Forvirrende kommentarer fra sektoren, klart budskap fra jentene

I løpet av helgen har jeg hatt anledning til å fordøye de kommentarene Khrono har innhentet om søkningen til høyere utdanning, og til å se nærmere på tallene.

1. Statsråden oppgir feil fakta: Statsrådens uttalelse om søkningen til lærerutdanning er bare delvis gjengitt i Khrono. Den fullstendige kommentaren finnes i departementets pressemelding:

«I fremtiden trenger vi flere dyktige lærere, og jeg skulle selvfølgelig ønske at det var flere som søkte seg til disse utdanningene i år, sier Asheim. Etter historisk høye søkertall i 2018 og 2019, er det i år en nedgang i søkertall til grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og barnehagelærerutdanning. – Jeg har ingen god forklaring på hvorfor søknadstallene går ned, men jeg skal ikke legge skjul på at det gjør meg urolig. Vi vet at vi har behov for flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, så jeg håper søkertallene tar seg opp til neste år, sier Asheim.»

Det er ikke riktig at man hadde historisk høye søkertall i 2019. I alle de tre ordinære lærergruppene (1-7, 5-10, 8-13) gikk søkningen ned i fjor. Bare for barnehagelærere hadde man en økning, men de arbeider ikke i ‘norske klasserom’.

• Les også: Kraftig nedgang i antall søkere til lærerutdanningene
• Les også: NHH mest populært, men mange søkere til helsefag

2. Dekanen i Innlandet har antydet to forklaringer: Jeg har ikke sett noen gode forklaringer på den negative utviklingen i søkning til lærerutdanning. Dekanen for lærerutdanning i Innlandet har prøvd seg med at opptakskravene er blitt bedre kjent enn før, slik at svake søkere lar være å søke. Men opptakskravene ble sist justert for ca. fem år siden, og er dermed ikke akkurat nye. Det er vanskelig å forstå at søkerne skulle oppdage kravene akkurat i år, og ikke tidligere år.

Han antyder også som en forklaring at det i år for første gang ikke vil bli tilbudt sommerkurs for dem som ikke oppnår 4 i matematikk. Men nedgangen i søkertall startet altså i fjor, da det ble tilbudt slike sommerkurs.

• Les også: Flere søker masterutdanninger
• Les også: Søkertallene: Korte studier og deltid øker i popularitet

3. En mulig forklaring – skremmende studiekrav: Det er for meg hyggelig for en gangs skyld å være på helt linje med statsråden i et spørsmål om lærerutdanning – jeg har heller ingen god forklaring på at søkertallene har gått ned.

Men jeg skal likevel fremme en mulig forklaring:

Nedgangen kan være en side-effekt av at lærerutdanningene er blitt femårige masterstudier. Dette er, i likhet med opptakskravene, ikke noe et nytt krav. Det som er nytt, er flere oppslag i løpet av det siste året, om manglende gjennomføring på en del lærerstudier. Oppslaget om evaluering av lektorstudiene kom for sent til å ha noen betydning, men hovedoppslaget om denne saken kom før jul. Det dreier seg bare om ett av flere lærerstudier, nemlig de såkalte lektorstudiene, men søkere har kanskje ikke slik innsikt at de differensierer. Og dessuten er jo alle lærerstudier nå egentlig 5-årige lektorstudier.

Da er det tenkelig at en del søkere tenker som så: Siden jeg likevel må ta en master, vil jeg unngå lærerstudiene, som synes å ha lav kvalitet. Og jeg kan jo bli lærer likevel, ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning etter masteren.

Dette vil gå ut over småskolen, siden praktisk-pedagogisk utdanning ikke kvalifiserer for trinn 1-4. Og det aktualiserer ett av mine forslag i mitt innlegg i mars, om å gjøre masteroppgaven frivillig, i hvert fall på utdanningen for trinn 1-7. Det er denne utdanningen som har de svakeste søkerne, og her er det tenkelig at en del søkere som ikke lar seg skremme av opptakskravene, lar seg skremme av studiekravene – en selvstendig og omfattende vitenskapelig undersøkelse, i fagmiljøer hvor det kan være skapt inntrykk av at oppfølgingen ikke er god.

4. Ni er det nye null: Når den totale søkningen øker med nesten 9 prosent, er det i utgangspunktet ikke noe å glede seg over at søkningen til et fagområde eller studium øker – økningen må være over 9 prosent for at gleden kan være ekte.

I lys av dette blir enkelte av kommentarene om sykepleie nokså skjeve – det er lite å glede seg over at søkningen har økt med 6 prosent – sykepleie har da tapt markedsandeler.

Gleden bør dempes ytterligere som følge av økningen på 6 prosent er i med utgangspunkt i et år da søkningen sank med 19 prosent. Søkningen var vesentlig høyrere i perioden 2016-18 enn den er i år.

5. Nedgang på alle store jente-studier: Det vi har sett i år og i til dels fjor, er nedgang i søkningen til de store jente-studiene: sykepleie, lærer for trinn 1-7 og i år også for barnehagelærer; dette er studier med en kvinneandel på ca 80 prosent. Lærerutdanningene for høyere trinn (5-10 og 8-13) er ikke i samme utstrekning jente-studier, her kvinneandelen ca 60 prosent. Men her er det altså også nedgang.

Siden alle disse studiene sikter mot offentlig sektor, skulle man i år, da arbeidsmarkedet fremtrer som usikkert som følge av korona, ha forventet økning på disse studiene. Men det er mulig utviklingen på arbeidsmarkedet er av så ny dato at problemene ikke har slått inn hos søkerne.

Hvor blir jentene av? Det ser ut som de sprer seg sterkt, jeg har bare funnet to fagområder hvor kvinneandelen har økt med mer enn 5 prosentpoeng fra i fjor til i år, nemlig helsefag-audio og reiseliv (koronaen ser altså ikke ut til gi bekymringer!). På informasjonsteknologi er økningen på drøye 3 prosentpoeng, eller er det bare små endringer.

6. Klart budskap fra jentene – nå gidder vi ikke mer! At færre jenter søker seg til de tradisjonelle jente- og omsorgsstudiene, og sprer seg over hele fjøla, kan tolkes som et klart budskap: Nå gidder vi, eller i hvert fall en god del av oss, ikke lenger å ‘trøste og bære’.

Jeg ser at lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal er litt forsiktig i en kommentar på nettsiden til Utdanningsnytt: «I disse korona-tider er det kanskje ikke det man skal snakke høyest om, men jeg tror nok at den lønnsutviklingen vi har sett for lærere over mange år kan forklare noe av nedgangen vi ser i søkertallene.»

Vel, i korona-tider ser vi enda klarere hvor viktige sykepleiere er. De er i første linje, men barnehagelærere og lærere er ikke langt bak.

På dette området bør ikke vende tilbake til normalen hva angår lønnsforhold når krisa er over, hvis vi vil sikre oss sykepleiere og lærere. Vi kan vel saktens importere en del sykepleiere, men småskolelærere kan vi ikke importere – de bør beherske norsk flytende.