Debatt ● Kari Husebø Anso
Hva ville Erasmus von Rotterdam sagt?
I Europa understreker mange hvor viktig det er at de unge lærer seg fremmedspråk i dagens internasjonale samfunn. Likevel kutter vi ut fremmedspråkspoengene. Hva i all verden er det vi driver med her oppe på berget?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nylig var jeg så heldig å få dra på en ukes studietur til Brussel med vg3-elevene som har valgt fremmedspråk som programfag. Sammen dro vi med elever fra faget Politikk og menneskerettigheter. Turen var fullt og helt dekket av EU-midler fra det uunnværlige europeiske utvekslingsprogrammet «Erasmus».
Et program som hvert år tillater tusenvis av elever og lærere å dra på utveksling i andre EU-land for å bli kjent med landenes historie, kultur og språk. For øvrig oppkalt etter nederlandske Erasmus von Rotterdam, Europas store filolog og kulturforfremmer på 1500-tallet og en tidlig forkjemper for et «samlet Europa».
I Brussel var hovedmålet å bli kjent med de europeiske institusjonene, lære om Europas historie og demokratioppbygging, praktisere språkkunnskapene våre samtidig som vi var sammen med en tysk klasse fra Bayern. Vi var i EU-parlamentet, i EU-kommisjonen, vi var på NATOs hovedkvarter, vi var på Waterloo, vi vandret i Brussel, vi lyttet, observerte og lærte.
Og hva lærte elevene våre? Hvorfor kom de hjem fulle av inspirasjon og lyst til å reise ut i Europa og lære mer språk? Hvorfor er det noen blant årets russ på Hetland vgs. som i disse dager søker på studier i Tyskland, ønsker førstegangstjeneste i NATO, eller drømmer om en praksisplass ved det norske EU-kontoret i Brussel?
Hvorfor er det noen blant årets russ på Hetland vgs. som i disse dager søker på studier i Tyskland?
Kari Husebø Anso
Jo, de vandret i Brussel med tyske elever, de hørte andre språk på hvert et hjørne, de kommuniserte med andre europeiske borgere, og sist, men ikke minst: Ved alle EU-institusjonene ble de fortalt igjen og igjen — Reis ut i Europa, her er mange spennende studie- og jobbmuligheter, og for all del: Lær dere språk! Ett, to, helst tre!
De kunne ikke få understreket nok hvor viktig det var at de unge lærer seg fremmedspråk i dagens internasjonale samfunn.
Våre elever kom hjem tusen erfaringer rikere, deres øyne var åpnet for alle mulighetene som finnes i vårt fantastiske Europa og de innså viktigheten av å kunne andre språk enn «bare» norsk og engelsk.
Når norske myndigheter i disse dager går ut og tar bort det ekstra studiepoenget for dem som velger fremmedspråk i vg3, men ikke for dem som velger realfag, sier de kun én ting: Det er ikke så viktig med språk og kultur, det er ikke så viktig med kommunikasjon og forståelse, det er ikke så viktig med utveksling mellom europeisk ungdom, det er ikke så viktig om norske studenter ikke lærer seg språk, bare vi får ingeniører nok.
Som filolog forstår jeg selvsagt at vi trenger ingeniører i dette landet, men jeg vet også inderlig godt at vi trenger unge som har språk- og kulturkunnskap. Når man studerer et fremmedspråk får man dyp innsikt i landets historie og kultur, man får rett og slett større forståelse og toleranse for det «fremmede», noe som burde vært høyt prissatt i dagens samfunn.
Nedprioriteringen av fremmedspråk startet i 2010 da styret ved Universitetet i Stavanger, i løpet av noen måneder og av pur økonomiske årsaker, la ned de tre sentrale fremmedspråkene, uten at noen representanter fra regjering reagerte og stoppet «galskapen». Så fortsatte denne utviklingen da Rogaland fylkeskommune for noen år tilbake, igjen på grunn av økonomi, startet med fjernundervisning av fremmedspråk i vg3. Det vil si at elevene våre stort sett må klare seg selv ved innlæringen, noe som krever meget sterk vilje og disiplin, ved siden av interessen for språk, selvsagt.
Nå fortsetter (i mine øyne) «galskapen» når de vil ta bort det ekstra studiepoenget for dem som faktisk velger fremmedspråk i vg3. Og jeg tør ikke engang tenke på hva neste trekk blir.
At myndighetene vil forandre på reglene for studieinntaket har jeg full forståelse for. Men at de ved å kun beholde ekstrapoenget for realfagene indirekte sier: «Vi trenger ikke filologer i dette landet, vi trenger kun ingeniører», sjokkerer meg dypt.
Hadde Erasmus von Rotterdam fått høre om norske myndigheters innstilling til fremmedspråkopplæringen, tror jeg han hadde tenkt noe slikt som: Hva i all verden er det de driver med der oppe på berget?
