Prorektor Margareth Hagen og viserektor Robert Bjerknes ved Universitetet i Bergen kommer med sine synspunkter rundt virkemiddelgjennomgangen. Foto: Dag Hellesund
Prorektor Margareth Hagen og viserektor Robert Bjerknes ved Universitetet i Bergen kommer med sine synspunkter rundt virkemiddelgjennomgangen. Foto: Dag Hellesund

Forskningsrådet må få hovedansvaret for Horisont Europa

Horisont Europa. Deloitte foreslår en deling av forvaltningsansvaret mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Det mener vi er en dårlig idé.

Publisert Oppdatert

Den 1. januar 2021 går startskuddet for EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon. Horisont Europa har et planlagt totalbudsjett på 94 milliarder euro som skal deles ut til banebrytende forsknings- og innovasjonsprosjekt i tøff konkurranse.

For forskningen ved Universitetet i Bergen er EUs rammeprogram helt vesentlig. Derfor trenger vi gode tilretteleggere som kjenner oss og kjernevirksomheten vår godt.

Banebrytende innovasjon kan kun lykkes gjennom banebrytende forskning. Derfor mener vi at det er Norges forskningsråd som har de beste forutsetningene for å ha hovedansvaret for Horisont Europa.

Margareth Hagen og Robert Bjerknes

Horisont Europa består av tre grunnpilarer: 1) Fremragende vitenskap, 2) Globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft og 3) Innovativt Europa. I Norge er det for tiden en pågående debatt om hvem som skal ha forvaltningsansvaret for norsk oppfølging av programmet og de ulike pilarene.

Konsulentselskapet Deloitte, som i 2019 gjennomførte en områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparat, foreslår en deling av forvaltningsansvaret mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Det mener vi er en dårlig idé.

Forskning og innovasjon henger tett sammen. Halvparten av de 10 milliardene Forskningsrådet årlig deler ut, investeres i næringsrettet forskning, altså med innovasjon som mål. Banebrytende innovasjon kan kun lykkes gjennom banebrytende forskning.

Derfor mener vi at det er Norges forskningsråd som har de beste forutsetningene for å ha hovedansvaret med å forvalte og legge til rette for den norske oppfølgingen og koordineringen av Horisont Europa. Innovasjon Norge har ansvar for nasjonal støtte for skalering av bedrifter og har derfor en helt naturlig rolle i å følge opp elementer av pilar 3, f.eks. viktige deler av European Innovation Council.

Hovedmålsettingene til EU er å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser – og investeringene i forskning og innovasjon gjøres for å oppnå dette. De siste årene har det gått mer og mer opp for Europakommisjonen og EUs medlemsland at mye av den eksellente forskningen som betales med offentlige midler i Europa, ikke kapitaliseres på. Mange smarte løsninger, mange nye metoder og måter å gjøre ting på, ser aldri dagens lys, da akademia, næringslivet og offentlig sektor ikke kobles godt nok sammen. Universitetet i Bergen ønsker å styrke vår rolle i et slikt bedre koblet økosystem for innovasjon.

Deloitte-rapportens konklusjon om å skille forskningsdrevet innovasjon og forretningsdrevet innovasjon er uheldig dersom det forstås som to uavhengige prosesser. Det bidrar til å bygge siloer, og gir en sterk atskillelse mellom den forskningsdrevne og forretningsdrevne innovasjonen. Dette skillet synes konstruert, og det finnes flere elementer av forretningsdrevet innovasjon i forskningsdrevet innovasjon og viseversa.

Den pågående virkemiddelgjennomgangen må ende opp i klar arbeidsdeling mellom aktørene, men det betyr også at Forskningsrådet og Innovasjon Norge må samarbeide godt på de alle felt der de har komplementært ansvar og kompetanse. Dette blir særlig avgjørende i arbeidet med Horisont Europa.

I vår sektor arbeider vi tett sammen med Forskningsrådet som har solid kompetanse innen både forskning og innovasjon, i tillegg til faglig dybdekompetanse innen ulike fag, tema og sektorer. Mens Innovasjon Norge i stor grad tilbyr støtte til bedriftsetableringer generelt, markedsanalyser og lån for blant annet skalering, støtter Forskningsrådet den samlede bredden av forskning og utvikling.

Ved Universitetet i Bergen retter vi vårt innovasjonsarbeid mot hele spekteret av produkt- og prosessinnovasjon i et samarbeid med næringslivet og offentlig sektor. Våre forskningsmiljøer og forskere har over tid etablert et godt og produktivt samarbeid med Forskningsrådet, og har derfor stor tillit til dem. I flere av fagmiljøene arbeides det videre systematisk med å legge til rette for innovasjon som dyrker de radikalt nye ideene. Å se forsknings- og innovasjonsarbeidet i sammenheng, gjennom Forskningsrådet, vil lette dette arbeidet.

Forskningsrådet har gjennom år koblet forskning og innovasjon. De har spilt en avgjørende rolle når norske forskningsmiljø har klart å øke returandelen fra EU til 2,2 prosent i 2019. Norge har altså nådd 2%. Det er 10 prosent over målet til regjeringen. For Universitetet i Bergen er det viktig å ha solide støttepartnere som har de rette forutsetningene for å bringe hele bredden av våre beste kompetansemiljø og deres samarbeidspartnere i næringsliv og offentlig sektor inn på den europeiske arena.

Derfor ønsker vi ikke omlegging i virkemiddelapparatet og Forskningsrådet bør etter vår mening få hovedansvaret for Horisont Europa.