nedbemanning

Slik er kuttforslagene i Forskningsrådet

Forskningsrådets ledelse vil tilby ansatte sluttpakker med inntil 12 måneders lønn. Opptil 100 årsverk skal bort.

— Prosessen innebærer betydelig økt risiko for våre leveranser og arbeidsmiljøet, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet. Her fra 2020, da hun var politikkdirektør i NHO.
— Prosessen innebærer betydelig økt risiko for våre leveranser og arbeidsmiljøet, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet. Her fra 2020, da hun var politikkdirektør i NHO.
Publisert Oppdatert

Forskningsrådet planlegger omfattende kutt. De fikk en reduksjon på 62,8 millioner kroner i bevilgninger til drift over statsbudsjettet. Det må blant annet kutte 80—100 årsverk, som tilsvarer rundt hver femte stilling.

— Fremover skal vi levere på samfunnsoppdraget med mindre ressurser og færre folk. Da må vi jobbe annerledes. Det har vi planlagt for. Prosessen innebærer allikevel betydelig økt risiko for våre leveranser og arbeidsmiljøet, særlig kort sikt, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i en skriftlig kommentar til Khrono.

Dette er altså kutt til drift av selve Forskningsrådet, og ikke i bevilgningene til forskningsprosjekter.

På torsdag skal Forskningsrådets styre vedta virksomhetsbudsjettet og en plan for nedbemanning. I forslaget har administrerende direktør Mari Sundli Tveit blant annet foreslått disse kuttene:

Søknadsbehandling og prosjektoppfølging

En viktig del av Forskningsrådets jobb er å behandle søknader om forskningsmidler og å følge opp forskningsprosjekter. Forslaget er å kutte 34 årsverk her. Dette skal gjøres ved å «forenkle og effektivisere utlysnings- og søknadsbehandlingsprosessen». Dette omfatter også «nye måter å gjennomføre søknadsbehandlingen på», inkludert tiltak for å nå målet om 25 prosent tilslag for søknader om Fripro-midler (fri prosjektstøtte).

Statsråd Ola Borten Moe har som kjent sagt til Forskningsrådet at han forventer at innvilgelsesprosenten på forskningssøknader skal opp på rundt 25 prosent. Khrono har omtalt noen av forslagene som er på bordet, blant annet karantene for søkere som får en dårlig vurdering, fjerning av søknadsfristene og innføring av en totrinns søkeprosess.

Om oppfølging av prosjekter står det: «Det vil også legges om til en mer risikobasert oppfølging av aktive prosjekter og bruk av stikkprøvekontroller.»

Forenkle rådgivningen

Et annet sparetiltak er å «endre og forenkle rådgivningen». Forskningsrådet gir råd til myndighetene i spørsmål om forskning og innovasjon. De leverer eksempel evalueringer av fag og institusjoner, nøkkeltall for forskningsinstitutter og den årlige indikatorrapporten med nøkkeltall om norsk forskning. Her foreslår Mari Sundli Tveit å kutte 14 årsverk.

Forskningsrådet skal blant annet levere færre analyser og kunnskapsgrunnlag. De skal ikke lage noen nye egeninitierte evalueringer. Og dessuten «færre leveranser på ad-hoc bestillinger fra departementene og konsentrere fagdialogen rundt forberedelse og innsalg av konkrete budsjettforslag.»

Noe som har møtt motstand internt, er et forslag om at Forskningsrådet skal slutte med midtveisevalueringer for sentrene de finansierer. I dag kan Forskningsrådet for eksempel trekke finansieringen for et Senter for fremragende forskning etter fem år hvis det får en dårlig midtveisevaluering. Men det har aldri skjedd.

Endre dialogvirksomheten

Innenfor dialogvirksomheten, som er arrangementer, møteplasser og annen dialog med forskningsmiljøene og allmennheten, foreslås det å kutte 12 årsverk.

«Vi reduserer kostnader med 9 mill. kroner og årsverkskapasitet med 12 ved å standardisere visuell profil, effektivisere nettsider, tar i bruk CRM, endre befolkningsaktiviteter og resette hele dialogporteføljen», heter det i forslaget.

Eksempler på befolkningsaktiviteter er arrangementer som Forskningsdagene og Nysgjerrigper. CRM er et digitalt system for å håndtere brukerne til Forskningsrådet.

Khrono har tidligere omtalt Forskningsrådets nye visuelle profil, som de mener vil gi dem innsparinger på tre millioner kroner i året.

Og dessuten skal dialogvirksomheten få en «mer sentral styring og koordinering og med mer digitalt innhold og formidling».

Leier ut lokaler og sparer penger på møbler

Tillitsvalgt Lillian Margrethe Baltzrud i Forskerforbundet sier det vanskelig å si hvordan Forsknings-Norge vil merke kuttene i 2023, siden man fortsatt ikke vet akkurat hvor de kommer.

— De vil merke at det plutselig er mange færre årsverk, men vi vet ikke hvor hullene kommer. Det kan være vi må utsette søknadsfrister, at det tar lengre tid å gjennomføre søknadsbehandlingen. På kort sikt er det nok det søknadsmiljøene vil merke, sier hun, men legger til:

— Samtidig kommer vi nok til å strekke oss langt for å i størst mulig grad skjerme aktivitetene våre knyttet til utlysning av midler og søknadsbehandling.

Hun kaller det en «skrivebordsøvelse» å fordele stillingskuttene slik det er gjort på i forslaget.

— Veldig mange i Forskningsrådet har kompetanse på mye forskjellig. Jeg har for eksempel veldig mye rådgivning i min stilling, men også en del rådgivning, en del dialog og noe søknadsbehandling, sier hun.

Om mange søker sluttpakke vil man få huller i organisasjonen som på ingen måte matcher det som er skissert i kuttforslaget, sier hun.

— Dermed vil organisasjonen måtte omfordele mange dem som er igjen på de arbeidsoppgavene som skal løses, sier hun.

Færre eksperter i panelene

Andre forslag er blant annet at det skal være færre eksperter i panelene som vurderer forskningssøknader. Forslaget er å kutte sju millioner (av rundt 30) til dette.

Det skal også gå an å spare fire millioner kroner på at styremøter og porteføljestyremøter gjennomføres digitalt.

Et kutt på 25 millioner kroner innenfor IT-drift og forvaltning er foreslått, men noe av dette må tilbakeføres i 2024, står det.

Videre foreslår direktøren kutt på opplæringstiltak, arrangementer, reiser og «diverse driftskostnader» som møbler og rekvisita, med mer. Og de vil tjene rundt fem millioner kroner på fremleie av lokalene sine, og har i tillegg lagt ut en større del av lokalene sine på markedet.

Forskningsrådet må egentlig spare mer enn kuttet på 62,8 milloner i statsbudsjettet. De opplyser at de har hatt en realnedgang i virksomhetsbudsjettet tilsvarende 170 mill. kroner i perioden 2017-2022, hvorav 40 mill. kroner inneværende år. Kombinasjonene av samlet reduksjon i inntekt og generell økning i kostnader gjør at det samlede kuttet blir større enn engangskuttet for 2023, opplyser de.

Styrt nedbemanning

Alle de rundt 460 ansatte får mulighet til å søke om sluttpakker, men det er ikke gitt at alle vil få den innvilget. Forskningsrådet anslår at de vil bruke mellom 30—60 millioner kroner på sluttpakker. Det store intervallet skyldes at de er «usikre på hvor mange ansatte og i hvilken kategori som vil takke ja til sluttpakker».

Hvis antall ansatte som får innvilget sluttpakke blir lavere enn 100, må Forskningsrådet gjennomføre styrt nedbemanning, skriver de. Risikoen for dette er «moderat», ifølge en tabell i sakspapirene.

I den samme tabellen vurderes det som «høy» risiko for at det oppstår vansker med å beholde kritisk kompetanse. Konsekvensen av det kan bli «for lav produksjon og redusert kvalitet på leveranser inkludert etterlevelse av lovpålagt krav og regler», ifølge sakspapirene.

Dessuten vurderes risikoen for økt belastning på medarbeidere etter nedbemanning som «høy». Konsekvensene kan bli dårlig arbeidsmiljø og økt sykefravær, står det.

Her er forslagene til sluttpakker

Tirsdag fikk de ansatte vite om forslagene til sluttpakker, som styret skal ta stilling til. Forslagene ser slik ut:

  • Ansatte med mer enn ti års ansiennitet. Sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, seks måneders oppsigelsestid og karriereveiledning i inntil seks måneder. I denne gruppen er det 237 personer.
  • Fem til ti års ansiennitet: Sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, tre måneders oppsigelsestid og karriereveiledning i inntil tre måneder. I denne gruppen er det 92 ansatte.
  • To til fem års ansiennitet: Sluttvederlag tilsvarende tre månedslønner, tre måneders oppsigelsestid og karriereveiledning i inntil tre måneder. Dette gjelder 62 ansatte.
  • Inntil to års ansiennitet: Sluttvederlag tilsvarende tre månedslønner, tre måneders oppsigelsestid og karriereveiledning i inntil en måned. Dette gjelder 73 ansatte.

Alle får fritak fra arbeidsplikt i oppsigelsestiden. Det betyr at for eksempel en person med mer enn ti års ansiennitet, får en sluttpakke tilsvarende 12 månedslønner.

— Tror du man kommer i mål med sluttpakkene?

— Jeg er avventende positiv. Jeg håper jo man slipper styrt nedbemanning i etterkant, sier tillitsvalgt Lillian Margrethe Baltzrud i Forskerforbundet, og fortsetter:

— Men jeg blir nok overrasket om vi får 100 søknader om sluttpakke. Men det kan skje.

Sluttpakker i to runder

På spørsmål om hvor fornøyd hun er med innretningen på pakkene, sier hun:

— Etter det jeg skjønner er disse løsningene i tråd med lignende pakketilbud, men fagforeningene har hatt innsigelser mot innretningen på de to laveste kategoriene.

Hun synes sluttpakkene for de to gruppene med lengst ansiennitet er ganske gode, men tror de færreste med under to års ansiennitet på kommer til å ta sluttpakke.

De ansatte ble informert om forslaget til sparetiltak og sluttpakker tirsdag. Det legges opp til at søknadsfristen blir i omganger. En før jul, så de som ønsker det skal få en avklaring før juleferien, og en på nyåret for de som trenger mer tid. Det betyr at det litt ute i januar vil være klart hvor mange som tar sluttpakker og om det blir styrt nedbemanning.

Powered by Labrador CMS