekymret for at dette kan gå utover gratisprinsippet i høyere utdanning?
— Nei, vi er tydelige på at gratisprinsippet skal gjelde for alle norske studenter i høyere utdanning, men universitetene og høgskolene bør kunne ta en avgift for utenlandske studenter, sier han og legger til:
— I dag bruker vi 3,3 milliarder kroner på gratis utdanning til utenlandsstudenter. Alle de andre partiene legger opp til en kraftig økning i innvekslingsstudenter. Vi mener det da blir feil å prioritere å bruke så mye penger på det, sier han.
Når det gjelder egenbetalingsforskriften mener Steffensen det er grunnlag for å endre på den.
— Dette gjelder først og fremst folk som er i arbeidslivet, som vil bygge på med litt mer kompetanse. Vi tenker det er rimelig at arbeidsgiver og arbeidstaker kan betale litt. For førstegangsstudenter som kommer rett fra videregående står fortsatt gratisprinsippet sterkt, sier han.
I utkastet til partiprogram står det også at summen av lån og stipend bør gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft til at de kan studere på heltid, og at lån og stipend bør knyttes opp mot grunnbeløpet.
Samarbeid best på ikke-sosialistisk side
Steffensen trekker fram at Frp nå har et konkret forslag til Stortinget om en opptrappingsplan for sykepleie og medisin.
— Vi utdanner bare halvparten av i de legene vi trenger. Resten blir utdannet i utlandet. Og så vet vi at vi vil mangle 28 000 sykepleiere om ca. 15 år. Vi ønsker å forplikte oss på det som handler om å dimensjonere studietilbudene utfra det arbeidslivet har behov for, sier han.
Frp har lenge ønsket å endre den såkalte gradsforskriften, som regulerer hvilke utdanningsinstitusjoner som får tilby enkelte utdanninger. Før påske foreslo regjeringen å fjerne monopolet på juss, psykologi profesjon og teologi. Samtidig varslet de en nasjonal prosess om dimensjonering av medisinutdanningen.
— Vi ønsker å fjerne alle begrensninger, sier Steffensen.
— Dere har jo gått sammen med venstresiden i noen saker. Er det noe dere er uenige med Høyre og Venstre i som det kanskje blir lettere å støtte en rødgrønn regjering i?
— I utgangspunktet blir det vanskelig å si en prosentandel om hvor vi vil finne sammen med de borgerlige, men jeg vil si omtrent 90 prosent. Det er ingen tvil om at på høyere utdanning har vi mest å hente på å samarbeid med ikke-sosialistisk side. Vi fant sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet om finansieringsordning og arbeidslivsrelevans. Det var et område jeg trodde vi sto alene på, så jeg ble veldig glad og overrasket da vi fikk de med oss. Vi står også alene om studieavgift for utenlandske studenter, og der har vi ingenting å hente på rødgrønn side, sier han.
Mot kjønnspoeng
I dag er det mulig å innføre kjønnspoeng ved studier der det er 80 prosent mer av det ene kjønnet, men dette er Frp imot. I dag er det 126 studier ved 13 universiteter og høgskoler som benytter seg av kjønnspoeng.
— Vi mener dette er diskriminering, sier Steffensen.
— Hva tenker du da om legestudiet for eksempel, som har en stor overvekt av kvinner? Hvordan bør det løses?
— Jeg håper selvfølgelig at flere menn søker seg dit. Det viktigste for oss er at det blir gode leger, ikke nødvendigvis hvilket kjønn de har. Det er viktig at begge kjønn er representert, men det får man heller løse med markedsføring og å vise hvilke muligheter som finnes i yrket, sier han.
Ikke nødvendig med universiteter på hver knaus
Ifølge Steffensen ønsker Frp en mindre detaljstyrt universitets- og høgskolesektor.
— Vi er for mer rendyrking og spissing. Alle utdanningsinstitusjoner må ikke nødvendigvis være like.
Strukturreformen, som Frp var med å innføre, er nå under evaluering.
— Jeg er spent på om den har truffet.
— Tror du det?
— I sum mener jeg den har fungert bra. Jeg er skeptisk til Arbeiderpartiet sitt forslag om regionale studiesentre. Vi har allerede 70 studiesteder rundt om i landet. Det burde dekke behovet. Det er ikke et poeng å ha et universitet på en hver knaus. Det er bedre at det finnes solide og gode fagmiljøer, sier Steffensen.
Samtidig mener han at desentral utdanning er viktig. Han tror korona har åpnet opp muligheter for fjernundervisning på nett.
— Jeg er positiv til bevilgningene som er gitt til Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning journ.anm.) de siste årene for å lyse ut en konkurranse om desentrale utdanningstilbud. Det er mer rett spor enn å opprette utdanningssentre, sier han.
