Forventer enda mer penger til offentlig innovasjon

— Det er flott med ambisjoner, men nå må det også følge midler med satsingen, sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.

Smart omsorg, smarte byer og smarte veg- og transportprosjekter. Fra å være sinken på nyskaping skal offentlig sektor bli nytenkende. Tirsdag la regjeringen frem sin nye stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Nå ser universitetene et betydelig marked i å hjelpe kommune og stat med å lene seg fremover.

Sinken beveger seg

— For 10-15 år siden var offentlig sektor for mange forbundet med et rigid og litt «satt» system, der nyvinninger sjelden ble tatt i bruk. Vi opplever nå en helt annen vilje og evne til å tenke fornyelse og finne smarte løsninger på offentlige tjenester og pengebruk, sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.

les også

Mener Forskningsrådet har for mange roller og må splittes opp

I Trondheim har de lang erfaring mellom næringsliv og forskning. Nå vokser det frem lignende løsninger i forhold til offentlige etater og styringsverk. Nå forventer NTNU at den nye stortingsmeldingen også følges av økte forskningsmidler som skal bidra til innovasjonsløftet i stat- og kommunesektoren.

— Vi har allerede etablert flere interessante og virkningsfulle modeller for hvordan vi skal gjøre offentlig sektor mer innovativ. Det handler om å få endringsledelse inn i de riktige posisjonene og strategiske funksjonene, og etablere gode strukturer for samarbeid mellom forskningsmiljø, næringsliv og det offentlige. Men til sist handler også dette om at tilstrekkelige midler blir avsatt for å sikre utvikling og innovasjon innen denne sektoren, sier Nagelhus Hernes.

Hun viser til at det er lyst ut 200 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Og at noen av sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) også grenser inn mot offentlig innovasjon og vil utløse nyvinninger.

— Vi er likevel bekymret for at det ikke blir avsatt tilstrekkelige midler til å skape den innovasjonen som her forventes, sier prorektor Hernes.

Pandemien viser behovet

På dagens pressekonferanse om den nye stortingsmeldingen, understreket kommunal- og moderniseringsminister Niklai Astrup (H) at koronapandemien har gjort endringsbehovet enda tydeligere.

les også

Rekordtildeling blir til 22 nye sentre for innovasjon

— Innovasjon kan gi oss bedre tjenester, en enklere hverdag og frigjøre ressurser som vi kan bruke på andre områder. De siste månedene har vi vært gjennom en krise hvor de fleste av oss har sett betydningen av å finne nye, innovative løsninger, sa ministeren.

Veg, vann og kloakk

Innovasjon i offentlig sektor handler om å fornye alt fra helse- og skole til veg, vann og kloakk-system, og andre kritiske tjenester som transport og mobilitet. NTNU har allerede lang erfaring med samarbeid innen helse gjennom bla integrert universitetsykehus med St Olavs hospital.

De har en strategisk samarbeidsavtale med NAV, der forskning, utdanning og kompetanse innenfor arbeids- og velferdstjenestene i Norge skal styrkes og moderniseres.

— Vi har også etablert en avtale med Statens vegvesen der kloke hoder fra NTNU skal forske og finne innovative løsninger for vedlikehold av vegnettet, sier Hernes.

Forskning vesentlig

— Hvorfor er det en selvfølge at forskningsmiljøene er de riktige til å sørge for innovasjon i offentlig sektor?

— Vi tror den kunnskapen som et universitet som vårt besitter er vesentlig for å finne smarte, bærekraftige løsningner på utfordringer i offentlig sektor. Men vi viser hele tiden til at næringslivet også må være med. På den måten får vi et trekantsamarbeid som vil sikre at vi sammen får de smarte løsningene ,- både produkter og tjenester, sier Toril Nagelhus Hernes.

I dagens stortingsmelding legger regjeringen vekt på tre hovedprinsipper for innovasjon i offentlig sektor. Disse er inspirert av OECDs erklæring for innovasjon og andre innspill:

• Politikere og offentlige myndigheter må gi handlingsrom og insentiver til å innovere.
• Ledere må utvikle kultur og kompetanse for innovasjon, der man har mot til å tenke nytt og lærer av feil og suksesser.
• Offentlige virksomheter må søke nye former for samarbeid.

Trondheim 3.0

NTNU driver prosjektet Trondheim 3.0, som svarer på noen av disse prinsippene. Prosjektet handler både om konkrete løsninger som tilbys innbyggerne overfor publikum, men også om hvordan kommunen, akademia og næringslivet kan utvikle en god modell for å jobbe sammen.

— Denne samspillsmodellen har vi kommet langt med. Vi tror det er helt avgjørende også å etablere langsiktige samarbeidsmodeller. Nettopp for å skape samarbeidsklimaet som igjen resulterer i mer relevant kompetanse kunnskap og nyvinninger i offentlig sektor, sier Hernes.

De bruker begrepet universitetskommuner, der det utvikles et langt tettere samarbeid mellom kommunen og forskere i akademia.

— En ting er å være vertskapskommune for universitetet, det er en viktig rolle i seg selv. Men i universitetskommunesamarbeidet har vi samarbeid om delte stillinger, langsiktig strategiske samarbeidsområder og felles PhD-aktivitet, for å utforske og finne løsninger på utfordringer som er identifisert i kommunen, sier Toril Nagelhus Hernes.