— Vi har blitt mer butikk enn vi skulle ønske

I romjulen skrev Khrono om navnegranskere. Det er få forskere som har navn som sitt spesialfelt i dag. Samtidig er dette en kompetanse både Språkrådet og Kartverket roper etter. Faglig leder av Språksamlingene, Peder Gammeltoft mener at universitetene har sviktet sitt nasjonale ansvar.

— Det mangler både leksikografer, navnegranskere og terminologer. Dette er noe man må agere på, sier Gammeltoft til Khrono.

Men skal vi tro universitetene er det ikke et stort marked for navnegransking.

— Med dagens finansieringsmodell er det vanskelig å tilby emner som rekrutterer relativt få studenter. Vi har blitt mer butikk enn vi skulle ønske. Vi kan ikke bare tenke fag, vi må også tenke økonomi, sier Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, som er leder for Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (UiO), til Khrono.

Hun er likevel opptatt av at UiO historisk sett har en del å vise til på navnegranskingsfeltet.

— I perioden 2005 til 2018 har emner i navnegranskingsemnet blitt holdt ni ganger, også på mastergradsnivå. Vi har til sammen hatt 152 studenter som tok dette over 13 år. Det er ikke dårlig for noe som kan sies å være et litt smalt felt, men i et økonomisk perspektiv, er det for lave tall, sier hun.

Mener universitetene har sviktet

I 2014 begynte saken om språksamlingene ved Universitetet i Oslo (UiO). Institutt for lingvistiske og nordiske studier ville ikke lenger ta ansvar for arkivet, som blant annet inneholder navn.

UiO fikk dette som et nasjonalt ansvar tilbake på 1970-tallet. Høsten 2015 bestemte Kunnskapsdepartementet at Universitetet i Bergen skulle overta ansvaret, og også ansvaret for nynorskordboka og bokmålsordboka. Til ordboksarbeidet har det kommet midler over statsbudsjettet. Men navnegranskere har ikke vært prioritert.

— Dette er et felt der universitetene har feilet sitt nasjonale ansvar, sa faglig leder for Språksamlingene, Peder Gammeltoft i romjulen.

Han pekte på at budsjettene ikke gir rom for slike satsninger.

les også:

Etter fylte 60 vart Gunnstein Akselberg ein kjendis-professor. No ventar ein ny sesong av «Eides språksjov»

Ny språklov

Nå er Gammeltoft, som selv er navnegransker urolig.

— Jeg er ikke redd for at navnegransking dør ut, men enten må staten eller så må universitetene ta ansvar, sier han.

1. januar 2022 trådte den nye språkloven i kraft. Da forslaget til den kom, ble det pekt på både ordboksarbeid, terminologi og navnegransking.

— Vi er glad for at vi har fått en sentral rolle. Men UiB trenger finansiering for å kunne gjennomføre det som blir nevnt i loven, sa daværende dekan Jørgen Sejersted ved Det humanistiske fakultetet.

— Ikke lenger er et prioritert felt

Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er leder for Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Tenker dere at dere har noe ansvar for å utvikle eller holde ved like navnegransking som et eget fag?

— Ja, på linje med mange andre disipliner føler vi også et ansvar for navnegransking, sier hun.

Tidligere var navnegransking et prioritert felt ved UiO. Så ble Språksamlingene overført til Universitetet i Bergen. En viktig mann for navneforskning ved universitetet, Tom Schmidt, gikk av med pensjon for tre år siden. Han er ikke blitt erstattet, forteller Bjørkøy.

— Dette handler om prioriteringer gjort av ledere før meg. Det har bidratt til en utvikling der blant annet navnegransking ikke lenger er et prioritert felt. Det betyr ikke at vi avviser at feltet er viktig. Vi inkluderer fordypning i navnegransking i våre emner når det er aktuelt, sier hun og fortsetter:

— Feltet har stort didaktisk potensial, og det kan godt kobles sammen med fordypning i språkhistorie så vel som litteratur. Når vi lyser ut nye stillinger, lyser vi ut bredt. Da kan også personer med kompetanse i onomastikk nå opp i konkurransen. Hva vi får til, handler om hvilke mennesker vi har. Det er jo så enkelt, sier hun.

Det er fortsatt mulig for studenter å skrive bachelor- og masteroppgave innen navnegransking. Våren 2021 var det en som gjorde nettopp det, og han har doktorgrads-ambisjoner, ifølge instituttleder Bjørkøy.

Fenger ikke studentene

Dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU, Anne Kristine Børresen skriver i en e-post til Khrono at fakultetet har et sterkt og mangfoldig språkvitenskapelig miljø, men at de ikke har noen umiddelbare planer om å utvikle egne, spesialiserte emner i navnegransking.

Det er det flere grunner til, skriver hun:

— Navnegransking er ikke lenger et tema som fenger studentene, og det har heller ingen naturlig plass i dagens lektorutdanning som flertallet av våre nordiskstudenter går på. Nordiskfaget har også de siste tiårene orientert egen fagutvikling mot det internasjonale forskningsfeltet, både metodisk og teoretisk, og det er en annen grunn til at navnegranskingen ikke har blitt prioritert ved avganger og eventuelle nye stillinger.

Samtidig understreker Børresen at fagmiljøet ved NTNU fremdeles har kompetanse på feltet.

— Det kom sist til uttrykk da to av våre medarbeidere, Ivar Berg og Stian Hårstad, gav ut ei navnebok.

Hun forteller at studenter som er interesserte i å skrive oppgaver i navnegransking, fortsatt kan gjøre det.

— Og det gjør vi altså uten å tilby spesialisert utdanning eller ha øremerkede stillinger i navnegransking.

Hagen: — Handler om faglige prioriteringer

Universitetet i Bergen (UiB) har fått et spesielt nasjonalt ansvar for språk gjennom språksamlingen. Khrono spør rektor ved UiB, Margareth Hagen, hvilke typer penger de er interessert i å legge inn i navnegransking og språksamlingene.

— Da UiB tok over drift og vedlikehold av språksamlingen, var målsettingen å utvikle bedre infrastruktur for forskning på norsk språk. Språksamlingen skal være godt tilgjengelig for alle som er interessert i norsk språk. Arbeidet med digitalisering og tilrettelegging av samlingene går sin gang. I ettertid har UiB også fått ansvar for utvikling av Termportalen og revisjon av ordbøkene har også fått midler, sier Hagen til Khrono.

Termportalen er et samarbeidsprosjekt med Norges Handelshøyskole og Språkrådet. Her samles og utvikles norske fagbegreper. Samtidig har Språksamlingene jobbet med å digitalisere stedsnavnssamlingene og utviklet en ny portal, Norske stadsnamn, der man kan søke, analysere og visualisere stedsnavndata.

— Tenker dere spesielt at dere har noe ansvar for å utvikle eller holde ved like navnegransking som et eget fag?

— Det er ansatt en stipendiat innenfor dette området nå. Forskning på dette finansieres på samme måte som alle andre områder. Ellers er jo forskningen fri på UiB, slik at dette kan prioriteres av fagmiljøene selv. Dette handler om faglige prioriteringer som ligger hos fakultetene, ikke hos rektor, sier hun.

les også:

Men namne­granskaren var ikkje død. Eller?