Vil ha eget «forskningsråd» for forsvar og sikkerhet

Bakteppet er Russlands invasjon av Ukraina.

«Verden har blitt et farligere sted siden 24. februar 2022 med krig i Europa, fornyet stormaktsrivalisering, et forsterket teknologikappløp og en økning i sammensatte trusler», skriver FFI-direktør Kenneth Ruud og styreleder Aslak Tveito i et debattinnlegg i Khrono.

Stater bruker i større grad ikke-militære maktmidler for å nå sine mål. Det er trusler mot energiforsyning, infrastruktur og cybertrusler.

Det trengs mer forskning og samarbeid for å forstå truslene, mener Forsvarets forskningsinstitutt. Det foreslår et nytt samarbeid på forsvars- og sikkerhetsforskning for å møte dette.

— I økende grad har man blitt bevisst på at mange sektorer sitter på informasjon, eller har behov for informasjon, som har betydning for nasjonal sikkerhet, sier Ruud til Khrono. 

Debatt ● Aslak Tveito og Kenneth Ruud

Nå trenger vi militært og sivilt forsknings­samarbeid

Gradert forskning 

Men her kommer Forskningsrådet, som fordeler over 10 milliarder forskningskroner årlig, til kort, skal vi tro FFI.

— Forskningsrådet finansierer i dag ikke gradert forskning. Det er det i stor bare forsvarssektoren som gjør, sier Ruud.

For ethvert forskningsmiljø kan ikke uten videre få tilgang til gradert informasjon. For eksempel må alle som jobber ved FFI kunne sikkerhetsklareres. 

I debattinnlegget skriver Ruud og Tveito at Forsvarets og totalforsvarets behov ikke faller naturlig inn under Forskningsrådets programportefølje.

«Forskningsrådet har i dag begrenset kjennskap til militære behov og brukere», skriver de. 

— Og mange aktuelle problemstillinger kan heller ikke behandles gjennom åpne utlysninger og konkurranser, slik Forskningsrådet opererer, sier Ruud til Khrono.

 Selv søker FFI ikke så mye på utlysninger fra Forskningsrådet. Rundt 93 prosent av finansieringen deres kommer fra forsvarssektoren.

Ny arena

Toppsjefen og styrelederen i FFI forslår konkret en «egen tverrsektoriell ny arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling».

Her kan departementer og etater som har behov for kunnskap på dette området delta. De foreslår egne porteføljestyrer med ansvar for sine tematiske områder, akkurat som Forskningsrådet har.

— Et forskningsråd for forsvars- og sikkerhetssektoren, altså?

—Ja, det kan absolutt tolkes dit, sier Ruud.

Men med en viktig forskjell: 

— Når du jobber med gradert forskning, kan du ikke ha åpne konkurranser på samme måte, sier han, med henvisning til at de som deltar må kunne håndtere gradert informasjon.

— Hvilke andre forskningsinstitusjoner kunne inngått i et sånt samarbeid?

— Jeg har ikke oversikt over hvilke som er klarert for gradert arbeid. Men for eksempel vår nabo IFE (Institutt for energiteknikk) vil jeg tror vil kunne gjøre dette. Og litt avhengig av hvor stor den arenaen blir, er det mulig å gjøre tilpasninger så man kan komme inn på den arenaen.

Han sier at også Forsvarets høgskole kan håndtere gradert informasjon, og tror dette for eksempel også gjelder Meteorologisk institutt og Polarinstituttet. 

Noe for Helsedepartementet? 

Han ser for seg at et begrenset antall forskningsinstitusjoner blir med innledningsvis, men at antallet kan øke etter hvert.

— Hva er fordelene med å gjøre det på denne måten?

— For oss er det delvis at det er andre sektorer hvor vår kompetanse kan være nyttig. Men så er det også en styrke for forsvarssektoren at andre aktører som er gode på temaer og teknologier som er viktige for Forsvaret også kan delta.

Ruud sier at midler som forsvarssektoren i dag bruker på forskning- og utvikling, kan fordeles gjennom en slik arena. Og andre departementer kan bidra med penger:

— Justis og olje- og energi er opplagte områder. Og sikkert også Kommunal- og distriktsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. De er alle departementer som har kritiske funksjoner for nasjonal sikkerhet sier Ruud. 

Et eksempel på et forskningsprosjekt, kunne vært å undersøke hvordan sørge for at Norge, i en kritisk situasjon, har tilstrekkelig energiberedskap. Eller hvilken teknologi som kan beskytte IKT- eller kommunikasjons­infrastruktur i Norge, sier Ruud. 

FFI har foreslått en slik arena overfor Forsvarsdepartementet i sitt innspill til Langtidsplan for forsvarssektoren.

— Ønsker dialog

FFI-toppene får ikke umiddelbar støtte i Norges forskningsråd. Administrerende direktør Mari Sundli Tveit påpeker at mange av utlysningene deres er rettet mot tverrfaglige og tverrsektorielle prosjekter.

— Kravene til sikker håndtering av sensitiv og gradert informasjon vil kunne være større i prosjekter der militære og sivile forhold sees i sammenheng. Forskningsrådet vil gjerne ha en dialog med FFI for å diskutere hvordan vi kan jobbe med våre prosesser og utlysninger så vi kan utvikle kunnskapen vi trenger, og samtidig ivareta de svært høye kravene til sensitiv og gradert informasjon, sier hun.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet, som har det politiske ansvaret for Forskningsrådet, sier at problemstillingen ikke er ukjent for dem.

— Tveito og Ruud peker på viktige problemstillinger som også vi har på dagsordenen. Det er ingen tvil om at vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, der vi trenger å tenke tverrsektorielt på en ny måte. Jeg setter pris på initiativet fra Forsvarets forskningsinstitutt og ser fram til å diskutere disse spørsmålene videre, sier Hoel.

Støtter forslaget

Utenriks- og forsvarspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Christian Tybring-Gjedde, minner om at Frp la inn 200 millioner kroner i sitt reviderte statsbudsjett for 2023, til et forskningsfond likt det FFI skisserer.

— Forskning og utvikling blir stadig viktigere for å sikre at Forsvaret har de rette kapasiteter og kapabiliteter. Vi vil derfor styrke Forsvarets forskningsinstitutt og sikre fremtidig aktivitet gjennom avsetning til et forskningsfond. Fondet skal være til disposisjon over flere år, skriver Tybring-Gjedde i en e-post til Khrono.