søkertall
Flere søker masterutdanninger
Flere universiteter opplever stor økning i antall søkere til masterstudier. Naturlig, sett i lys av koronakrisen, mener forsker.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ved OsloMet har antall søkere til masterstudiene økt med 20 prosent fra i fjor, mens 24 prosent flere søker seg til videreutdanningene. Det viser tall fra det lokale opptaket.
Ved Universitetet i Sørøst-Norge har antall søkere til masterutdanninger økt med 24 prosent, mens søkertallet til videreutdanninger har gått ned med 32 prosent.
Og ved Universitetet i Agder er det 10 prosent flere søkere til masterprogrammene i år, sammenlignet med i fjor.
Opptak til masterstudier og videreutdanninger foregår lokalt, og er ikke en del av i Samordna opptak, som omfatter opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler, samt fagskoler. Samordna opptak offentliggjør søkertall fredag 24. april.
Økning i ulike fag
—Vi er svært godt fornøyd med dette, også fordi masterstudier som gjør det godt er spredd over mange fagområder og ulike campuser, sier viserektor Halvor Austenå ved Universitetet i Sørøst-Norge til Khrono.
Han trekker fram flere teknologiske mastergrader i Porsgrunn, samt ledelse og økonomi på Ringerike som eksempler på masterutdanninger med god søknad. Videre sier han masterne i jordmorfag, spesialpedagogikk, Human Rights and Multiculturalism og Environment Science som attraktive.
— Er det noen koronaeffekt å spore i søkertallene?
— Det er vel for tidlig å se en konkret Covid 19-effekt, men arbeidsmarkedet oppleves nok usikkert og kan ha innvirkning på program som retter seg mot det private arbeidsmarkedet, sier Austenå.
Nedgang på videreutdanning
Videreutdanningene ved USN opplevde nedgang, noe Austenå forklarer med at de har satset på gradsgivende programmer, og dessuten at videreutdanning i helsesykepleie ikke har opptak i 2020 og er gjort om og akkreditert som master.
Antall søkere til masterutdanningene ved USN, unntatt lektorutdanningene, var 5699 i 2020, sammenlignet med 4605 i fjor. Videreutdanningene fikk 1494 søkere, sammenlignet med 2205 i 2019.
Økonomi på topp på OsloMet
Ved OsloMet er masterstudiet i økonomi og administrasjon det aller mest populære. Det er førstevalget for 931 søkere, tilsvarende 12 søkere per studieplass.
Også de to andre masterprogrammene på Handelshøyskolen på OsloMet; styring og ledelse og offentlig administrasjon og styring, har rekordmange søkere i år.
— Dette er helt i tråd med funn fra ulike arbeidslivsundersøkelser, som viser at det er stor etterspørsel etter økonomisk-administrativ kompetanse på masternivå, sier prorektor Nina Waaler til oslomet.no.
Hun trekker fram den nye profilen i regnskap og revisjon, som gir mulighet til å bli statsautorisert revisor ved OsloMet.
Det nye masterprogrammet i medieutvikling erstatter den tidligere masteren i journalistikk, og det er særlig den nye studieretningen i medier og kommunikasjon som har vist seg å være populær blant søkerne. Totalt har programmet fått 241 søkere til 29 studieplasser, opplyser Waaler.
Blant helsefagene har både fysioterapi, ergoterapi, sykepleievitenskap og biomedisin en tydelig økning i antall søkere fra i fjor.
10 prosent opp i Agder
Ved Universitetet i Agder (UiA) har det vært en oppgang på om lag 10 prosent i førsteprioritetssøkere til toårige masterprogram, viser tall Khrono har fått tilsendt.
Totaltallet har økt fra 2758 søker i 2019 til 3052 i 2020. I tillegg til dette kommer søkere i internasjonalt opptak, (det vil si søkere fra land utenfor EU) og også i dette opptaket er det solide søkertall, opplyser UiA.
UiA har ikke en samlet oversikt over søker på etter- og videreutdanning nå fordi ulike studietilbud har ulike søknadPfrister.
Ved Universitetet i Stavanger blir tall fra det lokale opptaket til master og videreutdanninger offentliggjort fredag, sammen med tallene fra Samordna opptak, får Khrono opplyst.
«En framtid etter korona»
Ved Handelshøyskolen BI økte søkertallene til masterstudiene med 29 prosent sammenlignet med fjoråret, opplyser BI i en pressemelding.
De gode søkertallene kan tyde på at dagens unge ønsker å forberede seg på en framtid etter korona, mener rektor ved BI, Inge Jan Henjesand.
— BIs attraktivitet står seg svært godt gjennom den pågående koronakrisen. De gode søkertallene er helt klart et resultat av flere års solid programinnovasjon- og utvikling, sterke faglige leveranser og en samlet evne fra hele organisasjonen til å skape gode studentopplevelser i og utenfor auditoriene, sier han.
Naturlig oppgang
Forsker Arild H. Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet mener det er forståelig at flere søker seg til masterstudier og etterutdanninger nå.
− For det første har vi over flere år sett økte søkertall til høyere utdanning i Norge. For det andre har vi fått en raskt økende arbeidsledighet på grunn av nedstengingen av samfunnet. Mulighetene for ungdom til å få seg jobb er dramatisk endret. Da er det naturlig at flere ønsker å ta utdanning, sier han, ifølge oslomet.no.
Han sier videre at vi så en lignende tendens under finanskrisen.
− En del trekker seg ut av arbeidsstyrken når muligheten til å få jobb er begrenset. Utdanning er en alternativ aktivitet som kan øke den enkeltes muligheter i arbeidslivet.
Nyeste artikler
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Departementet kan ikkje oppheve mistillit
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024