Debatt ● Mari Elken

Forskningens relevans bør ikke vurderes administrativt

Forskningsrådet bør være åpnere om hvordan de vurderer søknaders relevans. Det holder ikke å gjemme svaret i interne retningslinjer og administrativ saksbehandling.

Portrett av Mari Elken
— Som en som tidligere har søkt, og har tenkt å søke framtidige tematiske utlysninger, er Forskningsrådets relevansvurdering ganske mystisk, skriver forfatteren.
Mari Elken
Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk Mari Elken
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I de siste ukene har det oppstått en debatt i Khrono om Forskningsrådets vurderinger av relevans. Pernille Rieker var den som i denne omgangen startet debatten om hvordan tematiske føringer gjenspeiles i Forskningsrådets tildelinger, etterfulgt av Lovise Aalens oppfordring om å sikre godt samsvar mellom fagpanelenes vurdering av samfunnseffekter og den administrative vurderingen av relevans. 

I sitt tilsvar skriver Forskningsrådet: «Relevansvurderingen er gjøres av saksbehandlere i Forskningsrådet, og her sørger vi for at de søknadene som innstilles av fagekspertene svarer tematisk på kravene som stilles i utlysningsteksten.» 

Men hvordan vurderer saksbehandlere relevans?

Som en som tidligere har søkt, og har tenkt å søke framtidige tematiske utlysninger, er denne relevansvurderingen fortsatt ganske mystisk. Dette gjelder ikke minst når jeg ser på de ulike tilbakemeldingene som jeg selv, eller andre jeg kjenner, har fått på relevans-beskrivelser. De fleste har fått ganske gode karakterer, men hva som skiller de beste karakterene fra de nest beste er ikke like klart.

Vurderingen er grunnlag for en karakter som kan bli utslagsgivende for hvilke søknader som innvilges, særlig når valget står mellom flere veldig gode søknader. Da bør Forskningsrådet gjøre det helt klart hva som ligger i denne vurderingen.

I de senere årene har Forskningsrådets maler for både selve søknadsteksten, CV-er og annet blitt mer detaljerte. Det er sikkert flere meninger om den saken, men selv synes jeg at det er en nyttig huskeliste for å dekke alle kriteriene som søknaden skal vurderes på. Det virker dessuten som at tilbakemeldingene har blitt mer detaljerte. Som søker opplever jeg dette som mer gjennomsiktig.

Men gjennomsiktigheten stopper når man prøver å forstå hvordan relevansvurderingen gjennomføres. Hvis jeg laster ned malen for relevansvurdering, er nemlig informasjonen ganske sparsom. Det står bare at søkeren i et vedlegg på én side skal «describe how and why the proposed project is relevant to the thematic priorities as described under the topic in the call for proposals».

Det kan hende jeg er dårlig på å lete, men jeg har ikke funnet noe spor av disse retningslinjene og hva som skal til for å få en god vurdering.

Mari Elken

Det finnes informasjon om behandlingsprosedyre på NFR sine sider. Der står det tre avsnitt om hvordan relevans vurderes. Vi kan lese at relevansvurdering gjennomføres kun for søknader med karakteren 5 eller høyere på alle kriterier fra fagpanelene. I tillegg står det at formålet er å vurdere søknader som svarer til prioriteringene i utlysningene. Det man da også vet, er at dette vurderes av saksbehandlere.

Men hva som ligger til grunn for vurderingen er fortsatt uklart. Det står at: «Vi benytter primært vedlegget Relevance to the topic, men ved behov kan også søknaden, prosjektbeskrivelsen og panelets vurdering av søknaden være grunnlag for vurderingen. Vi har interne retningslinjer for relevansvurdering av Forskerprosjekt.» 

Det kan hende jeg er dårlig på å lete, men jeg har ikke funnet noe spor av disse retningslinjene og hva som skal til for å få en god vurdering. Dermed aner jeg heller ikke hva som forventes. Så hvordan vurderes det egentlig? Substans? Tekstlikhet? Ordbruk? Noe annet?

Her ligger det også et helt prinsipielt spørsmål om hvorvidt slik relevansvurdering kan og burde gjøres av saksbehandlere. Selv om jeg er sikker på at Forskningsrådet har mange kompetente saksbehandlere, er de ikke fageksperter. Er det ikke et høyst faglig spørsmål hvorvidt et foreslått forskningsprosjekt kan bidra meningsfullt til kunnskapsutvikling på spesifikke temaområder eller samfunnsutfordringer? 

Det er tross alt substansen i innholdet som burde være essensen i denne vurderingen. Og hvis det er substans som skal vurderes, blir en slik vurdering nødvendigvis en del av den helhetlige faglige vurderingen av søknaden — både med hensyn til kvalitet og relevans.

mari elken forskningsrådet debatt meninger relevans universitetet i oslo
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS