Forskningsrådets strategi

Mener Forskningsrådet har for mange roller og må splittes opp

Flere forskere kritiserer Forskningsrådet for å ha blitt for byråkratisk og stort og ønsker en oppsplitting. Direktør John-Arne Røttingen avviser forslaget.

Professor Gaute Torsvik og professor Kristian Gundersen er kritiske til de mange rollene til Forskningsrådet.
Professor Gaute Torsvik og professor Kristian Gundersen er kritiske til de mange rollene til Forskningsrådet.
Publisert

I disse dager skal Forskningsrådets strategi for 2020-2024 bankes gjennom. De har bedt sektoren om å komme med sine innspill til deres utkast og det har ført til skriverier både i avisspalter og sosiale medier.

Dette har også skapt rom for mer prinsipielle tanker om hva Forskningsrådet bør være. Tre professorer ved Universitetet i Bergen uttrykte i februar bekymring rundt hvilken retning Forskningsrådet er i ferd med å ta i den nye strategien.

Andre mener rådet har blitt for politisert, at det har for mange roller og derfor bør splittes opp.

Advarte i 1993

Biologiprofessor Kristian Gundersen er blant dem. For det første mener han at det er problematisk at Forskningsrådet både skal ha ansvar for grunnforskning og mer anvendt forskning.

— Det er grunnforskning på den ene siden og innovasjon på den andre. Dette er nokså forskjellige virksomheter, med ulik kultur, kvalitetskriterier og mål. Nå skal alt være kortsiktig, nyttig forskning. Det ser man også i måten midlene utlyses på. Vi advarte mot dette da sammenslåingen ble gjort, sier Gundersen.

Han sikter til samlingen i 1993, da de fem rådene Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, Norges fiskeriforskningsråd og Norges råd for andvendt samfunnsforskning ble til det som er dagens Norges forskningsråd.

I forskrifts form har politikerne gitt Forskningsrådet et mangslungent mandat. Forskningsrådet har, ifølge vedtektene, disse hovedoppgavene:

  • a) ivareta grunnleggende forskning, arbeide for utvikling av fag og disipliner og for flerfaglighet i forskning
  • b) støtte forskning som bidrar til samfunnsdebatt, utviklingen av demokratiet og grunnlaget for politikkutformingen
  • c) arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet
  • d) arbeide for sammenheng mellom grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon
  • e) ha et nasjonalt ansvar for forskningsformidling og bidra til at resultater fra forskning blir tatt i bruk
  • f) arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid
  • g) bidra til kvalitet i norsk forskning
  • h) bidra til samarbeid og helhet i det offentlige virkemiddelapparatet
  • i) bidra til god arbeidsdeling og samarbeid i det forskningsutførende nivået og ha et strategisk ansvar for instituttsektoren
  • j) sørge for evaluering av norsk forskning
  • k) gi myndighetene råd som grunnlag for utforming av forskningspolitikken.

Vi har fått det jeg vil kalle en forskningsstrategisk klasse, mens vi forskerne er arbeidsbiene.

Kristian Gundersen, professor ved Universitetet i Oslo

Mener forskningbyråkratiet har blitt for tjukt

— Vi ser en større og større maktkonsentrasjon og forskningsbyråkrati. Jeg opplever at Forskningsrådet opererer i en abstrakt verden som ofte ikke gir mening. Vi har fått det jeg vil kalle en forskningsstrategisk klasse, mens vi forskerne er arbeidsbiene. Forskningsrådet skal både gi penger, råd og evaluere forskningen, sier Gundersen, som mener det er som å sette bukken til å passe havresekken.

Økonomiprofessor Gaute Torsvik er enig i at forskningsbyråkratiet, instansen mellom de som etterspør forskningsbasert kunnskap og forskerne, har blitt for tjukt, ugjennomsiktig og en aktør som stadig kommer med nye initiativ som legger føringer på forskerne.

Det argumenterer han og Magne Mogstad for i en kronikk i Dagens Næringsliv, hvor de svarer på et innlegg av adm. dir. John-Arne Røttingen i samme avis.

— De tar mye plass og det er viktig at det ikke eser for mye ut. I fjor brukte de rundt 8 prosent av bevilgningene fra departementene på å drifte rådet og når du har rundt 450 ansatte, så må de jo ha noe å finne på. Så det kommer nye rutiner, satsingsområder, møter og nye måter å skrive CV-er på. Det man egentlig kunne hatt bruk for er et Forskningsråd med en rolle der man skal få mest mulig forskning ut av midlene som blir bevilget, sier Torsvik til Khrono.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, har gitt uttrykk for sine meninger om hvordan forskning bør evalueres i Dagens næringslivs spalter. Det fikk Gaute Torsvik og Magne Mogstad til å reagere.
Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, har gitt uttrykk for sine meninger om hvordan forskning bør evalueres i Dagens næringslivs spalter. Det fikk Gaute Torsvik og Magne Mogstad til å reagere.

Foreslår oppsplitting

Gundersen mener at det uansett organisering kan påpekes svakheter, men mener at slik Forskningsrådet fremstår i dag er monolittisk.

— Vi trenger større mangfold. Det har en verdi i seg selv. Dersom Forskningsrådet får en fiks idé, så gjelder det plutselig alle. Om man ser til andre land har de fleste en større oppdeling, altså flere råd, og spesielt har de ofte en oppdeling mellom anvendt- og grunnforskning, sier Gundersen.

Og det er nettopp det Gundersen foreslår som en løsning. At man deler opp Forskningsrådet, hvor et får ansvar for dagsaktuelle samfunnsproblemer, mens et annet skal sørge for breddekunnskap og landets kunnskapsbase.

— Hele hensikten med grunnforskning er at det ikke skal være knyttet opp mot den innovasjonen vi skal drive med de neste fem årene. Innovasjon og grunnforskning skal ikke sees i sammenheng. Vi har nå en pandemi, men det vil komme andre katastrofer og problemer som vi enda ikke vet om, og derfor må vi ha breddekunnskapen som kan fange opp dette, sier Gundersen.

— Går en til sengs med en elefant, så blir man flat

Vi må ha en forskningssektor som er fri på den måten at det ikke alltid er konkrete mål ved den forskningen som drives, mener Gundersen. Han mener han selv er i en situasjon som beskriver dette godt:

— Nå sitter jeg å skriver søknad til de frieste og grunnforskningsorienterte midlene av alle fra Forskingsrådet. På to steder skal jeg forholde meg til FNs bærekraftsmål. Dette er veldig innskrenkende, det står blant annet lite om vestlige sjukommer, som er det som ligger nærmest det jeg forsker på. Da jeg søkte i fjor, fikk jeg også kritikk av de sakkyndige for at jeg ikke hadde vist translasjon, altså hvordan forskningen kunne oversettes til konkret behandling eller innovasjon. Det viser hvordan alt har blitt veldig innovasjonsfokusert, sier Gundersen.

Torsvik, som andre, synes bærekraftsmålene er gode, men på samme måte som Gundersen, forstår heller ikke han hvorfor forskere må inkorporere de i søknadene.

— Jeg er redd forskningen fort blir instrumentell og at det er problematisk med denne typen dirigering. Vi forskere håper jo på at forskningen forblir mest mulig fri, at forskere selv får finne ut av hva de kan finne ut av og som kollegiet selv er kompetente til å vurdere, sier Torsvik.

Grunnforskningen svinner hen, mener Gundersen. Noe som også lederen i Dagbladet tok opp i slutten av april.

— Innovasjon er mye større, og går en til sengs med en elefant, så blir man flat, altså. Det er en motsetning mellom de to i den forstand at forskning som tar sikte på å løse kortsiktige problemer, vil kunne utelukke forskning som tar sikte på å utvide kunnskapsbasen generelt, mener Gundersen.

Også Torsvik ser problemene som oppstår ved å balansere de to fokusområdene og rollene.

— Det kan fort bli slik at enkelte målsetninger overskygger de andre, fordi man har ulike måter å bli målt på. I mitt fag er det vanskelig å ha ansvar for ulike prosesser, for eksempel kan det bli lettere å fokusere på hvor mange enheter man produserer, i stedenfor kvaliteten på hva du produserer. Fordi det er enklere å måle. Slik kan det fort bli mellom anvendt forskning og grunnforskning, sier Torsvik.

Mener innovasjonsfokuset kommer fra EU

Fokuset på anvendt og innovasjonsdrevet forskning er del av en større utvikling, tror Torsvik.

— Det er ikke sikkert at det er Forskingsrådet som skal være skyteskiven her. Kanskje dette er en politisk villet strategi med mer målstyrt forskning. Vi ser i større og større grad en politisering av forskingen og universitetene i hele Europa, sier Torsvik.

Han viser blant annet til pandemiprotesten som gjorde at presidenten i det europeiske forskningsrådet (ERC), Mauro Ferrari, gikk av i starten av april.

— Ferrari krevde at forskningen skulle innrettes og styres mot å bekjempe pandemien. Bare det at man kunne havne i en slik situasjon, at en forskningsbyråkrat kunne si at forskingen skulle styres i den retning, er ganske hårreisende, sier Torsvik.

Prorektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen mener fokuser på innovasjon og kapitalisering av forskningen kommer fra EU.
Prorektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen mener fokuser på innovasjon og kapitalisering av forskningen kommer fra EU.

Prorektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, sier til Forskerforum at det ikke er tvil om at denne utviklingen kommer fra EU.

Derfor mener hun at man bør følge nøye med på utviklingen i både EU og Forskningsrådet fremover, ifølge fagbladet.

— Sterkere fokus på innovasjon og kapitalisering på forskningsinvesteringer har vært en trend i EU lenge og er nok kommet for å bli. Innovasjon er selvsagt bra, men forskning og innovasjon er ulike grener og trenger ulike insentivmodeller, sier Hagen til Forskerforum. Hun legger til:

— For universitetene er den frie, forskerdrevne forskningen vårt viktigste samfunnsoppdrag, sammen med undervisning. Satsingen på innovasjon må ikke være til kostnad for den frie grunnforskningen.