Fra­ inter­nasjonalisering til ytringsfrihet: Disse har leserne nominert til Årets navn i 2021

Hvem bør bli Årets navn i akademia 2021. Som i fjor har Khrono bedt leserne si hvem de mener har gjort seg fortjent til hederen, fordi de i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i året som har gått.

Lesernes nominasjoner inneholder mange navn, men få overraskelser for de som har fulgt nøye med på de ulike debattene som har gått i Khrono.

Vinneren blir offentliggjort i desember. Juryen består, som i fjor, av professor emeritus Rune Slagstad, førsteamanuensis og leder i Akademiet for yngre forskere Jonas Stein, Nupi-forsker Minda Holm, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og Khrono-redaktør Tove Lie.

Dette er andre året Khrono kårer årets navn i akademia. I fjor ble Nesnastudentene årets navn. De var en av tre finalister.

Et år av med flere debatter

Khrono har det siste året vært preget av debatter om ytringsfrihet, utenlandske forskere, språk og ikke minst forskningsetikk.

Andreas Nyhus-Ribe skapte overskrifter da han i 2020 skrev og disputerte doktorgrad om det norske fengselssystemet, etter å ha selv blitt idømt fengselsstraff for et drap i 2010. Tidligere i år ble han igjen et samtaleemne etter at doktorgraden hans ble kritisert for å ikke følge forskningsetikk.

«Forskningsetikk er i seg selv et tema som ofte dukker opp i noen utvalgte fagfelt, men i forbindelse med Ribe-Nyhus sin avhandling og den påfølgende debatten i media etter disputasen, har flere blitt oppmerksom på og engasjert i forskningsetikk. Debatten og måten den utviklet seg i media berørte flere sider ved forskningsetikk, men senere også forskningsjournalistikk», skriver en leser i sin begrunnelse for å nominere Nyhus-Ribe.

Jurist og statsviter Cecilie Hellestveit utløste en av årets store debatter da hun i et intervju med Khrono tok opp utenlandske forskeres rolle i norske fagmiljø. Hun er også en gjenganger blant lesernes nominasjoner til årets navn.

«Hellestveit sa at om man formidler mye blir man lett uglesett, og at det kan trekke ned på CV-en. Både dette poenget og poenger fra Institutt for samfunnsforsknings undersøkelse om ytringsfrihet i akademia blir illustrert av det som har fulgt Hellestveit i ettertid,» skriver en leser.

En annen nominerer Hellestveit «for den uredde måten hun har reist en viktig debatt om internasjonalisering på, og at hun klart å stå i stormen uten å gi kjøp på saklighet og nyanserte argumenter. Uansett om man er enig med henne eller ei synes jeg måten hun har ført debatten på har vært forbilledlig for et akademisk ordskifte».

En annen nominert er Ingerid Straume, som leder Akademisk skrivesenter ved Universitetet i Oslo. I et intervju med Khrono ønsket hun seg flere akademikere som tar på seg rollen som intellektuell. Hun «startet egentlig internasjonaliseringsdebatten», heter det om Straume.

... ikke minst om ytringsfrihet

Professor og psykolog Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen gikk hardt ut mot sin tidligere arbeidsgiver, Universitetet i Stavanger. Hun mente de var mer opptatt av omdømme enn debatt, hun «har påpekt at ledelsen ved universitetene vektlegger å posisjonere seg og søker å finne populære saker å fronte for å nå strategiske mål, snarere enn å autentisk mene noe om et saksforhold», skriver en leser og fortsetter:

«Gjennom det siste året har hun gjort offentlig observasjoner og argumenter som bryter med det vi ofte tar for gitt. Nå sist vedrørende om rektor Mohn i Stavanger egentlig fremmer akademisk frihet og ytringsfrihet gjennom å invitere klimafornektere til universitetet».

En annen som nomineres for uttalelser om blant annet ytringsfrihet er jurist Anine Kierulf, som også leder Utvalget for akademisk ytringsfrihet. Kierulf har vært aktiv i en rekke debatter det siste året og kom i høst med boka «Hva er ytringsfrihet».

«Kierulf har på en forbilledlig måte deltatt i den offentlige debatten med juss fra sitt fagområde, på en måte som har gjort henne svært troverdig som ekspert og folkeopplyser, særlig knyttet opp mot ytringsfrihet. Hun roser andre, lytter til meningsmotstandere og snakker om kompliserte juridiske vurderinger, slik at de fleste får med seg essensen,» skriver en leser.

En annen aktiv debattant på lista er professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo.

«Gjennom sin uredde og common-sense baserte innlegg i den løpende diskusjon om ideologi-infisert forskning og vitenskap står han som en enslig, uunnværlig svale i den offentlige debatt,» skriver en leser om Gundersen.

Et par rektorer er også nominert

Vi finner også et par rektorer blant lesernes nominerte.

En av dem er rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger. I nominasjonen av Mohn vises det til at han har vært synlig i flere sammenhenger, har sin egen gjestespalte i Stavanger Aftenblad og skriver sin egen rektorblogg. I høst utløste Mohn debatt da han stilte opp med innlegg på lanseringen av Klimarealistenes tidsskrift.

«Dette skapte en stor debatt om akademisk takhøyde og hvordan vi bør møte antivitenskapelige miljøer: Åpne motargumenter eller scenenekt?», heter det i nominasjonen, der han også beskrives som «en uredd kritiker av både Klimarealistene, Forskningsrådet og Miljøpartiet De Grønne».

En annen rektor som havner på juryens bord er Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet. Han har stått i stormen rundt den såkalte «Knudsen-saken» etter at han gikk av som rektor ved Universitetet i Bergen og styret ved UiT måtte ta stilling til om de fortsatt mente han kunne tiltre som rektor i nord. Han nomineres «for å skape debatt om rektorrollen».

... og når vi først er inne på UiB

En annen som har forlatt jobben ved UiB er NASA-professor Michael Hesse, han ble headhuntet til universitet, men ble flyttet etter å ha kritisert ledelsen. Det endte med at han etter lengre konflikt og tre og et halvt år som ansatt sa opp stilling. Nå ligger navnet hans på juryens bord.

Flere navn på juryens bord

«Jeg har plenty å holde på med, og er interessert i både politikk og samfunn. Som forsker er man nysgjerrig på det meste», sa Ole Magnus Oterhals, som har en psykisk utviklingshemming, og har drevet med forskning og undervisning i 10 år. Nå er han nominert til årets navn i akademia.

Andre som nomineres er stipendiatene, de får en gruppenominasjon.

Kjente navn fra offentligheten

En annen som er nominert er direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord, som i lang tid har vært en sentral stemme i norsk offentlighet og også sitter i juryen for Årets navn i akademia.

På lista finner vi også NTNU-professor Aksel Tjora, som lenge har vært en sentral stemme innen debatter i akademia.

Tjora var nominert også i år, i likhet med pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet. Han var også en av juryens tre finalister ved fjorårets kåring og er nominert også i år. I høst har Mamelund blant annet fortalt om sin egen klassereise her i Khrono, og spurt hvorfor det er så lite fokus på klasse i samtalene om å øke mangfoldet i universitets- og høgskolesektoren.

Og når vi først er inne på pandemien, en annen nominert er Camilla Stoltenberg, som har vært en sentral stemme under pandemien, som direktør for Folkehelseinstituttet. Det nevnes også at hun valgte å ikke bli rektor for NTNU. I en bok denne høsten bekreftet Stoltenberg at hun var den hemmelige søkeren til rektorjobben, men at hun trakk kandidaturet.

Biologiprofessor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo, en også kjent stemme i norsk offentlighet, som i fjor stakk av med to av fem bragepriser, nomineres av en leser som skriver at «han er til de grader tilstede i offentligheten som forsker, forfatter av utallige aktuelle bøker, formidler, debattant».

Et annet kjent navn fra den offentlige debatten er selvsagt er forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, som ikke skygger unna debatter. Han er også en av de nominerte.

Her er flere debatter av året

En som ikke søkte på rektorstillingen, men derimot stilte til styrevalget ved NTNU, som studentrepresentant, er Mahgol Afshari. Hun vant overlegent, men fikk ikke plass fordi hun snakket for dårlig norsk, og «startet en viktig debatt om bruk av norsk og opplæring i norsk i akademia», heter det i nominasjonen av henne til årets navn.

En annen som er nominert for å ha startet debatt er Inger Skjelsbæk. Professoren ved Universitetet i Oslo avfødte en omfattende debatt her i avisa etter at hun fortalte om hvordan hun fikk bunnkarakterer av Forskningsrådet, samtidig som hun fikk prestisjestipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Det førte til en debatt om vurdering av forskningssøknader som gikk over lang tid her i avisa.

Høyskolelektor Hanne Fehn Dahle nomineres av en leser «fordi ho med sin doktorgradsavhandling har satt i gang ein viktig debatt om kommersielle krefter i barnehagesektoren».

Disse er også nominert

Medisinprofessor Ole Didrik Saugstad, for nomineres for sitt «arbeid for å påpeke at ME er en alvorlig (kronisk) fysisk tilstand og ikke noe som befinner seg i hodet», som en leser skriver.

Førsteamanuensis Stig Arvid Hollup ved NTNU nomineres av en leser «for å være en støttende veileder, som er klar til å holde i hånd sine studenter når livet er strevsom. Han er åpen og en trygg støtte for studenter som sliter psykisk».