Debatt ● Kari Husebø Anso

Hva ville Erasmus von Rotterdam sagt?

I Europa understreker mange hvor viktig det er at de unge lærer seg fremmedspråk i dagens internasjonale samfunn. Likevel kutter vi ut fremmedspråkspoengene. Hva i all verden er det vi driver med her oppe på berget?

— Er det ikke så viktig om norske studenter ikke lærer seg språk, bare vi får ingeniører nok? Fjerningen av fremmedspråkspoengene sjokkerer kronikkforfatteren. Hvert år drar tusenvis av elever og lærere på utveksling i andre EU-land for å bli kjent med landenes historie, kultur og språk.
Kari Husebø Anso
Lektor i fransk og tysk, Hetland VGS Kari Husebø Anso
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nylig var jeg så heldig å få dra på en ukes studietur til Brussel med vg3-elevene som har valgt fremmedspråk som programfag. Sammen dro vi med elever fra faget Politikk og menneskerettigheter. Turen var fullt og helt dekket av EU-midler fra det uunnværlige europeiske utvekslingsprogrammet «Erasmus». 

Et program som hvert år tillater tusenvis av elever og lærere å dra på utveksling i andre EU-land for å bli kjent med landenes historie, kultur og språk. For øvrig oppkalt etter nederlandske Erasmus von Rotterdam, Europas store filolog og kulturforfremmer på 1500-tallet og en tidlig forkjemper for et «samlet Europa».

I Brussel var hovedmålet å bli kjent med de europeiske institusjonene, lære om Europas historie og demokratioppbygging, praktisere språkkunnskapene våre samtidig som vi var sammen med en tysk klasse fra Bayern. Vi var i EU-parlamentet, i EU-kommisjonen, vi var på NATOs hovedkvarter, vi var på Waterloo, vi vandret i Brussel, vi lyttet, observerte og lærte. 

Og hva lærte elevene våre? Hvorfor kom de hjem fulle av inspirasjon og lyst til å reise ut i Europa og lære mer språk? Hvorfor er det noen blant årets russ på Hetland vgs. som i disse dager søker på studier i Tyskland, ønsker førstegangstjeneste i NATO, eller drømmer om en praksisplass ved det norske EU-kontoret i Brussel? 

Hvorfor er det noen blant årets russ på Hetland vgs. som i disse dager søker på studier i Tyskland?

Kari Husebø Anso

Jo, de vandret i Brussel med tyske elever, de hørte andre språk på hvert et hjørne, de kommuniserte med andre europeiske borgere, og sist, men ikke minst: Ved alle EU-institusjonene ble de fortalt igjen og igjen — Reis ut i Europa, her er mange spennende studie- og jobbmuligheter, og for all del: Lær dere språk! Ett, to, helst tre! 

De kunne ikke få understreket nok hvor viktig det var at de unge lærer seg fremmedspråk i dagens internasjonale samfunn.

Våre elever kom hjem tusen erfaringer rikere, deres øyne var åpnet for alle mulighetene som finnes i vårt fantastiske Europa og de innså viktigheten av å kunne andre språk enn «bare» norsk og engelsk.

Når norske myndigheter i disse dager går ut og tar bort det ekstra studiepoenget for dem som velger fremmedspråk i vg3, men ikke for dem som velger realfag, sier de kun én ting: Det er ikke så viktig med språk og kultur, det er ikke så viktig med kommunikasjon og forståelse, det er ikke så viktig med utveksling mellom europeisk ungdom, det er ikke så viktig om norske studenter ikke lærer seg språk, bare vi får ingeniører nok. 

Som filolog forstår jeg selvsagt at vi trenger ingeniører i dette landet, men jeg vet også inderlig godt at vi trenger unge som har språk- og kulturkunnskap. Når man studerer et fremmedspråk får man dyp innsikt i landets historie og kultur, man får rett og slett større forståelse og toleranse for det «fremmede», noe som burde vært høyt prissatt i dagens samfunn.

Nedprioriteringen av fremmedspråk startet i 2010 da styret ved Universitetet i Stavanger, i løpet av noen måneder og av pur økonomiske årsaker, la ned de tre sentrale fremmedspråkene, uten at noen representanter fra regjering reagerte og stoppet «galskapen». Så fortsatte denne utviklingen da Rogaland fylkeskommune for noen år tilbake, igjen på grunn av økonomi, startet med fjernundervisning av fremmedspråk i vg3. Det vil si at elevene våre stort sett må klare seg selv ved innlæringen, noe som krever meget sterk vilje og disiplin, ved siden av interessen for språk, selvsagt. 

Nå fortsetter (i mine øyne) «galskapen» når de vil ta bort det ekstra studiepoenget for dem som faktisk velger fremmedspråk i vg3. Og jeg tør ikke engang tenke på hva neste trekk blir.

At myndighetene vil forandre på reglene for studieinntaket har jeg full forståelse for. Men at de ved å kun beholde ekstrapoenget for realfagene indirekte sier: «Vi trenger ikke filologer i dette landet, vi trenger kun ingeniører», sjokkerer meg dypt.

Hadde Erasmus von Rotterdam fått høre om norske myndigheters innstilling til fremmedspråkopplæringen, tror jeg han hadde tenkt noe slikt som: Hva i all verden er det de driver med der oppe på berget?

opptaksmeldingen debatt fremmedspråk fremmedspråkpoeng videregående skole internasjonalisering kari husebø anso meninger utveksling
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS