Debatt
Forskningen må bli budsjettvinner
Når regjeringens budsjettkonferanse starter på mandag, må forskningen prioriteres.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Neste uke avholder regjeringen sin budsjettkonferanse, hvor hovedlinjene for neste statsbudsjett avgjøres. Statsminister Erna Solberg, finansminister Jan Tore Sanner og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim er blant dem som skal diskutere hva det er aller viktigst å prioritere i 2021.
Svaret bør være kunnskap.
Norge står foran en betydelig omstilling. I årene foran oss skal vi bevege oss mot nullutslipp av klimagasser, og finne nye næringsveier som kan gi oss varige arbeidsplasser og inntekter etter oljen. Vi må forberede oss på globale helseutfordringer som virusutbrudd og antibiotikaresistens. Og vi skal finne nye måter å organisere velferdsstaten på, i møte med en aldrende befolkning.
Samfunnsutfordringene vi står overfor, tilsier at vi bruker en større andel av samfunnets ressurser på forskning og kunnskapsutvikling. Men i fjor gikk pengebruken i motsatt retning.
For mens statsbudsjettet for 2020 som helhet hadde en realvekst på 0,8 prosent, hadde de samlede forskningsbevilgningene en reell nedgang på 0,9 prosent.
Med andre ord: Mens pengebruken gikk opp, gikk forskningsbevilgningene ned.
Veksten i bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren var på 0,5 prosent, slik at UH-sektoren for andre år på rad hadde lavere vekst enn budsjettet som helhet. Andelen av BNP til forskning og innovasjon har falt fra 1,09 prosent i 2017 til 1,03 prosent i dag. For sjette år på rad måtte universitetene og høyskolene tåle en runde med flate ostehøvelkutt, og de samlede «effektiviseringskuttene» er nå oppe i nærmere 1,3 milliarder kroner.
Denne utviklingen kan ikke fortsette. Utgangspunktet må være at bevilgninger til utdanning og forskning ikke er en utgiftspost, men nødvendige investeringer for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Universitetene, høyskolene og de andre forskningsinstitusjonene må gis økonomisk handlingsrom til å styrke sin forskningsaktivitet. Ostehøvelkuttene må stanses, slik at viktige støttefunksjoner for forskning og undervisning ikke svekkes.
Samtidig må det gjennomføres tiltak for å gjøre forskerkarrieren mer forutsigbar og attraktiv. En god start ville være å legge frem en Forskermelding, som kunne gitt et bredere kunnskapsgrunnlag og fremmet nye tiltak for å bedre rekrutteringen til forskeryrket.
Kunnskap er fremtidens olje, var budskapet i Erna Solbergs første nyttårstale. Den setningen bør være utgangspunktet når regjeringen diskuterer budsjettprioriteringer den neste uken.
