Forskerleder om instituttforslag på NTNU:— Styret blir ikke tilstrekkelig opplyst

Styret ved NTNU har fått to forslag til vedtak rundt konflikt-instituttet Institutt for historiske studier (IHS). Begge innebærer å legge ned dagens institutt, for deretter å la det gjenoppstå.

Begge forslagene innebærer også skille ut forskergruppen «Fate of Nations» fra instituttet. I det ene forslaget (Alternativ 1) skal forskergruppen bli et eget senter underlagt dekanen, i det andre forslaget (Alternativ 2) skal det bli et eget institutt, fortsatt som en del av Det humanistiske fakultet.

Saken skal behandles i styremøte 31. oktober.

— Misvisende notat som begrunnelse

Leder av forskergruppen Fate of Nations, Hans Otto Frøland, mener at det 35 sider lange notatet fra rektor som er sendt ut med styrepapirene og som begrunner forslaget er ensidig og misvisende, og han mener det er oppsiktsvekkende at kontradiksjonene ikke har endret konklusjonene.

— Styret blir heller ikke tilstrekkelig opplyst gjennom notatet, som virker prematurt, sier Frøland.

Han oppfordrer NTNUs styre til å lese kontradiksjonene til den såkalte faktarapporten. Frøland mener for det første at senterløsningen som blir foreslått (alternativ 1) er uakseptabel alene fordi settedekan Geir Øien anbefalte at dette bør være løsningen for den parten som har størst skyld i konflikten.

— Med dette premiss, som NTNU ikke kan bortforklare, er i realiteten løsningen en straff. Skylden legges i praksis på gruppen Fate of Nations selv om rektor avviser at det er intensjonen, sier Frøland.

Rektor Anne Borg påpeker at i styrenotatet at det ikke foreligger noe straffeelement i en omorganisering: «Rektor har ikke utpekt noen som mer «skyldig» enn andre, selv om kartleggingsrapporten ansvarliggjør den ene grupperingen i større grad enn den andre.»

Ikke tillit til dekanen

Videre heter det i styrenotatet at: «Å foreta en skyldfordeling blant de ansatte ved instituttet kompliseres ytterligere ved at rapporten viser at ledelsen ved NTNU på flere nivåer ikke har gjort tilstrekkelig for å unngå eller dempe konflikten.»

Anne Kristine Børresen, som selv har jobbet ved Institutt for historiske studier, er inne i sitt sjuende år som dekan og øverste leder ved Det humanistiske fakultet. I mars i år trådte hun til side i håndteringen av saken, ifølge en pressemelding etter eget ønske.

Professor Hans Otto Frøland mener også at senterløsningen er uakseptabel fordi den gir dekanus større direkte innflytelse i en situasjon hvor senterets medarbeidere ikke har tillit til dekan og hennes nærmeste lederstøtte.

— Dekan har vært og er part i saken og hennes lederstøtte er involvert i prosessen. Det vil ikke fungere på noen måte at et eventuelt senter skal ha en leder frem til 31.7.2021 som dekan har utnevnt som funksjon, understreker Frøland.

Han fortsetter:

— Senterløsningen er uakseptabel fordi den hindrer tyngdepunktet i moderne historie myndighet over egen undervisning. Rektors notat viser at emneansvar og ansvar for kvalitetssikring av undervisning vil måtte ligge på det nye IHS, hos personer som hevder de ikke kan tåle vårt nærvær, og som aktivt har arbeidet for å tvangsflytte oss. Hvordan skal de da kunne sitte sammen med oss i programråd eller utarbeide undervisningsplaner og pensum, spør Frøland og legger til:

— Vi kan ikke ha tillit til at vi behandles saklig uten å ha faglig myndighet i disse prosessene. Det er ikke vanskelig å forutse store problemer ved undervisningen. Senterløsningen gjør oss til husmenn og vil bare forsterke motsetningene. Rektors notat hevder at senterløsningen ivaretar behovet for faglig identitet, men det er nettopp det den ikke gjør.

— Begge forslag gjør bare vondt verre

Frøland, mener at den unødvendige konflikten har bare tapere, og at et godt faglig og sosialt miljø har gått i stykker.

Se også: Styrepapirene til NTNU her

— Forhåpentligvis kan det en gang møysommelig bygges opp igjen. Da er det særdeles viktig at styret velger en organisatorisk løsning som kan bidra til dette, sier Frøland.

Han mener begge forslagene fra rektor overfor universitetsstyret er dårlige, og at de ikke vil avhjelpe arbeidsmiljøproblemene, kanskje snarere tvert imot.

— Styret er fremlagt to forslag som begge er egnet til å ha store negative konsekvenser. Reorganiseringen innebærer en tvangsflytting som ikke løser arbeidsmiljøproblemene, kanskje tvert imot, og den vil komplisere faglig forvaltning og undervisning, sier Frøland til Khrono.

Han trekker fram at rektor ikke velger den løsningen som svarer best på prinsippene som angivelig er lagt til grunn. De som er tilknyttet Fate of Nations utgjør et lite mindretall av partene i konflikten, og flere av de stridende på ulike sider blir værende igjen. Han mener andre løsningsforslag ikke ville rammet studentene på samme måte, og ville ha vært vel så bra for å begynne å bygge opp arbeidsmiljøet.

— Tvangsflyttingen flytter oppmerksomheten bort fra hovedforklaringen på konflikten, nemlig de ledelsesskapte problemene og ledelseslinjas konflikthåndtering. I realiteten må vi som tvangsflyttes bære konsekvensene av ledelsens sviktende konflikthåndtering, sier Frøland.

Ifølge det oppsummerende kapitlet i faktaundersøkelsen som NTNU la ut på sine hjemmesider i sommer, er det Europastudier som nevnes som den gruppering hvor det har vært flest involverte i konflikten:

«De fleste av de som har vært betydelig involvert i konflikten, og sterkt preget av den, har hatt tilknytning til Europastudier».

Eget senter eller nytt institutt

NTNU-styret har fått seg forelagt to ulike alternativer til vedtak. I Alternativ 1 legges det opp til at det skal opprettes et nytt senter på nivå 3 (instituttnivå), hvor forskningsgruppen Fate of Nations utgjør kjernen i senteret. Om styret går for senter-løsningen, er det dekanen ved Det humanistiske fakultet som skal oppnevne lederen for senteret.

Den oppnevnte lederen vil ha funksjonstid til 31.7.2021. For den resterende lederperiode frem til 31.7.2025 skal dekanen avgjøre om ledelsen ved senteret fortsatt skal utøves som funksjon, eller om det skal utlyses fireårig åremålsstilling som leder. Alternativ 2 legger opp til at det skal opprettes ytterligere et institutt med utgangspunkt i tidligere IHS ved Det humanistiske fakultet. Forskningsgruppen «Fate of Nations» skal utgjøre kjernen i instituttet. Stillingene som instituttledere ved de to nyetablerte instituttene ønskes utlyst snarest og fortrinnsvis til 31.7.2025, kommer det frem av styrepapirene.

Forslaget om å opprette et eget og nytt institutt, har ikke vært med i innspillsrunden med forslag som ansatte har kunnet si sin mening om.

Rektor Anne Borg mener ifølge styrepapirene at begge forslagene er likestilte og vil ikke anbefale det ene foran det andre.

Les også:

NTNU-ledelsen snudde i sak om ordensstraff

Allerede 25. september kom forslaget om å skille ut forskergruppen «Fate of Nations» fra det kriserammede instituttet.

— Vi har ønsket en bred og åpen prosess

Frøland er mest skeptisk til løsningen som skisseres med forskergruppen som eget senter, men litt mer positiv til forslaget om at forskergruppen blir et eget institutt.

— Løsningen med to likestilte institutt, som også i praksis behandles likt, gir tross alt bedre utsikter enn den asymmetriske senterløsningen, men vil ikke løse de problemene som alene følger av en urettferdig tvangsflytting, sier han.

Han legger til at en nyopprettet enhet ikke vil bestå av forskergruppen «Fate of Nations», men av kolleger innen moderne historie – bredt forstått. Og bare da vil også flyttingen kunne han noen virkning på arbeidsmiljøet.

— Vi som var kritiske til ledelsen, og det gjelder langt fra bare Fate of Nations, har helt fra problemene startet ønsket å diskutere arbeidsmiljøproblemene åpent, og ta tak i dem som en del av en bred og åpen prosess, sier Frøland.

Han fortsetter:

— Det ble først benektet at det fantes et problem, og siden har en mindre gruppe konsekvent nektet å delta i forsoningsarbeid. Oppslaget i Universitetsavisa fredag er i så måte talende. Nå vil rektoratet tvinge oss til å ta de negative konsekvensene av enkelte andre ansattes uforsonlige innstilling. Vi har hatt et sterkt ønske om å få slutt på denne konflikten, innenfor rammene av det eksisterende instituttet, og bidra til å gjenreise IHS som institutt og historie som fag. Anmodninger om å få møte med overordnede i ledelseslinjen har blitt avvist, mens rektors notat viser at andre har fått slik adgang.

— Du snakker om forsoning, men er det mulig med dette nivået på konflikt fortsatt? Særlig sett på bakgrunn av de anonyme grove beskyldningene som framkommer i Universitetsavisa fredag?

— Slike oppfatninger er et av hovedproblemene for forsoning. Det ser ut til at ledelsen ikke har tatt dette innover seg, sier Frøland.

Anonymt sier en professor til UA blant annet at «De ansatte på Fate of Nations har oppført seg på en måte som gjør at vi andre har mistet respekten og tiltroen til dem ...»

Formalgrep å legge ned det nåværende instituttet

Uansett hvilket av alternativene styret skulle bestemme seg for, så ønskes det at Det humanistiske fakultet i samråd med rektor skal ivareta prosessene med å fastsette ordninger for bidrag til undervisning og veiledning på studieprogrammer som går på tvers og fordeling av bevilgning mellom senter/institutt og institutt.

Bemanningen av de nye enhetene skal skje etter drøfting med de tillitsvalgte, står det videre i begge alternativene. Det jobber nå drøyt hundre personer ved det nåværende Institutt for historiske studier. Det er nettopp bemanningssituasjonen som er årsaken til at det nåværende instituttet formelt skal legges ned. I styrepapirene står det:

«Ved nedlegging av instituttet fristilles de ansatte og personalmessig styring kan benyttes. Alternativ til dette formalgrepet er bruk av arbeidsgivers generelle styringsrett. Denne vil sannsynligvis kunne ivaretatt den personalmessige styringen i de aller fleste tilfeller, men styringsretten har enkelte begrensninger. Den inviterer ikke til involvering av fagforeningene på samme måte som en fristilling og vil trolig kunne skape flere utfordringer i innplasseringsarbeidet.»

Uavhengig av hvilket av alternativene styret skulle gå inn for, så ber rektor om at Det humanistiske fakultet i rimelig tid før utgangen av lederperioden 1.8.2021 –31.7.2025, skal evaluere ordningen med deling av Institutt for historiske studier. En sammenslåing skal vurderes. Et avgjørende kriterium i så måte, er ivaretakelse av et forsvarlig arbeidsmiljø, skriver rektor videre i sin tilråding til styret.

Les også: «Jeg har god samvittighet og har ikke gjort annet galt enn å kritisere ledelsen»