Debatt ● Jan Ivar Botnan
Forsvarets forskningsinstitutt, et institutt for bransjeforskning
Forsvarets forskningsinstitutt er det organet som kan gi gode og presise råd til Forsvaret i en ekstremt krevende tid. Et bransjeinstitutt som ikke primært skal måles på publiseringer og siteringer, men på utviklingen av forsvarsevnen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forsvarsbudsjettet er på over 90 milliarder kroner og skal økes kraftig for å nå NATOs mål på to prosent av BNP.
Evalueringer og utredninger viser at Forsvaret står overfor enorme utfordringer. Gjennom en rekke år har det eksistert ubalanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Strukturen har kritiske mangler, forbruksmateriell er ikke på lager, ammunisjon mangler, kostbare plattformer har gått tapt i fredstid, materiell er lagt i møllpose på grunn av personellmangel, og den teknologiske kompetansen innen mange områder er mangelfull. Planfastheten har vært svak, mobbing og trakassering svekker omdømmet, sektortenkning preger forsvarsgrenene og det er tvil om NATOs forsterkningsevne.
Riksrevisjonen uttaler at «Forsvarets informasjonssystemer har svakheter som kan få store konsekvenser for rikets sikkerhet» og at «det er sterkt kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å nå Stortingets ambisjon for kampflyvåpenet i 2025, til tross for at risikoene har vært kjent over lang tid».
Dette er konklusjoner hentet fra åpne kilder, men den virkelige forsvarsevnen vil først bli avdekket når krisen rammer.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i en årrekke foretatt struktur- og kostnadsberegninger for Forsvaret. Det finnes knapt en annen sektor med et mer solid plangrunnlag. Allikevel står det så dårlig til. Det er grunn til å frykte at en rask budsjettøkning vil føre til nye feilinvesteringer, ubalanse på et høyere nivå. Denne uroen deles av Forsvarskommisjonen som uttaler: «Kommisjonen vil understreke at man ikke kan anbefale et omfattende økonomisk løft uten at det samtidig blir stilt tøffe og kontinuerlige krav til effektiv og ansvarlig ressursbruk».
Det virker som det haster med å få brukt penger for å tilfredsstille NATOs 2-prosentmål.
Jan Ivar Botnan
Nå bevilges pengene i høyt tempo uten at regjeringen har forsikret oss om hvordan «tøffe og kontinuerlige krav» blir stilt. Det er oppsiktsvekkende at dette ikke er et tema i den offentlige debatten. Det virker som det haster med å få brukt penger for å tilfredsstille NATOs 2-prosentmål.
FFI vil kunne spille en langt viktigere rolle enn i dag for å oppnå effektivisering og modernisering av Forsvaret. Mye handler om kompetanse og analyseevne, samt organisering og gjennomslagskraft. FFI må få et klarere og bredere mandat.
Norge har deltatt i NATO-operasjoner der motparten har vært utrustet med kalasjnikover, rakettkastere og hjemmelagede bomber. Nå må Forsvaret forberede seg på å møte en høyteknologisk motstander; med kjernevåpen, droner, hypersoniske missiler, rombaserte overvåknings- og kommunikasjonssystemer, autonome systemer, kunstig intelligens, avansert bioteknologi og langtrekkende atomdrevne missiler og torpedoer.
Innen enkelte områder må NATO ta høyde for å møte en teknologisk overlegen motstander. Sannsynligheten for bruk av kjernevåpen er høyere enn noen gang. Doomsday clock er 90 sekunder på midnatt. Forsvarskommisjonen anerkjenner disse utfordringene og uttrykker at teknologimestring er en av grunnbjelkene i landets forsvar.
Hvorfor nevnes ikke forskning og utvikling blant hovedpunktene i anbefalingene?
Jan Ivar Botnan
I betraktning av kommisjonenes fokus på teknologi er det oppsiktsvekkende at ingen av dem som signerte rapporten 3. mai 2023, har profesjonell bakgrunn innen militær teknologi eller vitenskap. Hvordan kan de gi presise anbefalinger ved bare å lytte til andre? Hvorfor satt ikke FFIs direktør i kommisjonen? Hvorfor nevnes ikke forskning og utvikling blant hovedpunktene i anbefalingene? Når Forsvarskommisjonen i tillegg uttrykker: «Inntrykket er likevel at forsknings- og utviklingsarbeidet i sektoren har et noe kortsiktig og reaktivt preg», er det åpenbart mye å ta tak i.
Når Tveito og Ruud i Khrono (2. oktober 2023) tar for seg forskningssamarbeid med sivil sektor, kan det høres besnærende, særlig som tema i festtaler. Samarbeid er bra!
Noen av oss har erfaring med å gjøre FFI til et forskningsinstitutt som betjener flere departementer og samarbeider med sivile forskningsmiljøer. På 90-tallet etablerte vi BAS-prosjektene som vurderte samfunnets sårbarheter, hvorav mange fortsatt består. Prosjektserien løper videre og vi har gjennomført en rekke prosjekter for ulike sivile sektorer. I tillegg satset vi på deltagelse i EUs rammeprogram, Horisont Europa, og hentet hjem prosjektfinansiering på mange millioner euro.
FFI ledet flere av prosjektene. Å lede store europeiske forskningsprosjekter var krevende, men det vanskeligste var å formidle resultatene til dem som skulle skape et tryggere samfunn. De manglet organisasjon og erfaring til å samspille med forskningsmiljøer, og FFI hadde skarpere fokus på forskningen enn formidlingen.
Når allikevel Forsvaret sliter på mange områder, må det være fordi FFIs betydelige kompetanse ikke kommer til nytte for Forsvarets organisasjon.
Jan Ivar Botnan
FFIs prosjektportefølje for Forsvaret i 2022 var på 1,1 milliarder kroner. FFI har en rekke dyktige medarbeidere innenfor de fleste forsvarsrelevante fagområder. Når allikevel Forsvaret sliter på mange områder, må det være fordi FFIs betydelige kompetanse ikke kommer til nytte for Forsvarets organisasjon. FFI utgir årlig Forsvarsanalysen som er en bred gjennomgang av situasjonen i Forsvaret, men det er en lang vei fra rapportens råd og anbefalinger til konkrete tiltak som gjør Forsvaret bedre.
En rekke prosjekter har operativt potensial, men de er ikke tilstrekkelig koordinert og rettet mot de viktigste utfordringene; Hvordan kan stridsvogner og artilleri overleve i et satellittovervåket stridsfelt med svermer av droner og KI-styrte missiler i luften? Hvordan føre strid i et radioaktivt forurenset område? Hvor sårbare er fartøyer overfor hypersoniske missiler? Hvilke kommando-, kontroll-, sensor- og informasjonssystemer kreves for at Forsvaret skal kunne gjennomføre koordinerte operasjoner på tvers av forsvarsgrenene, utnytte ny teknologi i alle domener og samhandle med våre nærmeste allierte, herunder Finland og Sverige?
Koordinert analyse av alle disse spørsmålene krever en ledelse som kan samle instituttet, avklare og gi klare og kraftfulle råd til Forsvaret i vanskelige saker. Det er ikke nok med administrativ koordinering. FFI må tilbake til røttene da FFI var et lite institutt for store problemer (Finn Lied) og lederen visste hva han ledet (Nils Holme). Dagens ledelse må ha dyp innsikt i Forsvarets oppgaver og kunne diskutere dem med politisk og militær ledelse. Vitenskapelige prestasjoner er ikke målet, bare virkemidler.
Tveito og Ruud bør bruke sine krefter på å gjøre FFI til det organet som kan gi gode og presise råd til Forsvaret i en ekstremt krevende tid. Det er et farlig sidespor å prioritere tettere faglig og organisatorisk samordning med sivil forskning. FFI er et bransjeinstitutt som ikke primært skal måles på publiseringer og siteringer, men på utviklingen av forsvarsevnen.